Metal tråden

Nyeste kunngjøringer

Apropos en øvre grense for mengde synth, men fortsatt fan av atmosfærisk bm - hørt Mossgiver?

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Av metal er det kun black metal-varianter jeg hører på nå til dags. Kan jo fiske frem litt Black Sabbath osv av og til, men heavy metal som sådan blir for meg rett og slett for kjedelig. Kan høre på Powerwolf, Nightwish eller annen power/speed/etc. metal - spesielt på lange bilturer - men også der er det svært begrenset hva jeg orker.

Det er nesten ikke vits for meg å svare "metal" om noen spør meg om hva jeg liker av musikk. Blir faktisk litt upresist om jeg sier "black metal" også, for jeg hører lite på Burzum og Darkthrone. Det er faktisk bedre å svare "moderne folk, moderne prog og dungeon synth... og noe black metal". Resultatet av å svare "metal" vil bare være "å ja, jeg elsker SlipKnot".

Men det kunne vært verre. Jeg kunne ha likt rock. Poor bastards...
Jeg svarer metal, så når folk følger opp med de uungåelige større bandene, så sier jeg at jeg stort sett hører mer på nisjegreier. Da tar de fleste tegningen, og slutter å spørre.

Effektivt og greit.
 
Apropos en øvre grense for mengde synth, men fortsatt fan av atmosfærisk bm - hørt Mossgiver?

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Dette er nok mer i riktig gate, ja. Litt slow-motion-Windir-preg der. Hører veldig mye gjennom en del atmoblack når jeg går tur. Det er imidlertid det færreste som virkelig setter seg, som jeg kommer tilbake til. En av grunnene til det er nok av det lages så mye i den sjangeren, så man kan være så kresen man bare vil.

Dette er et album jeg liker veldig godt:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
I mindre atmosfæriske nyheter, så har Nile endelig sluppet første singelen fra det nye albumet, og gitt oss releasedato. 23 august.

Karl Sanders sier dette om sangen:

"The song itself is a tongue-in-cheek take on Ancient Egyptian texts concerning Evil Monkeys in the Underworld by the Lake of Fire tormenting the damned"
Musikkvideoen ser ut som om det er soundtrack til The Scorpion King.
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
I mindre atmosfæriske nyheter, så har Nile endelig sluppet første singelen fra det nye albumet, og gitt oss releasedato. 23 august.

Karl Sanders sier dette om sangen:

"The song itself is a tongue-in-cheek take on Ancient Egyptian texts concerning Evil Monkeys in the Underworld by the Lake of Fire tormenting the damned"
Musikkvideoen ser ut som om det er soundtrack til The Scorpion King.
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Dette var ganske kjedelig.

Jeg hørte mye på Nile før, men de siste 3-4 albumene har hørt så like ut at jeg mistet interessen etter hvert.
"Annihilation of the Wicked" og "In Their Darkened Shrines" var veldig bra. Nedturen begynte for alvor med "Ithyphallic", etter mitt syn.
 
Bloodywood. Selvfølgelig.. Bloodywood
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Dette var ganske kjedelig.

Jeg hørte mye på Nile før, men de siste 3-4 albumene har hørt så like ut at jeg mistet interessen etter hvert.
"Annihilation of the Wicked" og "In Their Darkened Shrines" var veldig bra. Nedturen begynte for alvor med "Ithyphallic", etter mitt syn.
Ityphallic var starten på en nedtur, som stoppet brått på Vile Nilotic Rites, som er et av tidenes beste album. Helt der oppe med Anthems To The Welkin At Dusk. Jeg har vært helt absurd hektet på det albumet, helt siden det kom ut, og får fortsatt konstant gåsehud av hele greien.

Karl Sanders er en helt.
 
Dette var ganske kjedelig.

Jeg hørte mye på Nile før, men de siste 3-4 albumene har hørt så like ut at jeg mistet interessen etter hvert.
"Annihilation of the Wicked" og "In Their Darkened Shrines" var veldig bra. Nedturen begynte for alvor med "Ithyphallic", etter mitt syn.
Jepp, «Annihilation», «…Shrines» og «Black Seeds of Vengeance» er definitivt de beste platene deres, de har ikke vært like bra siden. Synd, de er et temmelig unikt band!
 
Jepp, «Annihilation», «…Shrines» og «Black Seeds of Vengeance» er definitivt de beste platene deres, de har ikke vært like bra siden. Synd, de er et temmelig unikt band!
Temmelig unikt er egentlig en understatement om et band som Nile. De har laget en helt egen nisje, hvor ingen har vært i nærheten av å kopiere de. Og de fremfører ting live som er på et teknisk nivå som de fleste bare kan drømme om.
 
Temmelig unikt er egentlig en understatement om et band som Nile. De har laget en helt egen nisje, hvor ingen har vært i nærheten av å kopiere de. Og de fremfører ting live som er på et teknisk nivå som de fleste bare kan drømme om.
Å, helt enig. 👍
Et av mine absolutte favoritt death metal band 👍
 
Å, helt enig. 👍
Et av mine absolutte favoritt death metal band 👍
Ellers har du helt rett i at Darkened Shrines, Black seeds og Annihilation er de beste albumene (i den rekkefølgen), før de lagde Vile Nilotic Rites, som selvsagt topper alt, hehe.

Ja jeg er litt fanatisk når det kommer til Nile.
 
Ityphallic var starten på en nedtur, som stoppet brått på Vile Nilotic Rites, som er et av tidenes beste album. Helt der oppe med Anthems To The Welkin At Dusk. Jeg har vært helt absurd hektet på det albumet, helt siden det kom ut, og får fortsatt konstant gåsehud av hele greien.

Karl Sanders er en helt.
Karl Sanders er kul ja.
Jeg hadde gleden av å slå av en prat med han i ti minutters tid etter konserten deres på rockefeller for en del år siden. Veldig jordnær type, som tok seg god tid til å prate med «alle».

Åpningsbandet den kvelden, Melechesh, var også veldig kult. Noe så sjeldent som et assyrisk metal band, altså ikke helt ulikt stilen til Nile.
 
Karl Sanders er kul ja.
Jeg hadde gleden av å slå av en prat med han i ti minutters tid etter konserten deres på rockefeller for en del år siden. Veldig jordnær type, som tok seg god tid til å prate med «alle».

Åpningsbandet den kvelden, Melechesh, var også veldig kult. Noe så sjeldent som et assyrisk metal band, altså ikke helt ulikt stilen til Nile.
Melechesh har jeg faktisk sett på hole in the sky.
 
Og hva syns du om dem?
Jeg synes det var stilig, men husket ikke å følge det opp noe særlig. Så jeg vet egentlig ikke, utenom at jeg husker at inntrykket var positivt når jeg så de.

Ble sikkert full nok i løpet av kvelden også, så at jeg ikke husket å følge det opp betyr ikke nødvendigvis så mye.
 
Exodus med livealbum fra Astoria i London 1989, da som en del av Fabulous Disaster-turneen. Kjærkommen utgivelse i en samtid med mye dårlig musikk.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Exodus med livealbum fra Astoria i London 1989, da som en del av Fabulous Disaster-turneen. Kjærkommen utgivelse i en samtid med mye dårlig musikk.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Per 89 var Exodus sjefete. Så kom to skiver som...jeg har ikke gitt dem en ny sjanse i nyere tid, og føler ikke noe behov for det. Comebacket i 04 med Tempo of the Damned var sykt bra, skal det sies.

Jeg klarer for øvrig ikke å helt rangere vokalistene. De har liksom forskjellige styrker (og svakheter). Lett å sverge til old schoolen og si Baloff, men rent objektivt syns jeg samtidig han er den verste av de tre.
 
Per 89 var Exodus sjefete. Så kom to skiver som...jeg har ikke gitt dem en ny sjanse i nyere tid, og føler ikke noe behov for det. Comebacket i 04 med Tempo of the Damned var sykt bra, skal det sies.

Jeg klarer for øvrig ikke å helt rangere vokalistene. De har liksom forskjellige styrker (og svakheter). Lett å sverge til old schoolen og si Baloff, men rent objektivt syns jeg samtidig han er den verste av de tre.
Synes nå Impact is imminent er en grei skive. Force of habit er verre. Ellers synes jeg platene er jævlig bra og synes at Dukes gjorde en god jobb.
 
Synes nå Impact is imminent er en grei skive. Force of habit er verre. Ellers synes jeg platene er jævlig bra og synes at Dukes gjorde en god jobb.
Jeg husker FoH som klart dårligst av de to, i all fall. Dukes er en liten/smellfeit favoritt for min del også, Raring. Hadde en pod på youtube som ligger brakk pdd, tror jeg. Litt kjipt, hadde en del virkelig kule gjester. Wacken 08 er grunn nok alene til det. Skivene med ham er også bra. Var ikke Blood in, Blood Out litt "meh"? Skal sies at Persona Non Grata med god margin må være deres tyngste, så hvordan neste blir, nå med en avholds Gary Holt, blir spennende å se.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Tilbake
Topp