- 8 Jul 2023
- 850
Jeg forsyner meg like gjerne av den lekre konfekteska som ligger på bordet foran oss, og tar for meg det første av to playoffpartier mellom disse beneluxrivalene. Constant Vanden Stock-stadionet er kompakt og intimt, og gir oss den optimale ramma foran det alle regner med blir en heftig duell. Både Belgia og Nederland har på dette tidspunktet en fin miks av ungt og erfarent, og hjemmelagets utgangspunkt er å skaffe seg et lite fortrinn før de reiser for å spille returmatch i heksegryta i Rotterdam. Den skal ikke avvikles før fem uker senere, så forhåpentlig er en spiller som Enzo Scifo på plass igjen når det stundes dithen.
Det er begivenhetsrikt allerede fra første stavtak, og det er nederlenderne som går rett i angrep og skaffer seg corner fra høyre når van Basten, som denne gang virker mer voksen i bevegelsesmønsteret sitt og dessuten mer involvert enn hva vi så av ham i kvalikens gruppespill, drar seg innover fra sitt utgangspunkt litt bredt mot høyre og fyrer av med venstra si via Franky Van Der Elst og over. Drøyt tre minutter ut kommer den første og virkelig store kontroversen når den italienske dommeren velger å vise ut gjestespiss Kieft for slag mot Belgias Vercauteren. En situasjon i midtsirkelen ser hjemmelagets venstrekant ta kontroll på ballen for å slå et hurtig frispark, noe Kieft hindrer ham i, og vi ser videre sistnevnte dele ut noe som kan se ut som et slag i haka på belgieren. For ettertiden vet vi at Vercauteren har sagt seg "flau" over involveringen i denne episoden, så det kan tyde på at slaget kanskje ikke treffer. Uansett er det håpløst av Wim Kieft å gi dommeren en anledning til å vise ham ut allerede i det fjerde spilleminuttet.
Belgia stiller uten tvil i 4-4-2:
.................................1. Jean-Marie Pfaff
...............................4. Franky Van Der Elst
2. Éric Gerets - 3. Georges Grün - 5. Michel Renquin
8. Leo Van Der Elst - 11. Jan Ceulemans (k) - 7. René Vandereycken - 6. Franky Vercauteren
...............10. Nico Claesen - 9. Erwin Vandenbergh
De tre utenlandsproffene Pfaff, Gerets og Renquin er, i tillegg til drevne Vandereycken, de eldste og mest rutinerte skikkelsene. Gerets hører jo til daglig hjemme i Nederland, der han er nøkkelspiller i PSV Eindhoven, og således er lagkamerat med tre av nederlenderne. Club Brugges Van Der Elst har virkelig gjort god hevd på liberoposisjonen i dette laget, og spiller med autoritet bak den bevegelige og initiativrike stopperen Grün, som mer enn gjerne igangsetter og bidrar med transport inn på nederlandsk halvdel. Vi ser, som ventet, Vandereycken legge seg noe dypt sentralt på midten, og han slår flotte, vinklede pasninger ut i korridorene, der de to spissene konstant jager. Vi ser nok mer av Claesen enn en noe anonym Vandenbergh. Sistnevnte må jeg innrømme nok har skuffet litt kvaliken sett under ett. Jeg hadde håpet på mer tilstedeværelse derfra. Claesen er en ung opportunist. Begge spiller de med markører: Claesen forsøker å riste av seg van Tiggelen, mens det er sluggeren Spelbos som ser til Vandenbergh, som her jo er én av fire belgiere som virkelig er på hjemmebane (Anderlecht-spillere). Ceulemans er den offensive i tospannet sentralt på den belgiske midtbanen, mens den relative nykommeren i dette mannskapet, Leo Van Der Elst, holder rikelig med bredde ute på midtbanens høyreflanke, noe vi som ventet også ser fra Vercauteren motsatt. Det er et meget solid kollektiv Guy Thys har montert, og hjemme vant de alle sine tre gruppespillkamper med en samlet målscore på 7-1. Det er ikke mye de slipper til bakover her på eget gress.
Som naturlig er når gjestene så tidlig blir redusert til ti mann er det hjemmelaget som tar kontrollen over det som skjer utpå matta. De er virkelig inspirert, og vi ser de er nær å ta ledelsen når Vercauteren, som er over på høyresiden etter en dødball, får slått inn på hodet til den stupende Ceulemans, hvis heading så vidt går til side for mål. Vi hører kommentator fortelle oss at Rijkaard vokter den belgiske kapteinen slik han hadde holdt Tibor Nyilasi i tømmene i Budapest. Ajax' 23-åring begynner å bli en ordentlig ruvende landslagsskikkelse, og han gjør her sin 15. landskamp.
Gjestene har lite å by på i form av kontrollert angrepsspill, men det er da heller ikke prioriteringen deres i denne heksegryta med én mann mindre og med returdyst hjemme å se fram til. Her er målet naturligvis å holde så tett som mulig bakover, og håpe at man kanskje får med seg et uavgjortresultat eller i verste fall et knepent nederlag. Den tidvis livlige de Wit setter i gang en kontring hvor Gullit ender med å sende i vei et skudd Pfaff overhode ikke har noen problemer med å holde.
Leo Beenhakker har satt opp laget i noe jeg tolker som 5-2-3, trolig med et ønske om å kjøre kvikke overganger når muligheten byr seg. Dette er slik jeg ser dem fra start av, men så vet vi jo nå at Kieft snart skal stikke kjepper i hjulene for trenerens opprinnelige planer:
...........................................................1. Hans van Breukelen
...........................................................4. Michel van de Korput
2. Ben Wijnstekers (k) - 5. Ronald Spelbos - 6. Frank Rijkaard - 3. Adri van Tiggelen
........................................7. Ruud Gullit - 8. Willy van de Kerkhof
.................9. Marco van Basten - 10. Wim Kieft - 11. Rob de Wit
Den store overgangen i nederlandsk fotball sommeren '85 hadde vært Ruud Gullits transfer fra Feyenoord til pengemaskinen PSV. Her ser vi ham endelig tilbake i landslagsvarmen igjen etter skade, og han spiller som den ene av to på midten slik jeg ser det. Han orienterer seg noe mot høyre, og er, ikke uventet, et klart større offensivt aktivum enn midtbanekollega van de Kerkhof, hvis hovedoppgave virker å være og ha tilsyn med klubbkollega Gerets og hans framstøt fra den belgiske høyrebacken. Vi ser igjen van de Korput som den fri mannen sentralt i backlinja deres, der altså van Tiggelen og Spelbos ser til hver sin belgiske spiss, henholdsvis Claesen og Vandenbergh. Rijkaard er opptatt av å stanse belgiernes kaptein Ceulemans i størst mulig grad, men samtidig ser vi ham trekke opp i midtbaneleddet når gjestene bygger opp. Det går imidlertid raskt i lengderetningen når nederlenderne ønsker seg framover, og når Kieft er ute ser vi van Basten og de Wit trekke bredt mot hver sin kant, slik den originale tanken uansett var, men nå uten en midtspiss mellom seg.
Etter 20 minutters spill tar Belgia ledelsen, og det er øyeblikkets trolig mest forhatte mann i Nederland, Vercauteren, som får anledning til å klinke av gårde et skudd med den eminente venstrefoten sin der han drar seg innover fra en utgangsposisjon litt til høyre for 16-meteren. Det er vel van de Kerkhof som ikke akkurat gjør en helhjertet innsats i å forsøke og følge ham, og resultatet er ei presis avslutning nede ved venstre stolperot, heller utakbart for van Breukelen. På dette tidspunktet er det tungt å havne bakpå for gjestene, vel vitende om at det gjenstår 70 minutter av matchen og de er én mann i manko. Vertskapet piskes opp og fram av et lydhørt og entusiastisk publikum. 1-0 er en smaksstart for De røde djevlene.
Det er Belgia som styrer og steller det meste av omgangen. Vandereycken får hjelp av både libero Van Der Elst og stopper Grün i oppbyggingsfasen sentralt på midten, og én manns overvekt tillater Ceulemans å foreta en del av disse løpene sine inn i dypet. De er tunge når de valser framover, belgierne, men Nederland står også godt defensivt, slik at det ikke er all verden van Breukelen må i aksjon for. Den største muligheten til å øke kommer etter 34 minutter, når Grün plutselig får en sjanse til å avslutte med kun målvakta mellom seg og nettet. Litt til høyre for mål, og med van Breukelen i møte, feier forsvareren ballen over. Han hadde ryggsekken på, og vi kan si at det var en litt typisk manøver i et stresset avslutningsøyeblikk for en stopper. De siste fem minuttene forsøker både Vandereycken seg med et langskudd og Gerets seg på en avslutning fra skrått hold. Nederland har forsøk over fra både de Wit og Gullit, samt en fin helvolley til side for mål fra Wijnstekers. Ellers får Franky Van Der Elst gult for å ha rugbytacklet nettopp Gullit ute til venstre for egen 16-meter.
1-0 til pause er et ypperlig utgangspunkt for belgierne, som kan gå kontrollert til verks igjen etter pause. De behøver naturligvis ikke kaste alt framover i jakt på ei ny scoring, og viktig er det selvsagt også å unngå at nederlenderne får med seg ei viktig bortescoring.
2161 - Vercauteren ligger nede etter det påståtte slaget fra Kieft. Vi ser jo den nederlandske spissen gjøre en svingbevegelse, men hvorvidt han faktisk treffer er vanskelig å avgjøre. For ettertiden vet vi at Vercauteren skal si seg flau for sin rolle i opptrinnet, noe som helt klart virker som en innrømmelse i forhold til at han aldri ble truffet. For dommeren er imidlertid intensjon tilstrekkelig. Kieft var ene og alene skyld i det røde kortet
2163 - Kieft føler seg neppe spesielt kul der han går av matta vel vitende om at han etterlater lagkameratene, og resten av de fotballinteresserte nederlenderne, i en vrien situasjon
2165 - Beenhakker har også noen velvalgte gloser å komme med i forbindelse med rødkortsituasjonen
2168 - PSV-kompisene van de Kerkhof og Gerets
2171 - Ceulemans header utenfor mens Rijkaard ligger som et frimerke over ham. Dommer, da, dommer!! Ok, straffespark ville vært drøyt
2177 - van Basten og Renquin traff på hverandre rett som det var
2186 - et suss på kinnet fra Renquin til målgjører Vercauteren
2187 - ...og det var fra dette holdet han overlistet van Breukelen for 1-0
2197 - slik lå Rijkaard tett på den belgiske Nyilasi omgangen gjennom
2200 - Grün avslutter som en forsvarer når han får sjansen til å øke ledelsen elleve minutter før pause
2215 - målscoreren er på vei inn til et pappkrus med XL-1 i pausen
Det er begivenhetsrikt allerede fra første stavtak, og det er nederlenderne som går rett i angrep og skaffer seg corner fra høyre når van Basten, som denne gang virker mer voksen i bevegelsesmønsteret sitt og dessuten mer involvert enn hva vi så av ham i kvalikens gruppespill, drar seg innover fra sitt utgangspunkt litt bredt mot høyre og fyrer av med venstra si via Franky Van Der Elst og over. Drøyt tre minutter ut kommer den første og virkelig store kontroversen når den italienske dommeren velger å vise ut gjestespiss Kieft for slag mot Belgias Vercauteren. En situasjon i midtsirkelen ser hjemmelagets venstrekant ta kontroll på ballen for å slå et hurtig frispark, noe Kieft hindrer ham i, og vi ser videre sistnevnte dele ut noe som kan se ut som et slag i haka på belgieren. For ettertiden vet vi at Vercauteren har sagt seg "flau" over involveringen i denne episoden, så det kan tyde på at slaget kanskje ikke treffer. Uansett er det håpløst av Wim Kieft å gi dommeren en anledning til å vise ham ut allerede i det fjerde spilleminuttet.
Belgia stiller uten tvil i 4-4-2:
.................................1. Jean-Marie Pfaff
...............................4. Franky Van Der Elst
2. Éric Gerets - 3. Georges Grün - 5. Michel Renquin
8. Leo Van Der Elst - 11. Jan Ceulemans (k) - 7. René Vandereycken - 6. Franky Vercauteren
...............10. Nico Claesen - 9. Erwin Vandenbergh
De tre utenlandsproffene Pfaff, Gerets og Renquin er, i tillegg til drevne Vandereycken, de eldste og mest rutinerte skikkelsene. Gerets hører jo til daglig hjemme i Nederland, der han er nøkkelspiller i PSV Eindhoven, og således er lagkamerat med tre av nederlenderne. Club Brugges Van Der Elst har virkelig gjort god hevd på liberoposisjonen i dette laget, og spiller med autoritet bak den bevegelige og initiativrike stopperen Grün, som mer enn gjerne igangsetter og bidrar med transport inn på nederlandsk halvdel. Vi ser, som ventet, Vandereycken legge seg noe dypt sentralt på midten, og han slår flotte, vinklede pasninger ut i korridorene, der de to spissene konstant jager. Vi ser nok mer av Claesen enn en noe anonym Vandenbergh. Sistnevnte må jeg innrømme nok har skuffet litt kvaliken sett under ett. Jeg hadde håpet på mer tilstedeværelse derfra. Claesen er en ung opportunist. Begge spiller de med markører: Claesen forsøker å riste av seg van Tiggelen, mens det er sluggeren Spelbos som ser til Vandenbergh, som her jo er én av fire belgiere som virkelig er på hjemmebane (Anderlecht-spillere). Ceulemans er den offensive i tospannet sentralt på den belgiske midtbanen, mens den relative nykommeren i dette mannskapet, Leo Van Der Elst, holder rikelig med bredde ute på midtbanens høyreflanke, noe vi som ventet også ser fra Vercauteren motsatt. Det er et meget solid kollektiv Guy Thys har montert, og hjemme vant de alle sine tre gruppespillkamper med en samlet målscore på 7-1. Det er ikke mye de slipper til bakover her på eget gress.
Som naturlig er når gjestene så tidlig blir redusert til ti mann er det hjemmelaget som tar kontrollen over det som skjer utpå matta. De er virkelig inspirert, og vi ser de er nær å ta ledelsen når Vercauteren, som er over på høyresiden etter en dødball, får slått inn på hodet til den stupende Ceulemans, hvis heading så vidt går til side for mål. Vi hører kommentator fortelle oss at Rijkaard vokter den belgiske kapteinen slik han hadde holdt Tibor Nyilasi i tømmene i Budapest. Ajax' 23-åring begynner å bli en ordentlig ruvende landslagsskikkelse, og han gjør her sin 15. landskamp.
Gjestene har lite å by på i form av kontrollert angrepsspill, men det er da heller ikke prioriteringen deres i denne heksegryta med én mann mindre og med returdyst hjemme å se fram til. Her er målet naturligvis å holde så tett som mulig bakover, og håpe at man kanskje får med seg et uavgjortresultat eller i verste fall et knepent nederlag. Den tidvis livlige de Wit setter i gang en kontring hvor Gullit ender med å sende i vei et skudd Pfaff overhode ikke har noen problemer med å holde.
Leo Beenhakker har satt opp laget i noe jeg tolker som 5-2-3, trolig med et ønske om å kjøre kvikke overganger når muligheten byr seg. Dette er slik jeg ser dem fra start av, men så vet vi jo nå at Kieft snart skal stikke kjepper i hjulene for trenerens opprinnelige planer:
...........................................................1. Hans van Breukelen
...........................................................4. Michel van de Korput
2. Ben Wijnstekers (k) - 5. Ronald Spelbos - 6. Frank Rijkaard - 3. Adri van Tiggelen
........................................7. Ruud Gullit - 8. Willy van de Kerkhof
.................9. Marco van Basten - 10. Wim Kieft - 11. Rob de Wit
Den store overgangen i nederlandsk fotball sommeren '85 hadde vært Ruud Gullits transfer fra Feyenoord til pengemaskinen PSV. Her ser vi ham endelig tilbake i landslagsvarmen igjen etter skade, og han spiller som den ene av to på midten slik jeg ser det. Han orienterer seg noe mot høyre, og er, ikke uventet, et klart større offensivt aktivum enn midtbanekollega van de Kerkhof, hvis hovedoppgave virker å være og ha tilsyn med klubbkollega Gerets og hans framstøt fra den belgiske høyrebacken. Vi ser igjen van de Korput som den fri mannen sentralt i backlinja deres, der altså van Tiggelen og Spelbos ser til hver sin belgiske spiss, henholdsvis Claesen og Vandenbergh. Rijkaard er opptatt av å stanse belgiernes kaptein Ceulemans i størst mulig grad, men samtidig ser vi ham trekke opp i midtbaneleddet når gjestene bygger opp. Det går imidlertid raskt i lengderetningen når nederlenderne ønsker seg framover, og når Kieft er ute ser vi van Basten og de Wit trekke bredt mot hver sin kant, slik den originale tanken uansett var, men nå uten en midtspiss mellom seg.
Etter 20 minutters spill tar Belgia ledelsen, og det er øyeblikkets trolig mest forhatte mann i Nederland, Vercauteren, som får anledning til å klinke av gårde et skudd med den eminente venstrefoten sin der han drar seg innover fra en utgangsposisjon litt til høyre for 16-meteren. Det er vel van de Kerkhof som ikke akkurat gjør en helhjertet innsats i å forsøke og følge ham, og resultatet er ei presis avslutning nede ved venstre stolperot, heller utakbart for van Breukelen. På dette tidspunktet er det tungt å havne bakpå for gjestene, vel vitende om at det gjenstår 70 minutter av matchen og de er én mann i manko. Vertskapet piskes opp og fram av et lydhørt og entusiastisk publikum. 1-0 er en smaksstart for De røde djevlene.
Det er Belgia som styrer og steller det meste av omgangen. Vandereycken får hjelp av både libero Van Der Elst og stopper Grün i oppbyggingsfasen sentralt på midten, og én manns overvekt tillater Ceulemans å foreta en del av disse løpene sine inn i dypet. De er tunge når de valser framover, belgierne, men Nederland står også godt defensivt, slik at det ikke er all verden van Breukelen må i aksjon for. Den største muligheten til å øke kommer etter 34 minutter, når Grün plutselig får en sjanse til å avslutte med kun målvakta mellom seg og nettet. Litt til høyre for mål, og med van Breukelen i møte, feier forsvareren ballen over. Han hadde ryggsekken på, og vi kan si at det var en litt typisk manøver i et stresset avslutningsøyeblikk for en stopper. De siste fem minuttene forsøker både Vandereycken seg med et langskudd og Gerets seg på en avslutning fra skrått hold. Nederland har forsøk over fra både de Wit og Gullit, samt en fin helvolley til side for mål fra Wijnstekers. Ellers får Franky Van Der Elst gult for å ha rugbytacklet nettopp Gullit ute til venstre for egen 16-meter.
1-0 til pause er et ypperlig utgangspunkt for belgierne, som kan gå kontrollert til verks igjen etter pause. De behøver naturligvis ikke kaste alt framover i jakt på ei ny scoring, og viktig er det selvsagt også å unngå at nederlenderne får med seg ei viktig bortescoring.
2161 - Vercauteren ligger nede etter det påståtte slaget fra Kieft. Vi ser jo den nederlandske spissen gjøre en svingbevegelse, men hvorvidt han faktisk treffer er vanskelig å avgjøre. For ettertiden vet vi at Vercauteren skal si seg flau for sin rolle i opptrinnet, noe som helt klart virker som en innrømmelse i forhold til at han aldri ble truffet. For dommeren er imidlertid intensjon tilstrekkelig. Kieft var ene og alene skyld i det røde kortet
2163 - Kieft føler seg neppe spesielt kul der han går av matta vel vitende om at han etterlater lagkameratene, og resten av de fotballinteresserte nederlenderne, i en vrien situasjon
2165 - Beenhakker har også noen velvalgte gloser å komme med i forbindelse med rødkortsituasjonen
2168 - PSV-kompisene van de Kerkhof og Gerets
2171 - Ceulemans header utenfor mens Rijkaard ligger som et frimerke over ham. Dommer, da, dommer!! Ok, straffespark ville vært drøyt
2177 - van Basten og Renquin traff på hverandre rett som det var
2186 - et suss på kinnet fra Renquin til målgjører Vercauteren
2187 - ...og det var fra dette holdet han overlistet van Breukelen for 1-0
2197 - slik lå Rijkaard tett på den belgiske Nyilasi omgangen gjennom
2200 - Grün avslutter som en forsvarer når han får sjansen til å øke ledelsen elleve minutter før pause
2215 - målscoreren er på vei inn til et pappkrus med XL-1 i pausen
Vedlegg
-
Skjermbilde (2161).png366,4 KB · Sett: 7
-
Skjermbilde (2215).png380,5 KB · Sett: 8
-
Skjermbilde (2200).png480,3 KB · Sett: 9
-
Skjermbilde (2197).png459,4 KB · Sett: 8
-
Skjermbilde (2187).png437,3 KB · Sett: 9
-
Skjermbilde (2186).png615,2 KB · Sett: 8
-
Skjermbilde (2177).png564,5 KB · Sett: 7
-
Skjermbilde (2171).png465,7 KB · Sett: 7
-
Skjermbilde (2168).png767 KB · Sett: 7
-
Skjermbilde (2165).png422,8 KB · Sett: 8
-
Skjermbilde (2163).png276,9 KB · Sett: 8
Sist redigert: