VM-kvalifisering – Veien til Mexico 1986

Jeg forsyner meg like gjerne av den lekre konfekteska som ligger på bordet foran oss, og tar for meg det første av to playoffpartier mellom disse beneluxrivalene. Constant Vanden Stock-stadionet er kompakt og intimt, og gir oss den optimale ramma foran det alle regner med blir en heftig duell. Både Belgia og Nederland har på dette tidspunktet en fin miks av ungt og erfarent, og hjemmelagets utgangspunkt er å skaffe seg et lite fortrinn før de reiser for å spille returmatch i heksegryta i Rotterdam. Den skal ikke avvikles før fem uker senere, så forhåpentlig er en spiller som Enzo Scifo på plass igjen når det stundes dithen.

Det er begivenhetsrikt allerede fra første stavtak, og det er nederlenderne som går rett i angrep og skaffer seg corner fra høyre når van Basten, som denne gang virker mer voksen i bevegelsesmønsteret sitt og dessuten mer involvert enn hva vi så av ham i kvalikens gruppespill, drar seg innover fra sitt utgangspunkt litt bredt mot høyre og fyrer av med venstra si via Franky Van Der Elst og over. Drøyt tre minutter ut kommer den første og virkelig store kontroversen når den italienske dommeren velger å vise ut gjestespiss Kieft for slag mot Belgias Vercauteren. En situasjon i midtsirkelen ser hjemmelagets venstrekant ta kontroll på ballen for å slå et hurtig frispark, noe Kieft hindrer ham i, og vi ser videre sistnevnte dele ut noe som kan se ut som et slag i haka på belgieren. For ettertiden vet vi at Vercauteren har sagt seg "flau" over involveringen i denne episoden, så det kan tyde på at slaget kanskje ikke treffer. Uansett er det håpløst av Wim Kieft å gi dommeren en anledning til å vise ham ut allerede i det fjerde spilleminuttet.

Belgia stiller uten tvil i 4-4-2:

.................................1. Jean-Marie Pfaff
...............................4. Franky Van Der Elst
2. Éric Gerets - 3. Georges Grün - 5. Michel Renquin
8. Leo Van Der Elst - 11. Jan Ceulemans (k) - 7. René Vandereycken - 6. Franky Vercauteren
...............10. Nico Claesen - 9. Erwin Vandenbergh

De tre utenlandsproffene Pfaff, Gerets og Renquin er, i tillegg til drevne Vandereycken, de eldste og mest rutinerte skikkelsene. Gerets hører jo til daglig hjemme i Nederland, der han er nøkkelspiller i PSV Eindhoven, og således er lagkamerat med tre av nederlenderne. Club Brugges Van Der Elst har virkelig gjort god hevd på liberoposisjonen i dette laget, og spiller med autoritet bak den bevegelige og initiativrike stopperen Grün, som mer enn gjerne igangsetter og bidrar med transport inn på nederlandsk halvdel. Vi ser, som ventet, Vandereycken legge seg noe dypt sentralt på midten, og han slår flotte, vinklede pasninger ut i korridorene, der de to spissene konstant jager. Vi ser nok mer av Claesen enn en noe anonym Vandenbergh. Sistnevnte må jeg innrømme nok har skuffet litt kvaliken sett under ett. Jeg hadde håpet på mer tilstedeværelse derfra. Claesen er en ung opportunist. Begge spiller de med markører: Claesen forsøker å riste av seg van Tiggelen, mens det er sluggeren Spelbos som ser til Vandenbergh, som her jo er én av fire belgiere som virkelig er på hjemmebane (Anderlecht-spillere). Ceulemans er den offensive i tospannet sentralt på den belgiske midtbanen, mens den relative nykommeren i dette mannskapet, Leo Van Der Elst, holder rikelig med bredde ute på midtbanens høyreflanke, noe vi som ventet også ser fra Vercauteren motsatt. Det er et meget solid kollektiv Guy Thys har montert, og hjemme vant de alle sine tre gruppespillkamper med en samlet målscore på 7-1. Det er ikke mye de slipper til bakover her på eget gress.

Som naturlig er når gjestene så tidlig blir redusert til ti mann er det hjemmelaget som tar kontrollen over det som skjer utpå matta. De er virkelig inspirert, og vi ser de er nær å ta ledelsen når Vercauteren, som er over på høyresiden etter en dødball, får slått inn på hodet til den stupende Ceulemans, hvis heading så vidt går til side for mål. Vi hører kommentator fortelle oss at Rijkaard vokter den belgiske kapteinen slik han hadde holdt Tibor Nyilasi i tømmene i Budapest. Ajax' 23-åring begynner å bli en ordentlig ruvende landslagsskikkelse, og han gjør her sin 15. landskamp.

Gjestene har lite å by på i form av kontrollert angrepsspill, men det er da heller ikke prioriteringen deres i denne heksegryta med én mann mindre og med returdyst hjemme å se fram til. Her er målet naturligvis å holde så tett som mulig bakover, og håpe at man kanskje får med seg et uavgjortresultat eller i verste fall et knepent nederlag. Den tidvis livlige de Wit setter i gang en kontring hvor Gullit ender med å sende i vei et skudd Pfaff overhode ikke har noen problemer med å holde.

Leo Beenhakker har satt opp laget i noe jeg tolker som 5-2-3, trolig med et ønske om å kjøre kvikke overganger når muligheten byr seg. Dette er slik jeg ser dem fra start av, men så vet vi jo nå at Kieft snart skal stikke kjepper i hjulene for trenerens opprinnelige planer:

...........................................................1. Hans van Breukelen
...........................................................4. Michel van de Korput
2. Ben Wijnstekers (k) - 5. Ronald Spelbos - 6. Frank Rijkaard - 3. Adri van Tiggelen
........................................7. Ruud Gullit - 8. Willy van de Kerkhof
.................9. Marco van Basten - 10. Wim Kieft - 11. Rob de Wit

Den store overgangen i nederlandsk fotball sommeren '85 hadde vært Ruud Gullits transfer fra Feyenoord til pengemaskinen PSV. Her ser vi ham endelig tilbake i landslagsvarmen igjen etter skade, og han spiller som den ene av to på midten slik jeg ser det. Han orienterer seg noe mot høyre, og er, ikke uventet, et klart større offensivt aktivum enn midtbanekollega van de Kerkhof, hvis hovedoppgave virker å være og ha tilsyn med klubbkollega Gerets og hans framstøt fra den belgiske høyrebacken. Vi ser igjen van de Korput som den fri mannen sentralt i backlinja deres, der altså van Tiggelen og Spelbos ser til hver sin belgiske spiss, henholdsvis Claesen og Vandenbergh. Rijkaard er opptatt av å stanse belgiernes kaptein Ceulemans i størst mulig grad, men samtidig ser vi ham trekke opp i midtbaneleddet når gjestene bygger opp. Det går imidlertid raskt i lengderetningen når nederlenderne ønsker seg framover, og når Kieft er ute ser vi van Basten og de Wit trekke bredt mot hver sin kant, slik den originale tanken uansett var, men nå uten en midtspiss mellom seg.

Etter 20 minutters spill tar Belgia ledelsen, og det er øyeblikkets trolig mest forhatte mann i Nederland, Vercauteren, som får anledning til å klinke av gårde et skudd med den eminente venstrefoten sin der han drar seg innover fra en utgangsposisjon litt til høyre for 16-meteren. Det er vel van de Kerkhof som ikke akkurat gjør en helhjertet innsats i å forsøke og følge ham, og resultatet er ei presis avslutning nede ved venstre stolperot, heller utakbart for van Breukelen. På dette tidspunktet er det tungt å havne bakpå for gjestene, vel vitende om at det gjenstår 70 minutter av matchen og de er én mann i manko. Vertskapet piskes opp og fram av et lydhørt og entusiastisk publikum. 1-0 er en smaksstart for De røde djevlene.

Det er Belgia som styrer og steller det meste av omgangen. Vandereycken får hjelp av både libero Van Der Elst og stopper Grün i oppbyggingsfasen sentralt på midten, og én manns overvekt tillater Ceulemans å foreta en del av disse løpene sine inn i dypet. De er tunge når de valser framover, belgierne, men Nederland står også godt defensivt, slik at det ikke er all verden van Breukelen må i aksjon for. Den største muligheten til å øke kommer etter 34 minutter, når Grün plutselig får en sjanse til å avslutte med kun målvakta mellom seg og nettet. Litt til høyre for mål, og med van Breukelen i møte, feier forsvareren ballen over. Han hadde ryggsekken på, og vi kan si at det var en litt typisk manøver i et stresset avslutningsøyeblikk for en stopper. De siste fem minuttene forsøker både Vandereycken seg med et langskudd og Gerets seg på en avslutning fra skrått hold. Nederland har forsøk over fra både de Wit og Gullit, samt en fin helvolley til side for mål fra Wijnstekers. Ellers får Franky Van Der Elst gult for å ha rugbytacklet nettopp Gullit ute til venstre for egen 16-meter.

1-0 til pause er et ypperlig utgangspunkt for belgierne, som kan gå kontrollert til verks igjen etter pause. De behøver naturligvis ikke kaste alt framover i jakt på ei ny scoring, og viktig er det selvsagt også å unngå at nederlenderne får med seg ei viktig bortescoring.

2161 - Vercauteren ligger nede etter det påståtte slaget fra Kieft. Vi ser jo den nederlandske spissen gjøre en svingbevegelse, men hvorvidt han faktisk treffer er vanskelig å avgjøre. For ettertiden vet vi at Vercauteren skal si seg flau for sin rolle i opptrinnet, noe som helt klart virker som en innrømmelse i forhold til at han aldri ble truffet. For dommeren er imidlertid intensjon tilstrekkelig. Kieft var ene og alene skyld i det røde kortet
2163 - Kieft føler seg neppe spesielt kul der han går av matta vel vitende om at han etterlater lagkameratene, og resten av de fotballinteresserte nederlenderne, i en vrien situasjon
2165 - Beenhakker har også noen velvalgte gloser å komme med i forbindelse med rødkortsituasjonen
2168 - PSV-kompisene van de Kerkhof og Gerets
2171 - Ceulemans header utenfor mens Rijkaard ligger som et frimerke over ham. Dommer, da, dommer!! Ok, straffespark ville vært drøyt
2177 - van Basten og Renquin traff på hverandre rett som det var
2186 - et suss på kinnet fra Renquin til målgjører Vercauteren
2187 - ...og det var fra dette holdet han overlistet van Breukelen for 1-0
2197 - slik lå Rijkaard tett på den belgiske Nyilasi omgangen gjennom
2200 - Grün avslutter som en forsvarer når han får sjansen til å øke ledelsen elleve minutter før pause
2215 - målscoreren er på vei inn til et pappkrus med XL-1 i pausen

mikemodano skrev:

Uansett er det håpløst av Wim Kieft å gi dommeren en anledning til å vise ham ut allerede i det fjerde spilleminuttet.

Klikk for å utvide...

Marsjordre på Wim Kieft før vi så vidt har rukket å rigge oss til her, ja. Det ser ut som spissen overreagerer etter en duell mot Vercauteren. Kieft slenger opp en hånd i ansiktet og belgieren går i bakken. Veldig udisiplinert gjort, men Kieft labber av banen uten særlig protest. Han vet at han har driti seg ut.

Alt tatt i betraktning står Nederland godt imot her i undertall i første omgang. Belgia har ikke skapt mange store målsjanser utover den ene nettkjenningen som skiller lagene i målprotokollen til pause. Det er Jan Ceulemans som har sluppet til med et par farlige headinger med Rijkaard hengende over seg. Ellers lite annet. Men mye tyder på at det blir tøffere for Oranje utover i andre omgang når lagene møysommelig tappes for krefter.

Strålende scoring av Vercauteren, en mann som bruker å stå frem ved store anledninger. Mål og assist i toppkampen mot Polen i gruppa også. Deretter plassert på benken i returen i Chorzow av hittil uforståelige årsaker.

Rob de Wit gjør en sterk jobb med å føre ballen inn på belgisk banehalvdel og avlaste forsvarsspillerne av og til. Ofte vinner han noen frispark også. Viktig når man er i undertall. Marco van Basten har hatt en ganske skuffende omgang, synes jeg. Han forsvinner ut av kampbildet som han har gjort en rekke ganger i denne kvaliken. Jeg så han ikke i Budapest, skal sies. Gullit derimot har vist seg fra en positiv side og jobber nesten for to mann på midtbanen.

Vi ser Leo Van der Elst her som ikke er broren til Franky, som også spiller i dag, men derimot til kantspilleren François Van der Elst, som bl.a. spilte i West Ham og fikk sin siste landskamp i 1983.

Kan Nederland komme unna med dette ene baklengsmålet også etter andre omgang. Jeg har mine tvil.

Det er ingen mannskapsendringer i pausen. Den andre omgangen starter i sedat tempo. Nederland har overhode ingen interesse av å sette noen høy forsvarslinje, og belgierne makter ikke helt å diktere begivenhetene, selv om de naturligvis har mye ballinnehav.

Fire minutter ut i omgangen, når belgierne angriper, ser vi at det kastes to baller inn på banen fra den nederlandske supporterskaren bak van Breukelens mål. Stadionspeaker må gripe inn og fortelle at dette er uakseptabelt. Det hadde vært et tilfelle i den første omgangen hvor en oransje (!) ball var blitt kastet inn. Heldigvis skal dette sette en stopper for slikt fjas.

Det kommer endelig en avslutning mot mål når Vandereycken har trukket ut i venstrekorridoren og servert et innlegg mot første stolpe, der den ellers hårdt bevoktede Vandenbergh lurer seg fri fra oppasseren og klinker til på direkten, men skuddet går en halvmeter over. Det inntraff etter 54 minutter, men vertskapet sliter stadig med å trekke de nederlandske forsvarsverkene ut av posisjonene sine, der de offensive belgierne fotfølges tett av resolutte motstandere. Den tidlige utvisningen gagnet naturligvis ikke oppgjøret som forestilling, for etter det ble Nederland utelukkende interessert i å forsvare eget revir som best det lot seg gjøre. Visst hadde de fått det ene støtet i skinka da Vercauteren traff blink i første omgang, men de fortsatte å ligge dypt og la klokka gjøre jobben. De brukte også rikelig med tid ved hver dødball, og var heller ikke fremmede for å bli liggende etter dueller. Den småarrogante D'Elia kunne kanskje ha håndhevet lovverket på en myndigere måte.

Det er stort sett forsøk fra distanse det går i for hjemmelaget, og etter 61 minutter er Grün neste mann ut, uten at han er i nærheten av å treffe blink fra 25 meter. Tre minutter senere må libero van de Korput i aksjon for å forhindre at høyreback Gerets får fritt leide i feltet, og tacklingen som gir corner er strålende utført. Han er god i denne matchen, Köln-spilleren, men så har han da også fine arbeidskår bak et punktmarkerende forsvar. Vi ser Ceulemans ha problemer med å riste av seg Rijkaard, og den belgiske kapteinen får fint lite til. Det samme gjelder de to spissene. Ytterligere et par minutter etter Grüns skuddforsøk er det Vercauteren som igjen lufter doja si, men denne gang havner forsøket godt over fra 18 meter. Det skal sies at venstreflanken benyttet sitt langt svakere høyrebein ved denne anledningen.

Ved litt over halvspilt omgang ser ikke lenger Thys behovet for å ha to stoppere på banen, og han tar av Grün til fordel for enda en angriper. Det er Alex Czerniatynski som kommer inn. Kommentator forteller at dette får Beenhakker til å sende sin reservestopper Edo Ophof i oppvarming.

Marco van Basten er den mest framskutte nederlenderen i den andre omgangen, for angrepskollega de Wit må ta en del tørner inne på egen halvdel. Med 25 minutter igjen går han i bakken etter det som ser ut som en obstruksjon fra Vandereycken like utenfor den belgiske boksen. Visst er det en billigvariant den italienske dommeren har tildelt dem. Spissen blir liggende og "trenger" behandling. Tiden går. Først et par minutter etter får Gullit avsluttet rett i muren, men da hadde van Basten allerede rukket å pådra seg gult for å ha skutt før D'Elia hadde gitt klarsignal. Vi hører kommentator fortelle at det frarøver nederlenderne enda en spiss til returmøtet, siden van Basten tidligere i kvaliken har fått gult kort. Ingen Kieft, ingen van Basten i Rotterdam, altså.

16 minutter før slutt kommer belgiernes beste mulighet så langt i omgangen når Czerniatynski får klyve til værs fra kloss hold på Vercauterens overlegg, men ballen finner ham med såpass stor kraft at den innbyttede angriperen ikke greier å styre headingen under tverrliggeren. Både han og de øvrige belgierne fortviler. De jager uten tvil et andre mål for å skaffe seg litt bedre arbeidskår før returdysten. Tre minutter senere skyter Leo Van Der Elst en markkryper så vidt til venstre for van Breukelens mål når Vercauteren har rullet et frispark til ham etter en hands fra van de Korput. Belgia ser ut til å nærme seg.

Som jeg har informert om er ikke nederlenderne videre interessert i å spille fotball, og alle er med på det en feinschmecker nok gjerne vil beskrive som "unoter". Ute på den nederlandske høyrekanten går van Basten igjen i bakken etter en Renquin-tackling, men spretter opp igjen og velger å ta ut sin frustrasjon over å ikke få frispark på Vercauteren. Nå har nederlenderne gjerne flere insentiver for å ta ut den belgiske venstreflanken, men her må D'Elia minne spissen på at han tross alt allerede har gult. Vercauteren er ikke videre imponert.

Nederlenderne greier å trekke den resterende belgiske angrepsgnisten ut av matchen i sluttminuttene, der vi ser et par gode Vandereycken-forsøk fra distanse, men hvor Beenhakker også velger å introdusere begge innbytterne sine for å bruke mer tid: Gullit setter seg til fordel for den Ophof vi tidligere hadde hørt var i oppvarming, noe som gjør at Czerniatynski får spesialoppvarting de siste fem minuttene. Etter 88 minutter får de Wit finne seg en stol når Simon Tahamata kommer inn. Det får ingen annen betydning enn at gjestene får klokka til å løpe, og 1,43 inn i tilleggstiden blåser D'Elia av matchen. 1-0 for hjemmelaget virker å være et resultat nederlenderne er mer tilfreds med enn hjemmelaget. Oranje må imidlertid greie seg uten sine to førstevalg på spissplass i returbataljen, så den blir ingen enkel affære. Etter dette blir neppe heksegryta i 'badekaret' neppe mer innbydende for de tilreisende.

2216 - lagene er tilbake på banen etter pausen, og den belgiske venstresiden holder en liten konferanse. Vi hører kommentator presisere at Renquin er libero på sitt sveitsiske klubblag, men at han spiller venstreback her. Vercauteren er en av kampens store profiler både på godt og vondt
2218 - Vandenbergh presenterte seg sjelden. Her er avslutningen over i det 54. minutt
2219 - alltid stødige Hans van Breukelen
2220 - Ceulemans vinner corner fra høyre etter sterk forsvarsjobb av van Tiggelen
2223 - Claesen med sin markør van Tiggelen, samt den nederlandske liberoen van de Korput
2226 - Czerniatynski er på vei inn som en tredje spiss for stopperen Grün
2229 - belgierne, her representert ved Vercauteren, (Leo) Van Der Elst og Vandereycken, er ikke videre imponert over den van Basten de mener overspiller
2234 - opptrinner hvor van Basten blir servert det gule kortet for å ha trykket på dommerens toleransepunkt gjennom å ta et frispark før D'Elia hadde gitt klarsignal
2237 - Czerniatynski fortviler etter å ha headet over fra fire meter
2239 - Leo Van Der Elst skyter like utenfor
2242 - Vercauteren får sin søknad om gult kort prompte innvilget. Demonstrativt forteller han D'Elia at han 'tok ballen' i duell med en nederlender som fikk frispark (han tok nok også litt for seg)

La meg presentere: Bilder fra Kypros mot Østerrike. Da er vi noen steg nærmere komplett assistliste.

0-1 Martin Gisinger (Walter Schachner, som header i stolpen etter Erich Obermayers innlegg, får vel assisten her)
1-1 Paskhalis Khristoforou (assist fra høyreback Kostas Miamiliotis, i alle fall om vi skal stole på kommentatoren. Vi får tro at han som kypriot har kontroll på dette)
1-2 Herbert Prohaska (Schachner med sin andre assist)

Ingen tvil om at Nederland fikk kampen inn i sitt spor etter utvisningen. Merkelig utvikling av handlingen i andre omgang med tanke på overtallet i mannskap. Det belgiske trykket ble ikke intensivert, men avtok og Nederland kom mer med i handlingen. Mange frispark. Oppstykket spill. Lite flyt. Belgia savnet nok kreativiteten til Scifo på midtbanen i en kamp som dette. Det ble for fantasiløst. Må si jeg ble skuffet over at Belgia produserte så få målsjanser.

Czerniatynski fikk en liknende hånd opp i ansiktet fra veteranen Van de Kerkhof som Vercauteren fikk av Kieft i åpningsminuttene. Ingen kort ble utdelt den gangen.

Returkampen i Rotterdam er helt åpen, nærmest 50/50 vil jeg tro.

mikemodano skrev:

La meg presentere: Bilder fra Kypros mot Østerrike. Da er vi noen steg nærmere komplett assistliste.

Klikk for å utvide...

Ai, ai. Dette er en meget sterk gravejobb, Mike. Litt av en kilde. Statistikken oppdateres. Antall mål som savnes reduseres fra 14 til 11.

jakral skrev:

Mange frispark. Oppstykket spill. Lite flyt.

Klikk for å utvide...

Som oppsummering er det mer enn dekkende for hva som hendte etter pause. Tenk hvilken forestilling vi kunne ha fått dersom ikke Kieft hadde latt seg provosere av Vercauteren og forblitt på banen kampen ut. Pisa-angriperen var en internasjonal toppspiss på dette tidspunktet, med et større register å spille på internasjonalt enn van Basten. Tro hvordan Beenhakker vil erstatte duoen i returkampen?

jakral skrev:

Belgia savnet nok kreativiteten til Scifo på midtbanen i en kamp som dette. Det ble for fantasiløst. Må si jeg ble skuffet over at Belgia produserte så få målsjanser.

Klikk for å utvide...

Ja, de ble temmelig statiske. De punktmarkerte spillerne greide aldri å rive seg fri fra sine respektive oppassere, og Scifo var helt klart et savn. God match fra Gerets, synes jeg. Vandereycken var også blant Belgias beste.

jakral skrev:

Czerniatynski fikk en liknende hånd opp i ansiktet fra veteranen Van de Kerkhof som Vercauteren fikk av Kieft i åpningsminuttene. Ingen kort ble utdelt den gangen.

Klikk for å utvide...

Jeg tror nok van de Kerkhof småsvettet i et sekund eller to før han så at D'Elia ikke gadd å bry seg. Man forsto raskt at det var et ganske fåfengt forsøk fra Czerniatynski å prøve og få enda en belgier utvist. Det var nok en liten hånd der, men det ville vært trist om den hadde fått konsekvenser.

jakral skrev:

Dette er en meget sterk gravejobb, Mike. Litt av en kilde. Statistikken oppdateres. Antall mål som savnes reduseres fra 14 til 11.

Klikk for å utvide...

Tilfreds med den. Kjekt å se et par Schachner-assists. Han hadde en fin kvalik individuelt sett. Vi får fortsette videre i arbeidet med å redusere antallet assists. Blant annet bør det være mulig å finne etterrettelige kilder for Sverige-Malta, skulle jeg tro. Et par av scoringene er vi 80-90 % trygge på (Nagy for Nyilasi på Kypros og Targaj for Omuris mål i Belgia), men flere gjenstår. Ingen sten skal forbli usnudd i søket.

Jeg regner med at du er komfortabel med at jeg overlater til deg å berette fra Nederland-Belgia?

mikemodano skrev:

Jeg regner med at du er komfortabel med at jeg overlater til deg å berette fra Nederland-Belgia?

Klikk for å utvide...

Ja, jeg kan ta den.

PS: Har i smug jobbet litt med assister for VM 82-kvaliken (UEFA-regionen). Der er det færre hele kamper å oppdrive, men ca. 75 av 126 kamper finnes det mål fra etter litt overfladisk leting.

Nederland - Belgia, 20. november 1985. En drøy måned er gått siden Belgia vant første dyst 1-0 i Brussel og 'Badekaret' i Rotterdam er selvfølgelig fylt til randen med over 50,000 tilskuere når det endelig skal avgjøres hvem som kaprer VM-billettene i denne avgjørende returkampen i playoff'en. Det er en iskald kveld og de fleste spillerne stiller i svarte stillongs. Ved avspark kan det se ut som Jan Ceulemans og flere andre bruker sko med småknotter, grusbanesko. Jean-Marie Pfaff har faktisk noen hockeyaktige albuebeskyttere også. Det er åpenbart ikke undervarme i gresset her.

Leo Beenhakker er tvunget til å gjøre to bytter. Angriperne Marco van Basten (doble gule) og Wim Kieft (direkte rødt) er suspenderte. Peter Houtman blir ny midtspiss og Simon Tahamata tar høyre kantrolle. Beenhakker gjør dessuten en tredje endring i startoppstillingen når han gir Michel Valke tillit på midtbanen på bekostning av veteranen Willy van de Kerkhof. Jeg synes det ser ut som en 4-3-3 oppstilling.

------------------------ 1. Hans van Breukelen
----------------------- 4. Michel van de Korput
2. Ben Wijnstekers (k) - 5. Ronald Spelbos - 3. Adri van Tiggelen
--------- 8. Ruud Gullit - 6. Frank Rijkaard - 10. Michel Valke
------ 7. Simon Tahamata - 9. Peter Houtman - 11. Rob de Wit

Benk: 16. Joop Hiele (målvakt), 12. Sonny Silooy, 13. Ronald Koeman, 14. Willy van de Kerkhof, 15. John van Loen

Guy Thys har nok vært dypt inne i tenkeboksen for å finne en bra startoppstilling etter at Belgia underpresterte i det 86 minutter lange overtallsspillet sist. Har han tenkt for mye denne gangen? Thys ser ut til å mønstre en defensiv 4-5-1 i kveld og gjør fire forandringer på laget som vant i Brussel. Veteranen Hugo Broos overtar noe overraskende for Georges Grün som midtstopper. Dette blir Broos første landskamp på over seks år. Den så nok ikke mange komme. Michel De Wolf erstatter navnebror Renquin som venstreback. Begge spissene, Nico Claesen og Erwin Vandenbergh, vrakes og finnes heller ikke for hånden på benken. Vi skal ikke avskrive skader som årsak til fraværet her. Uansett, det blir et nytt fjes i angrepet. Philippe Desmet, en 26 år gammel debutant fra Waregem, blir enslig svale på topp. Han har ikke scoret spesielt mye på klubbnivå denne sesongen, så det er nok andre kvaliteter enn målteft som Thys støtter seg på her. Den andre spissplassen ofrer Thys for et ekstra arbeidsjern på midtbanen. Valget faller på Leo Clijsters. Vi legger dessuten merke til at Enzo Scifo denne gangen er tilgjengelig på benken.

-------------------------- 1. Jean-Marie Pfaff
------------------------ 4. Franky Van Der Elst
--- 2. Eric Gerets -------- 3. Hugo Broos -------- 5. Michel De Wolf
---------------- 9. Leo Clijsters - 7. René Vandereycken
8. Leo Van Der Elst - 11. Jan Ceulemans (k) - 6. Frank Vercauteren
-------------------------- 10. Philippe Desmet

Benk: 12. Jacky Munaron (målvakt), 13. Michel de Groote, 14. Enzo Scifo, 15. Georges Grün, 16. Danny Veyt

Den rutinerte engelskmannen George Courtney dømmer oppgjøret. Vi er klare for avspark.

ned-bel-01: Tre bartekamerater. Ruud Gullit, Michel van de Korput og Simon Tahamata.
ned-bel-02: Bare kaptein Jan Ceulemans og debutanten Philippe Desmet stiller uten lang underbukse i det gjestende laget denne kalde kvelden.

jakral skrev:

Peter Houtman blir ny midtspiss

Klikk for å utvide...

Det kom ganske ventet, men stadig ser vi ingen René van der Gijp. Han virker å være helt ute i kulden under Leo Beenhakker. Vi ser også en interessant spiss ved navn John van Loen på benken. Han gjør ok med mål for Utrecht.

jakral skrev:

Beenhakker gjør dessuten en tredje endring i startoppstillingen når han gir Michel Valke tillit på midtbanen på bekostning av veteranen Willy van de Kerkhof.

Klikk for å utvide...

Valke får en del tillit også fra Beenhakker. Selv hadde jeg heller ønsket å se Erwin Koeman i den rollen, men han virker faktisk å være skadet. Vi så ham jo heller ikke blant de 16 fem uker tidligere. Han har ikke vært på banen for sitt belgiske klubblag Mechelen siden 21.august, og skal først 1.desember tre ut i manesjen på klubbnivå igjen.

jakral skrev:

Guy Thys har nok vært dypt inne i tenkeboksen for å finne en bra startoppstilling etter at Belgia underpresterte i det 86 minutter lange overtallsspillet sist. Har han tenkt for mye denne gangen? Thys ser ut til å mønstre en defensiv 4-5-1 i kveld og gjør fire forandringer på laget som vant i Brussel.

Klikk for å utvide...

Hele fire endringer synes i overkant, ja. Kampen i Brussel var jo en solid sabotasjeaksjon fra nederlenderne, og fra mitt ståsted virker det litt urimelig å luke ut flere av de som deltok der. Grün er jo på benken, så hva som plutselig gjorde Hugo Broos aktuell igjen etter så lang tid utenfor landslaget må fåglarna vite. 33 år gammel representerer han neppe framtiden. Hva Michel Renquin gjelder, så vil jeg tro han var ute med skade. Han gikk av etter 58 minutter i Servettes 3-0-tap borte mot Lausanne tre dager tidligere, og skulle faktisk aldri igjen spille for den sveitsiske klubben. Han returnerte til moderlandet og tegnet medlemskap i Standard Liège, der han debuterte 21.desember.

jakral skrev:

Begge spissene, Nico Claesen og Erwin Vandenbergh, vrakes og finnes heller ikke for hånden på benken. Vi skal ikke avskrive skader som årsak til fraværet her.

Klikk for å utvide...

I tillegg til disse to er heller ikke den Alex Czerniatynski som kom inn midtveis i den andre omgangen sist å se. Claesen ser rett og slett ut til å være i dårlig form: Null scoringer på de seks seriekampene han har for Standard Liège så langt denne sesongen. Vandenbergh var ikke i aksjon i Anderlechts siste seriekamp før turen til Rotterdam. Med 12 scoringer på 11 seriekamper vil jeg jo tro at han ville vært med, og i alle fall blant de 16 i kamptroppen. Czerniatynski var også jevnlig i aksjon på klubbnivå rundt denne tiden, og var således neppe utelatt på grunn av skade.

jakral skrev:

Philippe Desmet, en 26 år gammel debutant fra Waregem, blir enslig svale på topp.

Klikk for å utvide...

Et tøft valg i en så betydningsfull match. Vi ser videre at Danny Veyt fra Waregem er spissalternativet fra benk. Han gjør en fin 85/86-sesong med 17 scoringer på 34 seriekamper.

jakral skrev:

Vi legger dessuten merke til at Enzo Scifo denne gangen er tilgjengelig på benken.

Klikk for å utvide...

Hurra!

Avspark. Det er to lag som tripper litt forsiktig rundt på den frosne gressmatta og prøver seg fram i starten her. Alt tatt i betraktning virker underlaget forbausende jevnt i alle fall. Det er ikke overraskende Nederland som er det førende laget her med Belgia som spiller ballen litt rundt i backrekka og slår langt når sjansen byr seg.

Nederland klarer ikke å skape de helt store målsjansene det første kvarteret. Faktisk er det Belgia som er nærmest. Philippe Desmet spiller Jan Ceulemans fri litt til venstre i straffeområdet, men kapteinen skyter over hardt presset av Frank Rijkaard.

Den enslige angriperen Desmet virker som en nyttig spiller slik Belgia opptrer i kveld og han er ofte involvert de få ganger det er farligheter i denne omgangen. Han er forholdsvis rask og dessuten sterk nok til å være et oppspillspunkt. Det blir en lengre pause i spillet når Desmet blir løpt overende tredve meter fra mål og får frispark. Den påfølgende varianten blir halvfarlig, men Leo Van Der Elst får ikke stokket beina riktig i skuddøyeblikket etter å ha sneket seg inn bak den nederlandske muren. Sjansen koker bort i kålen.

Sekunder senere blir Desmet spilt frem skrått i straffeområdet, men lobben over Hans van Breukelen blir ikke følsom nok og ballen havner på tribunen. Guy Thys er nok mest fornøyd slik kampen utvikler seg hittil. Han vet at én belgisk scoring vil bety at Nederland trenger tre ettersom bortemålsregelen slår inn.

Etter 26 minutter får Nederland et frispark ute på høyrekanten. Simon Tahamata slår ballen inn i boksen og en slapp heading fra Ruud Gullit havner rett i klypene til Pfaff. Dette er Nederlands eneste fremstøt på mål i første omgang.

Leo Beenhakker setter den høye spissen John van Loen i oppvarming. Guy Thys svarer og ber Georges Grün røre på seg. Frank Vercauteren drar til fra optimistisk langt hold, men like utenfor, atter en gang etter bra jobb av Desmet i forkant. Her har Thys truffet bra med spissuttaket som må ha vært et sjansespill.

Det er tendenser til pipekonsert når Courtney blåser av for halvtid. Det har vært en svært begivenhetsfattig omgang på De Kuip og nesten ikke situasjoner foran mål å skrive hjem om. De vanskelige spilleforholdene skal sikkert ha noe av skylda, men Belgia har fått kampen inn i sitt spor, holder stand og har strengt tatt vært nærmere et ledermål enn Oranje. Ingen av de offensive profilene til Nederland har virket truende for det nykomponerte belgiske forsvaret hvor nygamle Hugo Broos har gjort sakene sine bra.

Nå er vi spente på grepene som kommer i pausen fra Beenhakker. Han må gjøre noe nå for å forandre kampbildet.

Pause: Nederland - Belgia 0-0.


ned-bel-03: Jean-Marie Pfaff med forsterket albuebeskyttelse for kvelden.
ned-bel-04: Guy Thys har truffet bra med kampplanen i første omgang.
ned-bel-05: Leo Beenhakker stående med assistent Dick Advocaat sittende nærmest.
ned-bel-06: Ruud Gullit og René Vandereycken konstaterer at det er målløst til pause.

jakral skrev:

Leo Beenhakker setter den høye spissen John van Loen i oppvarming.

Klikk for å utvide...

Tro hva tanken var. Kan det ha vært et forsøk på å vekke til liv de elleve som allerede var utpå der? Dessverre for nederlenderne så er Peter Houtman et stykke unna å holde nivået til Kieft, og for så vidt også van Basten, så det er tunge savn de har i kveld. Disse er imidlertid selvforskyldt, så det er vanskelig å føle sympati med dem av den grunn.

jakral skrev:

Guy Thys svarer og ber Georges Grün røre på seg.

Klikk for å utvide...

Raskt svar på tiltale fra Thys. Broos gjør en fin jobb mot Houtman. Dersom van Loen hadde gjort entré, hvilket han naturligvis fint kan gjøre etter pause, så er jeg spent på å se hvordan Thys løser det taktiske tilsvaret. Hvem vil han plukke av for å gjøre rom for Grün som en tredje stopper? Det fungerer fint med Clijsters som et sentralt supplement til Vandereycken på midtbanen. Så lenge det står målløst vil han neppe rokke ved den konstellasjonen. Kan hende er det Leo Van Der Elsts plass som henger i en tynn tråd i så fall.

jakral skrev:

Det er tendenser til pipekonsert når Courtney blåser av for halvtid.

Klikk for å utvide...

En kalkulert omgang av Belgia, som er 45 minutter unna VM-billetten. Det er liten tvil om at gjestene tok den første omgangen på poeng. Rijkaard har stadig Ceulemans i jerngrep, men kanskje må Beenhakker løsne litt på disse direktivene når de nå virkelig er nødt til å intensivere scoringsjakten. Den andre omgangen bør bli intens.

Lagene kommer ut til andre omgang og vi ser med en gang at Beenhakker har gjort en endring. Sweeperen Michel van de Korput blir værende i garderoben og erstattes med høyreiste John van Loen i angrepet, en 20 år gammel landslagsdebutant fra Utrecht. Han ser ved første øyekast ut som en basketballspiller, men måler "bare" 194 cm på strømpelesten i følge ymse kilder.

Bare ett minutt etter avspark svarer Guy Thys og legger om til en bakre femmer. Han tar ut Leo Van Der Elst og setter innpå sin høyeste forsvarer, Georges Grün, for å passe på van Loen.

Tendensen fra første omgang fortsetter i andre hvor Belgia skaper målsjansene. Etter 48 minutter slår Desmet en lekker pasning i bakrom til Ceulemans som rister av seg Rijkaard og avslutter like utenfor stolpen alene med van Breukelen. Det spørs hvor lenge Nederland kan komme unna med dette.

Nederland ypper seg omsider litt. Endelig får Peter Houtman, som hittil har vært anonym, til en avslutning med hodet etter et innlegg fra Michel Valke, men ballen havner utenfor stolpen. Hjemmelaget slår mye langt i denne fasen av kampen. Finspillet er lagt bort. Det ligger et tykt lag av nervøsitet over hele De Kuip. Det er mange forholdsvis urutinerte spillere her. Selv om gjennomsnittsalderen er på drøyt 26 år, har Beenhakkers utvalgte et snitt på bare 14 landskamper. Belgierne er mer rutinerte både i alder og landskamperfaring.

Men plutselig scorer Nederland når klokka passerer timen spilt. Rob de Wit kjemper seg forbi Gerets på venstresiden og slår et høyt innlegg mot bortre stolpe hvor Houtman kaster seg fram og header i mål mellom beina på Pfaff. Houtman, med mange år på denne stadion for Feyenoord men nå i Groningen, er en pålitelig målscorer de få gangene han får sjansen i oransje trøye. Dette var hans syvende mål i hans landskamp nummer åtte.

Like etter avspark kan Belgia utlikne etter at van Breukelen mister ballen, Desmet skyter mot det tomme målet, men Michel Valke blokkerer glimrende og redder. Det er mildt sagt liv i kampen igjen. Det står uavgjort i dobbeltoppgjøret.

Belgia pusher på. Etter et hjørnespark fra Vercauteren gjør van Breukelen en enorm redning på en heading fra kloss hold av Lei Clijsters. Spenningen stiger og hver situasjon i straffeområdet kan bli helt avgjørende.

Klokka viser 71 minutter når Nederland øker til 2-0. Gullit slår et innlegg fra høyre som treffer en belgisk fot og Pfaff får bare dyttet ballen videre bakover i feltet. Der står Rob de Wit helt alene og banker kula i mål. En belgisk forsvarer på streken prøver å slå ballen ut med hånda, men den ender opp i nettmaskene til slutt. Det er litt flatterende med nederlandsk tomålsledelse - og nå har de også VM-billetter i hendene. Riktignok har hjemmelaget hatt ballen mye, men de har ikke produsert all verden med sjanser. De få som er skapt er blitt til mål. Belgia har ikke fått hull på van Breukelen ennå.

Guy Thys tar grep nå. Han har 15 minutter på seg til å redde Belgias VM-kampanje og bare ett bytte igjen. Sweeperen Franky Van der Elst tas ut og debutanten Danny Veyt kommer inn på topp. Veyt er også fra Waregem slik som Desmet. To landslagsferskinger skal lede angrepet i sluttminuttene. Enzo Scifo forblir ubenyttet reserve i kampen. Det sendes meldinger mellom spillere som hinter om en formasjonsforandring i sluttfasen her. Jeg synes det ser ut som Ceulemans flyttes opp som spiss.

Beenhakker gjør på sin side et defensivt bytte når 80 minutter er spilt. Simon Tahamata går ut og backen Sonny Silooy fra Ajax inn. Det meste foregår nå på Nederlands banehalvdel. Det pumpes lange baller inn i boksen og det duelleres i lufta til den store gullmedaljen. Det er fem, seks, sju hodestøt på rad, annenhver gang med hvit og oransje trøye, før ballen treffer bakken. Det er desperasjon, det er kamp, det er offervilje. Skal Nederland holde ut? Ved en av de få pustepausene får Valke stor jubel for et 50 meter langt tilbakespill til keeper.

Van Breukelen plukker frem atter en sterk reaksjonsredning på en avslutning inne i målgården fra Ceulemans etter 83 minutter. Belgias kaptein kommer ikke til å sove godt i natt hvis dette resultatet står seg. Han har hatt plenty med sjanser. Ballen er nå nesten permanent inne i boksen til Nederland. Det kriges enormt og en summende nervøsitet høres fra publikum. Det er som om de forutser at VM-drømmen skal slukkes hvert øyeblikk.

Og så skjer det. Etter vedvarende belgisk trykk kommer endelig det avgjørende målet etter 84 minutter. Gerets slår inn fra høyre og innbytteren Georges Grün kaster seg fram foran van Loen og header inn 2-1 fra kloss hold. Den kan selv ikke van Breukelen stoppe.

Det kommer ingen nederlandsk sluttspurt av noe slag. De orker ikke. Belgia holder ut. De røde djevlene (i kveld i hvitt) kaprer VM-billettene på bortemålsregelen i erkerivalens egen heksegryte. Vi kan ikke si at det er urettferdig etter 180 minutter. Beenhakker forsvinner ned i katakombene under stadion umiddelbart etter sluttsignalet. Den stolte fotballnasjonen Nederland ryker i sin tredje strake kvalifisering (VM 82, EM 84, VM 86). Belgia er regionens nye flaggskip med deltakelse i alle disse mesterskapene og i tillegg EM-sølv fra 1980. Nå skal Guy Thys' gutter til Mexico og kan skape problemer for alle lag der.

Nederland - Belgia 2-1.
(Belgia VM-klare på bortemålsregelen etter 2-2 sammenlagt).


ned-bel-07: John van Loen ruver i terrenget.
ned-bel-08: Rob de Wit har gitt Nederland 2-0 og akkurat her har Oranje VM-billettene i lomma.
ned-bel-09: Georges Grün, mannen som avgjorde for Belgia.
ned-bel-10: Blytungt post-match intervju for Beenhakker. For andre gang på rad går Nederland glipp av deltakelse i VM-sluttspillet.

Den andreomgangen er et skikkelig kaosskue; en typisk cupmatch, for å si det med klisjeen. Det var skyhøy intensitet, og det var direktespill som må ha varmet hjertet til en 43-årig Lyn-trener ved navn Egil Olsen. Man forsto selvsagt umiddelbart hvor det bar da Beenhakker valgte å feste lit til den lange, hengslete van Loen fra start av etter pause, og vi så hjemmelaget legge i vei i det jeg vil kalle en 3-3-4, der Gullit var trukket ned som libero etter at van de Korput gikk av, og hvor van Loen og Houtman la seg som spisspar mellom flankene Tahamata og de Wit. Det var virkelig briste eller bære. De fikk det trøkket de var ute etter, og selv om finspillet uteble, så skulle det resultere i de nødvendige to målene. Belgierne ble med på jaget, og greide ikke å ta fatt i ballen og roe ned i koket ute på matta.

Nå skortet det ikke på sjanser for gjestene, og det var litt tilfeldigheter at ikke Ceulemans gjorde mål på én av sine muligheter. Da ville det vært game over, for aldri om nederlenderne hadde tro på at de kunne gjøre tre mål på belgierne. Naturlig nok valgte Beenhakker å forsøke og trygge etter at de gikk opp i 2-0; å sette inn Silooy for Tahamata virket helt logisk. Det medførte imidlertid at de ikke greide å gjenskape den offensive slagkraften etter det belgiske reduseringsmålet. Silooys inntreden ledet heller til noe rot i hjemmelagets defensive organisering. Han virket mer som en ekstra kropp bakover enn en spiller det lå en større plan bak å sette inn. Kampdynamikken endret seg totalt, som ikke urimelig var, og det var fair ut fra sjansestatistikken at Grün greide å komme på Gerets' innlegg for det akk så viktige reduseringsmålet. Når det gjelder Grün, som Thys altså svarte med å sette inn før minuttet av den andre omgangen var spilt som svar på at nederlenderne hadde satt inn van Loen etter pause, så har jeg aldri tenkt på ham som noen utpreget hodespiller. Han fikk ansvaret for den nederlandske spissinnbytteren, og det var noen durabelige dueller de to imellom. Grün gikk kanskje litt under radaren hos Belgia på andre halvdel av 80-tallet, men var en svært kompetent fyr, og, synes jeg, særlig med ballen i beina når han fikk bidra i oppbyggingsfasen. Fint at han fikk gleden av å sette inn den avgjørende scoringen for belgiernes avansement.

Sterk omgang av Peter Houtman. Som @jakral sier, så fikk han ikke noe større antall landskamper, men han viste seg som en kar med nese for mål også på internasjonalt nivå. Han hadde helt klart et større register å spille på enn van Loen, som viste seg å være temmelig begrenset. Hvor i landskapet lå en kar som Ajax' John Bosman på dette tidspunktet? Han skulle ikke landslagsdebutere før året etter, men i fraværet av de to toppspissene Kieft og van Basten skulle en tro at Beenhakker trengte en habil målgjører. Det var for så vidt van Loen i hjemlig serie. Utrechts John van den Brom kunne muligens ha vært en annen trenerteamet kunne ha vurdert til troppen her? Mulig det er et spørsmål uten særlig substans.

Var det åtte sekunder inn i tilleggstiden George Courtney blåste av matchen? Han så antakelig som oss andre at det ikke var all verden Nederland hadde å fare med etter det belgiske reduseringsmålet, og tenkte at det neppe ville ha gjort noen forskjell fra eller til om han lot vertskapet få et minutt eller halvannet ekstra å forsøke seg på. Det var godt å få servert det oppgjøret jeg hadde håpet å få se med første møte i Brussel, og spesielt var det den litt anarkiske sluttomgangen som varmet i blæsten ute på De Kuip-matta.

Da kan vi gratulere Belgia med VM-plass. I sum vil jeg nok påstå at de hadde en ekstra streng eller to å spille på i forhold til Nederland, der det for all del viste seg skjebnesvangert å få de klare førstevalgene på topp suspendert for returmatchen, selv om altså Houtman gjorde sitt ypperste for å forsøke og minimere savnet. Rijkaard fikk aldri helt den innflytelsen på dette dobbeltoppgjøret som man kunne ha ønsket seg. At en kapasitet som ham ble satt til å nøytralisere Ceulemans var greit for bortematchen, men hjemme burde han ha fått friere tøyler. Han så dessuten litt i villrede ut da Ceulemans mer eller mindre la seg på topp etter pause.

Samme kveld som belgierne kunne forlate Rotterdam med VM-billett mellom skinkene fant det første møtet mellom Skottland og Australia sted i Glasgow. Dette var da det interkontinentale playoffmøtet, hvor toer i UEFA-sonens pulje 7 skulle opp mot vinnerne av OFC-kvalifiseringen. Som vi vil huske hadde New Zealand representert den konføderasjonen under VM i Spania i '82 (tre strake tap, for Skottland, Sovjetunionen og Brasil), mens det denne gang var den arealmessige giganten Australia som hadde vunnet kvalikpulja og med det kvalifisert seg for playoff. En titt på australiernes resultater i gruppespillet:

21/9-85: New Zealand-Australia 0-0
8/10-85: Israel-Australia 1-2 (Dave Mitchell og John Kosmina)
20/10-85: Australia-Israel 1-1 (David Ratcliffe)
23/10-85: Taiwan-Australia 0-7 (Robert Dunn 2, Dave Mitchell 3, Graham Arnold, samt ett selvmål)
27/10-85: Australia-Taiwan 8-0 (Žarko Odžakov 3, Oscar Crino, John Kosmina 3 (1 str) og Ian Gray)
3/11-85: Australia-New Zealand 2-0 (John Kosmina og Dave Mitchell)

De vant gruppa med 4-2-0 20-2 10 på sine seks kamper, tre poeng foran de to eneste utfordrerne Israel og New Zealand, all den tid Taiwan aldri var noen match for noen av disse. Fordelaktig kampprogram så australierne møte begge rivalene borte først, og med tre av fire mulige poeng fra reisene til henholdsvis Auckland og Tel Aviv hadde de lagt et solid grunnlag før de kommende returmatchene. Spesielt seieren i Israel var imponerende. Den røslige spissen Dave Mitchell hadde på det tidspunktet fartstid bak seg i Skottland (Rangers), og skulle ha en akseptabel karriere i Europa før han flyttet hjem i '96. Videre registrerer jeg at flere spillere jeg skulle komme til å bli kjent med under australiernes forsøk på å kvalifisere seg for Italia '90 også deltok. Oscar Crino var en argentinskfødt midtbaneelegant, 23 år gammel på dette tidspunktet. Graham Arnold, som de fleste nok tenker på som den nåværende australske landslagssjefen, var en arbeidssom angriper som fra starten av 90-tallet skulle komme til å score greit med mål for sine europeiske klubber. Det var helt sikkert også flere slike kjenninger i elleverne deres. Selv manageren, den jugoslaviskfødte Ferenc "Frank" Arok, skulle være med også fire år senere.

Fjernsynsbilder finnes også, og jeg vil nok forsøke å titte meg gjennom de tre kampene som ligger tilgjengelig via Youtube/Footballia før turen går til Hampden Park: Israel borte og hjemme, samt New Zealand hjemme. De to brakgevinstene mot Taiwan gir lite lærdom uansett.

Jeg har gjort unna første etappe av tre hva gjelder Australias kamper i gruppespillet i OFC-seksjonen av kvalifiseringen. Dette var den femte av 12 kamper i den fire nasjoner store gruppa, der israelerne toppet etter to forventede brakseire mot den overlegne Prügelknabe Taiwan: 6-0 borte og 5-0 hjemme. Australia hadde sparket i gang 21.september, et par-tre uker etter Israels to gevinster, med 0-0 borte mot naboen New Zealand, en motstander som så i tur hadde slått Taiwan 5-1 ute. Ergo leste tabellen slik:

1. Israel 2 2 0 0 11-0 4
2. New Zealand 2 1 1 0 5-1 3
3. Australia 1 0 1 0 0-0 1
4. Taiwan 3 0 0 3 1-16 0

8.oktober 1985, Ramat Gan International Stadium: Israel-Australia. Avspark: 16.30.

Jeg har ingen planer om noen større vurdering av israelerne, siden det er Australia-forberedelser vi driver med her inn mot de to playoffkampene mot Skottland. Gjestene kom til Stor-Tel Aviv med en sterk grunnmur i en 5-3-2-formasjon, der de hadde plassert seg noenlunde som følger:

.....................................................1 Terry Greedy
.....................................................4 Charlie Yankos
2 Alan Davidson - 6 Steve O'Connor - 5 Dave Ratcliffe - 3 Graham Jennings
....................7 Joe Watson - 11 Oscar Crino - 10 Ken Murphy
......................................8 Dave Mitchell - 9 John Kosmina (k)

De mer enn 32 000 frammøtte ble aldri vist noe finspill. Det var et svært robust Socceroos som tidlig tok komandoen der de gikk riktig så fysisk til verks mot noe mindre fysisk velutrustede israelere. Australierne slo raskt opp mot de to hode- og duellsterke angriperne, der Mitchell uten tvil var den mest ruvende i lufta, mens kaptein Kosmina, med klassisk australsk frisyre à la Steve Irwin, var den som tok de tunge løpene i korridorene og også bet godt fra seg i tvekampene med de israelske forsvarerne. Bakover murte de greit igjen, og den stødige Charlie Yankos lå bak stopperparet O'Connor/Ratcliffe og feiet unna de anstøtene vertene forsøkte seg med. Sidebackene fikk etter tur lov til å bidra noe i lengderetningen, selv om ingen av dem var i tvil om at det var det defensive som var hovedprioriteten. På midten viste søramerikaneren Crino den klart mest delikate ballbehandlingen, men han er en røslig fyr, mer enn 1,85 på strømpelesten, og han lot seg aldri vippe ut av fatning når hjemmelagets spillere etter hvert begynte å ty til tjuvtriks som tilsvar på australiernes fysikk. Både Murphy og Watson hadde grei frekvens i forflytningene sine, og spesielt Watson utmerket seg som en verdifull brikke med sitt oppofrende spill i toveisrollen som indreløper. Jeg er kanskje ikke 100 % overbevist om Ratcliffes plassering som en andre stopper, men i fall han mer var ment å være et defensivt alibi sentralt på midten, så lå han fryktelig dypt. Han virket tryggere i ballbehandlingen enn den utpregede ruggen og duellspilleren O'Connor, og spesielt når australierne hadde ballen i laget fikk man se Ratcliffe trekke en smule lenger opp enn den eventuelle makkeren.

Den første omgangen inneholdt svært lite av noe som helst foran de to målene. Australias trener Frank Arok (som jeg kalte jugoslaver i forrige innlegg, men som er (var - han er ikke med oss lenger) av ungarsk ætt: Ferenc Árok) ble vist bort av den italienske dommeren Luigi Agnolin for kjeftbruk etter en avgjørelse, og måtte ta oppstilling bak et gjerde i den ene svingen. Det skjedde vel etter om lag halvtimen, og ikke lenge etter ble målvakta Greedy på uheldig vis kneet i ansiktet av den israelske angriperen Zahi Armeli. Han ble liggende for behandling ganske lenge, og ei ambulanse kom kjørende i full fart ned langs sidelinjen. Etter hvert viste det seg heldigvis at han kunne gå av for egen maskin, støttet av lege eller fysioterapeut. Inn kom Jeff Olver, som før dette kun hadde 20 minutter med landslagserfaring. Snakk om å bli kastet til ulvene i den israelske versjonen av heksegryta. Han skulle imidlertid greie seg med bravur. "He's been looking good in training", sa kommentatorene om Olver. I løpet av fem minutter med tilleggstid var et skudd fra den israelske darlingen Eli Ohana, en 21-åring fra Beitar i Jerusalem, det eneste som hendte i noen av målgårdene. Ohana skulle vi senere i tiåret få høre mer til.

Etter pause tok gjestene kontrollen umiddelbart, og allerede etter 16 sekunder (!) gikk de i tet. Jeg tror det var Crino som gjorde en god pressjobb midt på israelsk halvdel, og en av forsvarerne deres forsøkte å slå ballen tilbake til målvakta. Han hadde imidlertid ikke gjort regning med Rangers-spissen Mitchell, som snappet ballen, rundet 'keeperen, og satte ballen i nettet. Fem minutter etter headet kaptein Kosmina aldeles praktfullt etter et fint raid og flott overlegg fra venstreback Jennings. To sjanser, to mål. Den effektiviteten skulle vise seg gull verdt.

Straks etter det andre målet får hjemmelaget innpå spissen Ronny Rosenthal for høyreback Machnes. Angriperen hadde varmet opp allerede etter det australske ledermålet, men med to måls underlege var det kun én ting å gjøre for vertskapet, som ikke kunne leve med hjemmetap her dersom ambisjonen var å nå playoffen. De fikk koplet et visst grep, Israel, og kom til enkelte halvsjanser. Etter en snau time var det Mitchell som var nærmest scoring da han snappet en israelsk feilpasning og fyrte av fra distanse, bare for å se at målvakt Haviv gjorde en fin redning. Med 3-0 ville kampen ha vært over. Sju minutter etter kom hjemmelagets redusering, da libero Yankos ikke greide å tackle motstander i eget felt, og ballen havnet hos mannen som i første omgang hadde sørget for å skade bortelagets 'keeper: Armeli avsluttet kontrollert under Olver fra skrått hold inne i feltet.

Det kommer aldri noe stormløp mot det australske målet, og de rir kontrollert av det israelerne forsøker seg på. Den største muligheten kommer når backen Davidson forlenger en pasning inn i feltet med hodet, og han er nær ved å utmanøvrere egen målvakt. Et tigerbyks fra Olver gjør at han får slått ballen unna med én hånd heller enn i sprette inn i eget bur. Fem minutter før slutt får australierne utvist midtbanemannen Kenny Murphy ("he's our designated throw-in taker"), som fikk sitt andre gule kort etter å ha sparket vekk ballen etter at det var blåst. Ikke at Israel rekker å dra nytte av én manns overvekt.

2-1 i Tel Aviv var en mektig triumf for Australia mindre enn tre uker etter 0-0 i Auckland, og allerede her forsto man i hvilken retning det bar i forhold til gruppeseier. 12 dager senere venter returoppgjøret i Melbourne. Der vil Arok ventelig måtte holde seg på tribunen, noe som også gjelder for Murphy. Tvilsomt vil jeg også tro det er for Greedy å rekke matchen, men siden Olver gjorde en nærmest prikkfri opptreden etter at han kom inn, så betyr det neppe all verden.

2261 - Australias trener Frank Arok måtte pent finne seg i å se den siste timen fra bak et gjerde i den ene svingen etter å ha blitt vist vekk av dommer Agnolin

12 døgn etter var det returmatch 'Down under', og på Olympic Park Stadium i Melbourne var avsparktidspunktet søndag 20.oktober 1985 satt til 15.00. I mellomtiden i denne gruppa hadde New Zealand feid gølvet med Taiwan hjemme og vunnet 5-0. Tabellen så slik ut før avspark:

1. New Zealand 3 2 1 0 10-1 5
2. Israel 3 2 0 1 12-2 4
3. Australia 2 1 1 0 2-1 3
4. Taiwan 4 0 0 4 1-21 0

Nå hadde australierne gjort unna bortemøtene med de to sportslige rivalene, og hadde fire sikre poeng mot Taiwan ventende. Det så lyst ut for den resterende delen av kvalifiseringen, et program som for deres del skulle avsluttes 3.november med hjemmekamp mot New Zealand.

Under avspillingen av nasjonalsangene oppstår det litt smånervøs latter på tribunene etter at den israelske er gjort unna og den australske skal i gang. Heller enn 'Advance, Australia Fair' fikk publikum høre 'Deutschland, Deutschland, über alles' til i hvert fall halvspilt hymne, før arrangøren slo av og satte i gang den australske. Man kan jo bare tenke seg motivet. Det er vanskelig å score sympatipoeng på slikt. Det er et velkjent faktum fra dette oppgjøret at flere tilskuere stilte med nazieffekter.

På hjemmelagets benk sitter sjefstrener Frank Arok, til tross for at han ble vist bort fra benken i Israel. Ingen suspensjon, altså.

Jeg ser fra den australske startelleveren at den kun på ett nødvendig punkt skilte seg fra den som hadde stilt i Tel Aviv: Derfra husker vi at Kenny Murphy var blitt utvist fem minutter før slutt, og inn i hans sted var kommet Žarko Odžakov. Jeg er spent på om formasjonen viser seg å være identisk, eller om for eksempel Dave Ratcliffe inntar en tydeligere posisjon på midtbanen denne gang heller enn som en tredje sentralforsvarer. Målvakta Terry Greedy er altså tilbake til tross for mistenkt hjernerystelse sist. Ifølge den australske kommentatoren er det hos gjestene også kun én endring: Den høyrebacken som gikk av da Ronny Rosenthal ble byttet inn forrige gang er erstattet, om enn med en annen forsvarer denne gang.

Det er ganske avventende spill fra begge lag de første 20. Tempoet er ikke spesielt høyt, og gjestene virker komfortable. Australia hadde spilt mye på fysikk sist, men her i medvinden de første 45 greier de ikke å dra nytte av det samme fortrinnet som i Israel. Gjestene virker, om noe, som det mer truende laget, og spesielt unggutten Ohana ute mot venstresiden i angrepet er livlig. Han gir Alan Davidson på den australske høyre vingbacken en del bry, og sistnevnte fikk gult allerede etter 11 minutter. Vi får høre følgende fra de godt orienterte kommentatorene: "Eli Ohana, the real pin-up boy of Israeli soccer. Seems to be compared a lot to Georgie Best. Appears to have the same habits off the field as well. And is wanted by Manchester United." Den siste opplysningen der var ukjent for meg. Det skulle enda gå et par år før 21-åringen fra Beitar Jerusalem reiste for å forsøke lykken utenlands, når han tegnet på for KV Mechelen i 1987.

Den første muligheten kommer etter 12 minutter når den drevne forsvareren og israelske kapteinen Avi Cohen, med fortid i Liverpool, chipper ballen over det australske forsvaret, hvor spissen Armeli, som både skadet Greedy og scoret israelernes mål i Ramat Gan, er igjennom og avslutter rett på målvakta, som får slått til corner. Muligens er han sterkere med den venstrefoten han puttet med sist enn når han må ty til høyrebeinet, som her. Ellers er det tynt med sjanser noen vei, før hjemmelaget igjen viser seg effektive når Dave Ratcliffe header hjem et Joey Watson-frispark fra høyresiden for 1-0 etter 32 minutter. På det tidspunktet virker Australias plass i den interkontinentale playoffen nærmest å være sikret. De siste åtte minuttene før pause har først den svært arbeidssomme John Kosmina et forsøk like over på halv volley, før Charlie Yankos tester målvakta på et frispark fra 25 meter. Skuddet lavt ned mot stolperota mangler imidlertid litt fart for å være farlig. Vi ser forresten også Kosmina få gult etter å ha blitt sparket brutalt ned av den overdrevent fysiske Turk, som selvsagt også ble tildelt kort av samme valør. Hva den australske kapteinen fikk sitt kort for tør jeg ikke si noe sikkert om, men muligens slang han litt med leppa til den portugisiske bartemonsen av en dommer, José Rosa dos Santos. Kosmina vil nå miste "bortekampen" i Taiwan tre døgn seinere, uten at det vil gjøre noe med de australske vinnersjansene.

Australias formasjon er ellers den samme som i Israel, og når kommentatorene også uthever Ratcliffe spesielt som stopper, så velger jeg å beholde ham i den posisjonen, slik at det er 5-3-2 de opererer i:

......................................................1. Terry Greedy
.....................................................4. Charlie Yankos
2. Alan Davidson - 6. Steve O'Connor - 5. Dave Ratcliffe - 3. Graham Jennings
.................7. Joey Watson - 11. Oscar Crino - 10. Žarko Odžakov
.....................................9. John Kosmina (k) - 8. Dave Mitchell

De siste 45 ble begivenhetsrike. Allerede 1,18 ut i den andre omgangen utlikner Israel, og målet kreditteres kapteinen Avi Cohen, som stusser hjem på nærmeste stolpe når playmaker Malmilian slår en corner fra venstre. Ballen er så vidt over streken, men det er som kjent nok. 49 min: Kosmina holder på å gjøre 2-1 når han styrer like utenfor etter en heading ned fra spisspartner Mitchell og Yankos' dødball fra dypet og inn i feltet. 54 min: Watson gir stygt vekk ballen på egen halvdel, og målscorer fra Tel Aviv, Armeli, snapper ballen, setter fart, men skyter over fra 23-24 meter. Israel er mer enn godt med på notene utover i omgangen, og Australia virker i grunn som et ganske ordinært lag når de ikke greier å spille på fysikken.

I det 64. minutt kommer en svært kontroversiell hendelse når dommer dos Santos viser ut israelernes største offensive trussel Ohana etter gester mot publikum. Dommeren, som har stått et stykke unna, virker muligens å tro at Ohana har gestikulert mot linjemannen. 21-åringen blir rasende når han får servert det røde kortet, og nekter å akseptere avgjørelsen. Det går tid før han tusler av matta på motsatt langside, der han i tillegg er fysisk mot den andre linjemannen. Man ser ham med skyhøyt adrenalinnivå, og Beitar Jerusalems hyperspennende angriper må vernes av trener Josef Mirmovitsj' undersåtter på benken. Han dynkes i tillegg i vann for å kjøle ned gemyttet hans. Uten Ohana på banen virker Israels muligheter til å knipe de to akk så verdifulle poengene små.

Nå er det ikke alltid slik at laget som spiller elleve mot ti lykkes i å dominere. Her er det helt klart Israel som til tross for én mann short opprettholder initiativet, og de skaper muligheter foran Greedy i hjemmeburet. Den dyktige midtbanespilleren Mosje Sinaj skyter med venstra si rett i klypene på 'keeper etter 67 minutter. Fem minutter etter må Greedy igjen i aksjon når han plukker fram ei TV-redning på forsvarer Ekhoiz' heading i retning av vinkelen etter Sinajs frispark inn fra venstre. Fire minutter etter vil gjestene ha straffe når Ratcliffe iler til og klinker ned den israelske innbytteren Rosenthal på 16-metersstreken. Minimum burde vært rødt kort. Forseelsen er så vidt utenfor, så frispark er korrekt avgjørelse, men at den australske stopperen ikke en gang blir snakket til av dos Santos er ubegripelig. I likhet med da de tidligere i omgangen hadde frispark på seks meter etter at Greedy hadde tatt for mange skritt, skjøt israelerne frisparket rett i muren.

Mot slutten åpner kampen seg virkelig opp, og det oppstår store muligheter for vertskapet når Israel på død og liv må fram for å jage et vinnermål. Dave Ratcliffe skrenser ei avslutning over når Watson har slått et frispark inn på bakre fra høyresiden, mens den stadig mer involverte Crino header via målvakta og over til corner når Kosmina finner ham på blank fire minutter før slutt. Også gjestene får én siste store sjanse, og det er når Rosenthal løper igjennom et litt stillestående australsk forsvar, men han kommer for nær Greedy i avslutningsøyeblikket, og målvakta holder faktisk ballen. Litt på samme måte som når Israel fire år senere skulle tape 1-0 sammenlagt mot Colombia i den interkontinentale playoffinalen for å nå Italia '90-mesterskapet, ble Rosenthal en liten syndebukk. Mot René Higuita i returmatchen hjemme i Tel Aviv, etter 1-0-tap i Barranquilla, misbrukte han tre fete sjanser. Her kunne han ha sørget for luft mellom israelerne og australierne før de avsluttende matchene. I stedet endte det 1-1 i en riktig så interessant forestilling.

Mens Australia møter Taiwan "borte" tre dager etter (alle Taiwans oppsatte hjemmekamper ble spilt borte - kampen mot Australia skulle gå i Adelaide), stikker Israel videre til New Zealand for å møte All Whites seks døgn etter. Greit å gjøre unna disse to bortematchene som en double header for israelerne når de først er på langreise.

2273 - Oscar Crino. Man så den argentinskfødte australske playmakerens tekniske egenskaper komme til sin rett når kvarteret gjensto og han slapp unna ekstraoppvarting
2276 - Dave Mitchell - noe av en gjenganger i Eurosports målkavalkader fra den nederlandske ligaen på andre halvdel av 80-tallet, presentert av den eksentriske Jan Rietman
2278 - kaptein John Kosmina med den israelske araberen Rifaat Turk, en skikkelig slugger
2281 - Terry Greedy og forsvarssjefen Charlie Yankos
2282 - det er lett å mistenke at Ohana følte seg utsatt for rasistiske tilrop fra tribuna når han drar fram denne gesten, som dommer dos Santos trodde var myntet på linjemannen
2289 - midtbanemotoren Joey Watson etter at han ble byttet ut mot slutten

To kamper er ikke all verden å gå på, men jeg føler jeg er i ferd med å danne meg et bilde av 1985-utgaven av Ferenc Ároks Australia. De har sine klare begrensninger i det å skulle styre spillet, men opererer med en god del entusiasme, og er ikke minst et fysisk godt utrustet mannskap. Slik sett kan man kanskje si at de har en del av de samme egenskapene som skottene som de jo skal komme til å møte etter hvert, men at de befinner seg et trinn eller to under på nivåstigen hva gjelder de fleste parametere.

Hva enkeltspillere gjelder, så hadde de problemer på høyresiden defensivt i hjemmekampen mot Israel, der Eli Ohana voldte Alan Davidson store problemer. Nå var de australske kommentatorene forståelsesfulle med ham, og de kalte Davidson "arguably the finest ever player to be educated in Australia" (eller noe i den duren). Han hadde visstnok nylig kommet tilbake etter et skadeavbrekk, og mente at han ikke ennå var 100 % restituert, i hvert fall ikke fysisk. En Ohana i spillehumør var imidlertid ikke Davidson alene om å ha problemer med, så jeg tror ikke vi trenger å lese all verden inn i tapte dueller her. Muligens er det mer bekymringsfullt at midtbanen antakelig ikke helt holder mål. Visst er Oscar Crino en fin spiller, men han virker å falle litt ut av begivenhetenes sentrum av og til, og de rundt ham har mer entusiasme å vise til enn rendyrket kvalitet. Og det selv om Joey Watson altså muligens var deres beste spiller i Tel Aviv. Tredjemann på midten, enten det var Kenny Murphy i Israel eller Žarko Odžakov i Melbourne, har for meg falt litt igjennom.

Videre vil jeg tro at de dessuten mangler tempo sentralt i forsvaret, men når de nå har gjort seg ferdig med den kanskje antatt største utfordreren i OFC-gruppespillet, så tviler jeg på at de vil avsløres før playoffbilletten er i boks. Charlie Yankos ligger altså bak og styrer troppene i en tidvis dyp og utringet liberorolle, mens førsteduellant av de to framfor ham uten særlig tvil er Steve O'Connor, som nok er den med de ferdighetsmessig største utfordringene i elleveren. Da er Dave Ratcliffe noe mer kultivert i ballbehandlingen sin, og han virker også å utgjøre en trussel på offensive dødballer mer enn O'Connor. Skal det kanskje tillegges en sterkere evne til å forstå hva som vil skje et trekk eller to fram i tid?

Angrepsparet har vært John Kosmina og Dave Mitchell. Her er de største og nok mest åpenbare manglene tempo og teknikk. Det er mye intensitet, tilstedeværelse, duellkraft og vilje hos dem begge. Kosmina scoret med ei utsøkt heading i bortekampen mot israelerne, og var gjennom en bråte med beintøffe dueller med flere av israelerne, som sjelden la noe imellom. Han vek ikke en tomme. Kudos også for at han var framme med labben til motstanderen, eller snarere forsøkte å legge armen rundt ham da de begge ble kalt over til dommeren, etter å ha blitt brutalt sparket ned (Rifaat Turk). Ingen jålefakter. Mitchell har ikke like mye tilstedeværelse, men er kanskje en vel så farlig mann i boksen. Han har jo nylig fartstid fra skotsk seriespill med Rangers, men virker nå å være hjemmehørende hos Eintracht i Frankfurt, hvor han imidlertid ikke har vært på banen i det hele tatt siden sesongstart.

Ifølge det jeg har hørt fra kommentatorhold, så skal Frank Arok være tro til stamma si, og han vil neppe fravike i særlig grad de startelleverne kampene mot Israel har gitt. Nå skal jeg gi meg i kast med hjemmematchen mot New Zealand for å få en siste liten pekepinn på hva Socceroos har å fare med. Jeg merker meg at Kenny Murphy er inne i varmen igjen etter suspensjonen som følge av det røde kortet på tampen av bortemøtet med Israel, og at elleveren ellers er helt identisk med hva vi har sett så langt. Da regner jeg også med at 5-3-2 atter en gang er den foretrukne formasjonen:

......................................................1. Terry Greedy
.....................................................4. Charlie Yankos
2. Alan Davidson - 6. Steve O'Connor - 5. Dave Ratcliffe - 3. Graham Jennings
....................7. Joe Watson - 11. Oscar Crino - 10. Ken Murphy
......................................9. John Kosmina (k) - 8. Dave Mitchell

Åsted denne gang er Sydney Sports Ground, og denne gang får vi ingen vesttysk nasjonalsang før avspark. New Zealand stiller med flere av spillerne som deltok i VM '82, selv om det kun er fire levninger i den startende elleveren fra siste gruppespillkamp i Spania, der newzealenderne tapte 4-0 for Brasil: Målvakt Frank van Hattum, Kenny Cresswell, Steve Sumner (kaptein i VM) og den nok for oss mest kjente spilleren Wynton Rufer. Her i Sydney har han også med seg bror Shane Rufer, som ikke deltok i mesterskapet på spansk jord.

1. omg.: Australia viser, som ventet, mer av det de to kampene mot Israel ga, men her møter de en opponent som selv spiller på flere av de samme styrkene. Det gjør at de kansellerer hverandre, og det er ingen gnistrende omgang som leveres de rundt 22 000 til stede. Oppsettet er som forventet, og premisset før kamp var at Australia vant gruppa med seier. Slik så tabellen ut før avspark:

1. Australia 5 3 2 0 18-2 8
2. New Zealand 4 3 1 0 13-2 7
3. Israel 5 2 1 2 14-6 5
4. Taiwan 6 0 0 6 1-36 0

Det er et fåtall store muligheter i løpet av de første 45, men rett etter at Mitchell har headet en Watson-corner rett i grepet på van Hattum, så får vertskapet scoringen som sørger for ekstase blant spillere, ledere og supportere i Sydney: En pasning fra Crino til Kosmina, med ryggen mot mål, ser spissen vende opp og plante et venstrebenskudd opp i vinkelen fra hjørnet av femmeteren. Om forsvarsspillet kanskje ikke er imponerende, så må igjen kapteinens avslutteregenskaper framheves. Han skal visst ha sin andel kritikere i hjemlandet, Kosmina, men at han er en leder og en foregangsfigur i dette mannskapet virker udiskutabelt.

Nå er ikke billedkvaliteten overvettes god, og for meg som ikke kjenner enkeltindividene i New Zealand-laget spesielt godt (jeg skulle forresten ha nevnt at det i stopperen Ricki Herbert, som hører hjemme i Wolves i bunnen av engelsk tredjedivisjon, er en femte VM-deltaker fra '82 som starter), så er det vrient å gjøre meg opp noen formening om disse, men så er det da heller ikke derfor jeg ser matchen. Crino virker å være godt til stede denne ettermiddagen, og Kosmina er også igjen rikelig involvert i det som skjer framover. Bredden i spillet deres mangler nok litt, og heller ikke ved denne anledningen virker Davidson til høyre å være spesielt foretaksom. Man hører at han var ute med skade i de to brakseierne mot Taiwan, men han er åpenbart en spiller Arok har veldig tillit til. Noe mer driv er det i Jennings på motsatt flanke. I første møte med Israel nevnte kommentatoren at han var blitt omskolert fra venstre ving til back under Tommy Dochertys ledelse i Sydney Olympic. Docherty vil man kanskje huske som Man United-manager på 70-tallet. Ergo er det ikke så rart at Jennings har en fin innleggsfot han kan trekke fram i lystige lag.

Hjemover har australierne god kontroll, og det er ikke enkelt å se at newzealenderne skal gjøre mer enn i hvert fall ett mål her. Men for all del - uavgjort kan være nok for dem. I så fall trenger de "bare" å vinne i Israel i siste kamp for å knipe playoffbilletten foran australierne.

Etter pause tar australierne kommandoen umiddelbart, og etter at Mitchell har skaffet til veie en corner fra venstre etter en heading som New Zealand-'keeper van Hattum måtte slå over, så er den samme Mitchell på plass på bakre stolpe når Watson har slått dypt. Scoringen som sørger for 2-0 to minutter etter restarten er ikke ulik Ratcliffes 1-0-mål mot Israel, siden målvakta også den gang ikke nådde opp på dødballen. Mitchell får det enkelt når han skal styre inn ved stolpen.

New Zealand forstår ganske tidlig i omgangen at slaget er tapt, og de virker å være ute etter skadebegrensning (den ikke ukjente engelske termen 'damage limitation' blir riktignok ikke nevnt av de australske kommentatorene, men det burde den vært). De har lite å tilby framover, og det blir en temmelig komfortabel ettermiddag for Socceroos, slik at Arok og staben hans på trenerbenken slipper å sitte på nåler. Hjemmelaget skaper flere sjanser til å utøke ledelsen, men verken Murphys skudd fra 20 meter etter 52 minutter, samme manns forsøk fra sentralt i feltet etter timen, Crinos heading 12 minutter før full tid etter et langt Murphy-kast med påfølgende Kosmina-stuss, eller avslutningene fra Kosmina (80 min) og Jennings (83 min) fant veien til nettmaskene foran den skotske spionen Andy Roxburgh, landslagssjef Alex Fergusons assistent som var til stede for å sjekke ut de sannsynlige playoffmotstanderne. Australia trengte ikke ta ut alt i en andreomgang som forble forholdsvis intensløs, for det var lite opponenten i dette tilfellet hadde å komme med.

Med disse tre kampene har det tegnet seg et ganske klart bilde av denne Socceroos-utgaven, og vi begynner å bli klare til å ta fatt på de to playoffmøtene mellom Skottland og Australia, hvor det første vil finne sted på Hampden Park i Glasgow 20.november 1985.

2292 - landslagssjef Arok slutter seg til allsangen på den australske benken når kampen straks er over. Det har vært en forholdsvis komfortabel ettermiddag for den ellers så engasjerte treneren.

Flott gjennomgang av nøkkelkampene i Asia/Oceania-gruppas sluttrunde, Mike. Nå har vi mer kjøtt på beinet angående dette eksotiske laget fra 'down under'. Israel hadde en del navngjetne spillere, som du sier. Flere med Liverpool-forbindelser. Det kan også nevnes at David Pizanti skulle spille finale i UEFA Cupen for Köln mot Real Madrid våren '86. Israel gjorde et gjestespill i UEFAs VM-kvalifisering til VM 82, men var altså tilbake i Asia-Oceania kvaliken til VM 86. De måtte vente til 90-tallet før de ble fullverdige medlemmer av UEFA. Det har vært en skikkelig runddans mellom konføderasjoner gjennom årene for dem.

Vi kan altså forvente at Australia stiller med en femmer bak på Hampden Park. Skottland bør vel ha et ganske kraftig favorittstempel før dette dobbeltoppgjøret.