Hva leser du nå?

Nyeste kunngjøringer

zombielaksen skrev:
Skriver under på denne – original og spennende fortelling med et interessant kulturelt bakteppe. Likte den norske oversettelsen av den første svært godt, men ser at de to siste ikke er utgitt på norsk. Er den engelske oversettelsen bra?
Klikk for å utvide...
Ja, jeg syns den engelske oversettelsen er meget bra, Ken Liu har gjort en fremragende jobb. Vel, det var noen vanskelige ord, spesielt da dette med utviklingen av sophonene osv skulle forklares, men det gikk greit ved å bruke litt tid.

Syns også det var uhyre morsomt å lese mye mer om hva som egentlig foregår i dette VRspillet, om hvordan klimaet på Trisolaris forandrer seg hele tiden (kaos), og hvordan de kynisk har slitt i utallige generasjoner for å komme dit de er.
 
sertono skrev:
Ja, jeg syns den engelske oversettelsen er meget bra, Ken Liu har gjort en fremragende jobb. Vel, det var noen vanskelige ord, spesielt da dette med utviklingen av sophonene osv skulle forklares, men det gikk greit ved å bruke litt tid.

Syns også det var uhyre morsomt å lese mye mer om hva som egentlig foregår i dette VRspillet, om hvordan klimaet på Trisolaris forandrer seg hele tiden (kaos), og hvordan de kynisk har slitt i utallige generasjoner for å komme dit de er.
Klikk for å utvide...
For en med lite realfagskompetanse var det jammen nok av vanskelige ord i den norske oversettelsen også. Men det tilfører en ny dimensjon til leseopplevelsen for min del, når jeg kan søke opp og lære om noe jeg ikke kan mye om fra før.

"The Dark Forest" og "Death's End" er begge bestilt, og jeg gleder meg til fortsettelsen!
 
Lest unna et par fotballbøker, en av dem sikkert veldig kontroversiell i sin tid og det ble jo hevdet at den medførte i at stopperkjempen Jaap (Jip-Jaap is a big Dutchman) Stam fikk fyken nærmest på stedet når britisk media hentet frem diverse sitater og klinte dem utover tabloidblekkene, som igjen ikke akkurat falt i god jord hos sjefen sjøl, Alex Ferguson.
51OckNny2TL._AC_UF1000,1000_QL80_.jpg

Head to Head (2002) av Jeremy Butler

Denne kom i en oppdatert utgave, der originalen ble utgitt i 2001 og mulig den forsøkte å melke litt på den enda mer kontroversielle Roy Keane boka som virkelig fikk pressen til å sikle etter sjokkerende uttalelser og sladder.

Jaap husket man som en ganske "ukjent" profil i sommer 1998, mulig en hadde sett han for Nederland i VM samme året men var nok mest spent på Dwight Yorke og stakkars svenske Jesper Blomquist da, som ble skvisa innimellom disse to kommende legendene som ville spille en enorm rolle i den fremtidige treble sesongen 1998-99.

Jaap har ofte dukket opp i Youtube klipp og videoer hvor fokuset nesten alltids er på "monsteret, beistet eller dyret" Jaap Stam (tror Zidane omtalte nederlenderen positivt da som "Stam, what a beast" etter at United slo ut Juventus i 1998-99). Men det er også dette britisk media virket tidlig ut å se for seg når Ferguson kjøpte inn Stam, en svær brautende "Frankenstein" aktig skapning som skulle skremme vannet av motspillerne, men som ikke hadde noe annet enn rå styrke å by på. Lite virket de å være klar over at han faktisk var lynrask, teknisk begavet og alt annet enn kun ei brutal råtass som likte å kveste motstandere.

Klart, det hjalp nok ikke på å finne seg til rette over i England da Arsenal utspilte United 2 ganger med de samme sifrene 3-0 på kort tid, og United begynte ikke å finne toppformen før langt uti senhøst 1998, da hadde mange nærmest avskrevet Stam som en overpriset flopp, og 3 seriegull, 1 FA Cup og 1 Champions League tittel knappe 3 år senere var vel en grei måte å påminne kritikerne om at de tok kanskje litt feil denne runden.

Enda mer tydelig kom det jo frem i Fergies bommert i å selge denne stoppergiganten å "erstatte" han med en stadig småskadet Wes Brown samt en nesten 40 år gammel Laurent Blanc i 2001-02 sesongen.

De såkalte "sjokkerende" detaljene om filming, Neville brødrene som "busy cunts" og litt skitkasting mot rivaler, de er verken særlig interessante eller rystende, tvert i mot. Det som er overraskende er jo hvor kjip og media og såkalte "fotballekspert" var rundt Stams overgang til United, og at han ble nærmest avfeid før han fikk kommet seg i gang. Men en trenger jo kun å se på spillere som Lissandro Martinez og hans "alfor liten til å kunne hamle opp mot kjemper som Haaland" at mye av de samme folka og meningene stadig henger igjen.

Når det gjelder Neville som busy cunts, var det ikke noe negativt og visstnok noe flere av hans kollegaer også kalte brødrene for deres konstante småprat i garderoben til utpå fotballmatta under kamper.
Stam fikk vel ikke helt rett i at Gary ville bli noen stor fotballmanager, men virker nå å ha greid seg bra i en rekke ulike roller om dagen.

Ellers sprøtt å lese gang på gang om at Alex Ferguson skulle gå av i 2001-02 sesongen, der alt fra Steve McClaren, Svennis og en rekke andre tvilsomme erstattere blir bragt opp. Heldigvis skjedde det ikke før over et tiår senere.

En ting som Stam henter frem og er kanskje desto mer aktuell i sosiale medier og hvordan alt skal være 110 dedikert døgnet rundt, er at han synes synd på de mange yngre spillerne som ble nærmest fora opp fra de var 4-5 år til at hele livet skulle bare dreie seg om fotball, fotball og fotball. Noe med at barndommens uskyld og ikke minst de mer rebelske tenårene går tapt og når først en ung spiller tar seg en fest eller to på byen, så blir de øyeblikkelig utskjelt som "uprofesjonelle" av media og eksperter der løfter dem opp kun for å tråkke på dem så fort de finner grunn til det.

Solskjaer fikk mye skryt som egna romkamerat og virker som Ole kom godt overens med nederlenderne i United, husker at han var god kompis med Jordi Cruyff tidligere.

Var ikke klar over at Jaap slet såpass mye med Akillesen som det han gjorde i sine 3 sesonger, og når en selv har hatt nøyaktig samme diagnose blir en litt satt ut over hvor lenge han faktisk tøyde smertene for å spille mest mulig.

Senere kom jo en nokså trist avslutning med "takk og farvel" salg til italienske Lazio og dopingdom.

Han fikk jo vist seg greit frem senere i AC Milans legendariske og fryktinngytende forsvarsrekke med Nesa, Cafu og Maldini i 2004-05 og sprøtt hvordan Liverpool maktet å score 3 mål mot den veggen.
Husker at selv en målmaskin som Van Nistelrooy var sjanseløs over 2 kamper mot den bakre 4ern, og må ha vært en deilig følelse for Stam å få vist at Fergies avgjørelse om å selge ham var kanskje ikke den beste.

Var vel ikke før i 2006-07 sesongen med Vidic og Ferdinand at de omsider fikk en verdig arvtager men Stam fylte jo nærmest begge disse rollene i 1 spiller, fysisk og modig samt rask og teknisk begavet.
Men han skryter og passer ofte på å hente frem Ronny Johnsen i boka, og en som dessverre fikk ødelagt mye av senere karriere etter treble sesongen sies det.

Alt i alt, en lettlest og ganske så underholdende fotballbok der er man kun på utkikk etter sjokkerende detaljer vil en nok være ganske skuffa tidlig ut. Meste har sikkert blitt hentet ut og trykket for tiår siden, men det er de små hverdagslige historiene om garderobeprat, hotellopphold, trening for å komme tilbake fra langvarig skade og familieliv som i grunn holdt min interesse i gang.

Rater den med en snill:

6,5/10
 
9780060989156_p1_v4_s600x595.jpg

The Dirt: Confessions of the World's Most Notorious Rock Band (2002)

Da var omsider denne også unnagjort, og selv om en knapt har hørt mer enn 2 studioskiver (Dr. Feelgood og andreskiva Shout at the Devil) så trenger man jo ikke være noen blodfan for å få greit igjen med underholdning ut av alt.

Klart, tidlig ut blir det raskt litt vel i overkant mye fokus på kjønnsorganer, dop, drikking, mer knalling og rus og så til slutt er nærmest annenhver linje (fortalt fra 4 ulike hold) noe som virker å være tatt ut av en 12 årings manus til en eller annen skoleoppgave eller fantasidrøm.
I det ene øyeblikk bankes gigantiske fotballkjemper opp med 1 solid K.O. mens hele skolen jubler og de deiligste Cheerleaderne står i kø for å sutte litt på staken til slosskjempen, mens andre hårete Hells Angels bøller flykter med halen under beina i frykt for de notoriske rockerne kledt opp i sminke, eyeliners og platåsko.

Eneste som virker å være overlegen de fire superheltene er Ozzy Osbourne (eller slik blir det fremstilt) der han mesker seg i urin (og hadde noen lagt igjen en kabel på fortauet ville han kanskje lessa på med det også i samme sleng) og sniffer maur opp i nesa til Mötley Crüe beundring og avsky.

Etter litt vel mye av dette i nesten halve boka starter omsider sjokkeffekten å forsvinne, mens man ser mer og for seg det tragikomiske ala Spinal Tap i karakterer og situasjoner.
Det blir riktig så interessant når en til slutt bikker over i 90årene, der falmende ekteskap, forandringer i det musikalske klima og personlige tragedier gjør at all den likegyldige festingen begynner bli en lei gjenganger.
Og der kan enten avslutte dem eller lære dem en ting eller to om dem selv og hvordan komme seg videre som enkeltpersoner og ikke minst som en enhet.

Alt i alt, en underholdende reise der lever opp til bokas tittel men tvilsomt gjør at man vil løpe ned nærmeste platesjappe å raide Crüe seksjonen for alt de har av skiver.

7,5/10
 
pd4aae36d56874047a6bbc45e3f5adae3.jpg

Æ (1998) av Kjetil Siem

Ikke lest denne siden man var 13 år og selv spilte fotball. Midt i verste (en av favorittsesongene var 1997-98 i Premier League) United fanboy eraen, og var den andre fotballboka man fikk (første tror jeg var en om Mini Jacobsen).
Uansett, ei lettlest og likevel fin gjennomgang fra Ole Gunnar Solskjærs ferd fra Kristiansund og Clausenengen til Molde og deretter ende opp som toppscorer for Manchester United i 1996-97, tross av at han tvilsomt var tiltenkt førstelagsfotball så tidlig.

Fint lite av "sladder og sjokk" å spore her, men allerede får en kanskje en grei forståelse for hvorfor Solskjær ikke ville ha et for nært forhold til Norsk media.

Liker at boka også ikke bare fokuserer på de stadige oppturene, men også baksiden i form av flere langvarige skadeavbrekk kun utløst av enda en ny runde med forlenget skader, til det at "alle" skal ha en del av hverdagen, hvis ikke er man "arrogant drittsekk".

En får også innblikk i Solskjærs måte å forberede seg mentalt til trening, kamper og sette nye målsettinger før en kommende sesong eller oppkjøring.

Sesong 2 ble jo en skuffelse både for ham selv og United, så ser frem til å få lest den fyldigere Legendarisk Måljeger (2007), som en også har på vent.
Men en vet jo greit hvordan den påfølgende ville til slutt ende, og nei, angrer litt på at en del av disse gamle fotballbøkene forsvant litt etter litt, men kan ikke beholde alt heller.

6/10
 
Nå har jeg startet på Lars Helle og hans helt Gunnar Holt i Når demningen brister.

Ser den fikk hard medfart av kritikkere å til mer interesannt var det å starte å lese disse bøkene.

Er ferdig med første nå og må bare si meg noget uenig med kritikkerne. Om en ser bort fra noen helt åpenbare feil som en nå finner hos de fleste forfattere av denne sjangeren vil jeg nå si at både intrige og personggalleriet er godt tegnet.

Mange ganger har det irritert meg veldig at gode bøker i denne sjangeren ender med noe en føler er veldig hastverkaktige billige avslutninger som drar mye ned. Det føler jeg igrunn ikke med denne
 
Har endelig lest Pride and Prejudice av Jane Austen. Kjenner jo godt til storyen og har sett filmen med Keira Knightley, dog for lenge siden. Dette er en klassisk 'novel of manners' og den er velskrevet. Her vil jeg påpeke at man må beherske engelsk godt for å kunne lese den. Jeg liker godt at romanen er både alvorlig og formell, men også tidvis satirisk og ganske morsom. Den er imidlertid ikke like god som Persuasion, som etter min mening har noen ekstra dimensjoner ved seg. Ellers skriver jo Austen i stor grad om det samme, så den neste jeg tenker at jeg vil lese av henne, som ikke blir med det første pga andre bøker jeg har liggende, er Northanger Abbey, som harselerer litt med gotisk litteratur og således framstår interessant og litt annerledes ut fra hva jeg har hørt.
 
Skraevadottir skrev:
Har endelig lest Pride and Prejudice av Jane Austen. Kjenner jo godt til storyen og har sett filmen med Keira Knightley, dog for lenge siden. Dette er en klassisk 'novel of manners' og den er velskrevet. Her vil jeg påpeke at man må beherske engelsk godt for å kunne lese den. Jeg liker godt at romanen er både alvorlig og formell, men også tidvis satirisk og ganske morsom. Den er imidlertid ikke like god som Persuasion, som etter min mening har noen ekstra dimensjoner ved seg. Ellers skriver jo Austen i stor grad om det samme, så den neste jeg tenker at jeg vil lese av henne, som ikke blir med det første pga andre bøker jeg har liggende, er Northanger Abbey, som harselerer litt med gotisk litteratur og således framstår interessant og litt annerledes ut fra hva jeg har hørt.
Klikk for å utvide...
Har ikke lest den, men sett filmen. Hvis du har lyst på mer anbefales tv-serien fra 1995 med Colin Firth og Jennifer Ehle. Hun vant BAFTA for den.
 
Jaauda skrev:
Har ikke lest den, men sett filmen. Hvis du har lyst på mer anbefales tv-serien fra 1995 med Colin Firth og Jennifer Ehle. Hun vant BAFTA for den.
Klikk for å utvide...
Jada, kjenner til den. Kan hende jeg har sett noe av den også, men jeg vet i hvert fall at den er anerkjent.
 
images

Legendarisk Måljeger (2007) av Ian Macleay

Ny fotballbiografi om Solskjærs karriere, men åpenbart med 1996-2007 og Manchester Uniteds eventyret enn den norske fotballfortiden.
Ble tidlig ut skuffa over hvor kjedelig og rotete alt ble fremstilt. Kom også altfor mye skrive og faktafeil, som enkelte ganger dominerte side etter side. Gikk også kjapt lei alt fokus på i overkant mye siffer, tall og statistikk og alt for lite personlige og interessante beskrivelser eller hendelser.

Flere minneverdige kamper virket å bli forbigått i stilhet mens helt ordinære og forglemmelige havnet i fokus, selv når ikke Ole Gunnar bidro med noe spektakulært eller givende.

Nei, her synes jeg Æ av Siem var hakket mer givende og lettlest, men der også maktet å komme mye nærmere innpå hovedkarakteren.

5/10
 
Fortsetter med engelske klassikere, denne gangen Animal Farm av George Orwell. Har sett tegnefilmen før, men hadde ikke lest boka. Den er kun 95 sider, altså mye kortere enn Nineteen-Eighty-Four, som jeg har studert tidligere, og er også lettlest. Tematisk sett er mye likt, som jeg også var klar over, men den er enda tydeligere allegorisk og satirisk, selv om dens lengre oppfølger også er det til en viss grad. Trist er den også, om enn ikke så knusende som Nineteen-Eighty-Four, hvor jeg husker at jeg omtrent skalv og ble redd og uvel av å lese. Det som er fint med Animal Farm er at mange både kan lese og forstå mye av den, og den bør vekke følelser hos de fleste, barn såvel som voksne.
 
Frank.N.Steen skrev:
images

Legendarisk Måljeger (2007) av Ian Macleay

Ny fotballbiografi om Solskjærs karriere, men åpenbart med 1996-2007 og Manchester Uniteds eventyret enn den norske fotballfortiden.
Ble tidlig ut skuffa over hvor kjedelig og rotete alt ble fremstilt. Kom også altfor mye skrive og faktafeil, som enkelte ganger dominerte side etter side. Gikk også kjapt lei alt fokus på i overkant mye siffer, tall og statistikk og alt for lite personlige og interessante beskrivelser eller hendelser.

Flere minneverdige kamper virket å bli forbigått i stilhet mens helt ordinære og forglemmelige havnet i fokus, selv når ikke Ole Gunnar bidro med noe spektakulært eller givende.

Nei, her synes jeg Æ av Siem var hakket mer givende og lettlest, men der også maktet å komme mye nærmere innpå hovedkarakteren.

5/10
Klikk for å utvide...
Enig med deg her. Jeg leste denne for noen år siden og dette er nok en av de dårligste biografiene jeg har lest.
 
Skraevadottir skrev:
Fortsetter med engelske klassikere, denne gangen Animal Farm av George Orwell. Har sett tegnefilmen før, men hadde ikke lest boka. Den er kun 95 sider, altså mye kortere enn Nineteen-Eighty-Four, som jeg har studert tidligere, og er også lettlest. Tematisk sett er mye likt, som jeg også var klar over, men den er enda tydeligere allegorisk og satirisk, selv om dens lengre oppfølger også er det til en viss grad. Trist er den også, om enn ikke så knusende som Nineteen-Eighty-Four, hvor jeg husker at jeg omtrent skalv og ble redd og uvel av å lese. Det som er fint med Animal Farm er at mange både kan lese og forstå mye av den, og den bør vekke følelser hos de fleste, barn såvel som voksne.
Klikk for å utvide...
Husker at jeg leste og analyserte Animal Farm i engelsktimene på VGS. Burde egentlig ha lest den igjen nå i voksen alder.
 
Du må logge inn eller registrere deg for å svare her.

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest sette tråder

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp