Hengerspotting

Nyeste kunngjøringer

20240524-171747.jpg
Hjelpes. Jeg ville heller kjørt Sprinter med alt baki!
 
Lurte først på om det kunne væe ei hoppetusse, men den ser muligens litt for høy ut til å være dette, så muligens sånn liten veivals eller piggvals for små trange steder der man må gå for å styre denne?

Har selv lånt med meg (tidligere) arbeidsgivers hoppetusse hjem i forbindelse med legging av noen tonn belegningsstein (som jeg også fraktet hjem på henger) hjemme. Siden den veide mye mer enn jeg kunne løfte så var det litt tungvint å få den av og på hengeren, men det løste jeg ved å rygge in i garasjen, feste en stropp til takstolene og ei kjettingtalje i stroppen og så bare løfte hoppetussa opp fra hengeren, kjøre hengeren ut og senke hoppetussa ned på garasjegulvet. Og samme opplegget motsatt vei når hoppetussa skulle opp på hengeren igjen for å leveres. Hos arbeidsgiver hadde vi maskiner som kunne ta disse løftene, der var det bare å ta en gaffeltruck eller lignende når noe tungt skulle løftes (kjørte forresten 2 gaffeltrucker igår, men det var et helt annet sted).
 
Hjelpes. Jeg ville heller kjørt Sprinter med alt baki!
Kanskje han etter å ha kikket på gårdsplassen konkluderte med at det ikke stod noen Sprinter der?

Ofte må man ta utgangspunkt i hva man har når noe skal fraktes. Og mange ganger ser andre bare deler av transporten og vet ikke at det valget som er gjort er et godt valg for hele turen totalt sett. Kanskje skal han på hytta og lar hengeren stå der mens han må innom byens parkeringshus eller parkere på trange steder der Sprinteren sliter. Eller parkere på steder som krever litt offroad-egenskaper.
 
Kanskje han etter å ha kikket på gårdsplassen konkluderte med at det ikke stod noen Sprinter der?

Ofte må man ta utgangspunkt i hva man har når noe skal fraktes. Og mange ganger ser andre bare deler av transporten og vet ikke at det valget som er gjort er et godt valg for hele turen totalt sett. Kanskje skal han på hytta og lar hengeren stå der mens han må innom byens parkeringshus eller parkere på trange steder der Sprinteren sliter. Eller parkere på steder som krever litt offroad-egenskaper.
...... og gikk ut og handlet skiboks og henger.

Jeg lå bak en turist fra Europa som kjørte med en henger som så vaglete ut. Etter mitt syn hadde Sprinter passer bedre til slik langtur: Bilen var allerede en kassebil/varebil i ett nummer mindre enn Sprinter: Liten forskjell i totalekvipasje om man eliminerer vaglete tilhenger.

Men ja, for andre situasjoner med andres øyne er det nok hemgere som gjeldee.
Hvem vet, kanskje jeg har henger-abstinenser som snart kommer til overflaten?
 
Et relatert spørsmål: Hvordan blir man klar over slitte lagre på hengere? Spesielt på (lange) lastebiler kan hjulene bakover være langt fra fører, så rumling og knaskelydee kan være vanskelig å høre.
Første hin t kan ofte være varmgang i navet, det kan avsløres ved å kjenne på midten når man stopper etter å ha kjørt langt, husk bare å helst gjrøe det når bremseene ikke har vrt brukt mye da varmen fra bremsene kan lure deg. Jeg kjenner ofte på navene for sikkerhets skyld etter langkjøring.

Så kan man også jekke opp og kjenne om man kjenenr slark, men jo tyngre hjul, jo vanskeligere er det å kjene slikt med vanlig håndkraft. Da må det brukes spett elelr lignende og man mister mye av følsomheten og det må større slark til før det oppdages med synet. Noen mekanikere sier man kan kjenne slarken når det er ca 0,3mm slark i et lager, og det kan nok stemme bra tror jeg.

Man kan ofte stramme opp lager på hengere når de blir slitt for å ta inn slarken, men er det for slitt så er det ikke noen løsning. Og jeg har opplevd at slarken jeg ville stramme inn ble til romling og litt for mye motstand ved stramming, så da slakket jeg opp litt igjen. Er jo bare i visse posisjoner man kan låse mutteren og der måtte jeg vel dreie en halv omdreining for hvert låsepunkt. Andre låsinger har tettere intervall som gir bedre finjustering i ettertid.

Lyd og at lager lugger er klare tegn på dårlig lager, men lugging er ikek så lett å merke når man kjører tung bil og lugginga er forholdsvis liten.

Men på kranklager på sykkel så lugget det litt og jeg tenkte å bytte lager. Men før det så tok jeg meg en dagstur på 100 km og da havarerte lageret på hjemturen. Det ble bare bråstopp på lageret så jeg ikke kalrte å tråkke rundt i det hele tatt, hverken fremover eller bakover. Pedalen stod i posisjon ca kl 11, altså nesten rett opp, noe som begrenset tråkkekraften for løsne dette så jeg kunne sykle videre. Satte sykkelen i høyeste gir (navgir) og gikk foran sykkelen og tok tak i styret og skjøv sykkelen kraftig bakover og fikk løsnet lageret nok til at det kunen dreies rundt og jeg kunne sykle de siste 2-3 milene hjem med veldg merkbar rykking og kraftige ulyder. Men jeg kom meg da hjem.

Kjøpte deretter nye kuler og kuleføring og demonterte og fant ut at kuleføringen hadde flyttet på seg på en måte den ikke skulle, og kanskje blitt litt mye slitt, og blitt valset flat av kulene.

Greit iblant å være litt mekanisk anlagt så man får fikset ting. Feks en dag på vei til jobb (sommerjobb på mekanisk verksted) så knakk krankarmen på sykkelen, bare 200 meter å gå oopp en bakke og så trille ned til jobben. Etter jobb tok jeg bare vinkesliperen og slipte fuge, sveiset deretter på krankarmen og slipte bort overflødig sveis og syklet hjem.

TIlbake til hjullager på hengere så hvis lagerskaden går veldig langt så vil hjulet peke skjevt. Det var det som skjedde da jeg var passasjer. Første turen med den for min del var på 5 km, som passasjer, og mot slutten av turen så var det en sving og ei lita hump og jeg hørte deretter en rar lyd og kikket i speilet og så at hjulet pekte i en litt rar retning, så jeg bad sjåføren om å stoppe. Han stoppet da midt i veien (smal vei med bare et felt, ikke mulig å passere der) og vi gikk ut og kikket. Tok en vedkubbe ut av bilen og satte den på skrå mot akselen og kjørte litt frem så vi fikk løftet opp hjulet fra bakken. Da kunne jeg bare løfte av hjul og nav, så det var helt klart ikke i orden å kjøre med. 10 meter lenger fremme var det et kryss med god plass, ås da kjørte sjåføren frem dit i rolig tempo, mens jeg dyttet på hjulet for å få det til å holde retningen så vi ikke mister hengeren ned på bakken. Hengeren ble byttet ut på stedet med en splitter ny og solgt som reparasjonsobjekt da det viste seg å være vanskelig å få tak i hjullager (egentlig komplett enhet med fjæring også da nav og spindel også ar slitt istykker) til den.
 
Er det sånn som på NRKs diatriktsprogrammer, at skoleelever i nord kjører (dyre) ATV og sånne lignende med tak på?
Det er nok snakk om UTV, altså sånn der to personer kan sitte ved siden av hverandre med tak over. Kan kjøres av 16-åringer med traktorsertifikat. Traktorsertifikat har den fordelen (hvertfall før) at man da kan kjøre både moped og snøscooter og er den enkleste veien til disse to kjøretøyene, som mange i Finnmark ønsker å kunne kjøre.
 
Første hin t kan ofte være varmgang i navet, det kan avsløres ved å kjenne på midten når man stopper etter å ha kjørt langt, husk bare å helst gjrøe det når bremseene ikke har vrt brukt mye da varmen fra bremsene kan lure deg. Jeg kjenner ofte på navene for sikkerhets skyld etter langkjøring.

Så kan man også jekke opp og kjenne om man kjenenr slark, men jo tyngre hjul, jo vanskeligere er det å kjene slikt med vanlig håndkraft. Da må det brukes spett elelr lignende og man mister mye av følsomheten og det må større slark til før det oppdages med synet. Noen mekanikere sier man kan kjenne slarken når det er ca 0,3mm slark i et lager, og det kan nok stemme bra tror jeg.

Man kan ofte stramme opp lager på hengere når de blir slitt for å ta inn slarken, men er det for slitt så er det ikke noen løsning. Og jeg har opplevd at slarken jeg ville stramme inn ble til romling og litt for mye motstand ved stramming, så da slakket jeg opp litt igjen. Er jo bare i visse posisjoner man kan låse mutteren og der måtte jeg vel dreie en halv omdreining for hvert låsepunkt. Andre låsinger har tettere intervall som gir bedre finjustering i ettertid.

Lyd og at lager lugger er klare tegn på dårlig lager, men lugging er ikek så lett å merke når man kjører tung bil og lugginga er forholdsvis liten.

Men på kranklager på sykkel så lugget det litt og jeg tenkte å bytte lager. Men før det så tok jeg meg en dagstur på 100 km og da havarerte lageret på hjemturen. Det ble bare bråstopp på lageret så jeg ikke kalrte å tråkke rundt i det hele tatt, hverken fremover eller bakover. Pedalen stod i posisjon ca kl 11, altså nesten rett opp, noe som begrenset tråkkekraften for løsne dette så jeg kunne sykle videre. Satte sykkelen i høyeste gir (navgir) og gikk foran sykkelen og tok tak i styret og skjøv sykkelen kraftig bakover og fikk løsnet lageret nok til at det kunen dreies rundt og jeg kunne sykle de siste 2-3 milene hjem med veldg merkbar rykking og kraftige ulyder. Men jeg kom meg da hjem.

Kjøpte deretter nye kuler og kuleføring og demonterte og fant ut at kuleføringen hadde flyttet på seg på en måte den ikke skulle, og kanskje blitt litt mye slitt, og blitt valset flat av kulene.

Greit iblant å være litt mekanisk anlagt så man får fikset ting. Feks en dag på vei til jobb (sommerjobb på mekanisk verksted) så knakk krankarmen på sykkelen, bare 200 meter å gå oopp en bakke og så trille ned til jobben. Etter jobb tok jeg bare vinkesliperen og slipte fuge, sveiset deretter på krankarmen og slipte bort overflødig sveis og syklet hjem.

TIlbake til hjullager på hengere så hvis lagerskaden går veldig langt så vil hjulet peke skjevt. Det var det som skjedde da jeg var passasjer. Første turen med den for min del var på 5 km, som passasjer, og mot slutten av turen så var det en sving og ei lita hump og jeg hørte deretter en rar lyd og kikket i speilet og så at hjulet pekte i en litt rar retning, så jeg bad sjåføren om å stoppe. Han stoppet da midt i veien (smal vei med bare et felt, ikke mulig å passere der) og vi gikk ut og kikket. Tok en vedkubbe ut av bilen og satte den på skrå mot akselen og kjørte litt frem så vi fikk løftet opp hjulet fra bakken. Da kunne jeg bare løfte av hjul og nav, så det var helt klart ikke i orden å kjøre med. 10 meter lenger fremme var det et kryss med god plass, ås da kjørte sjåføren frem dit i rolig tempo, mens jeg dyttet på hjulet for å få det til å holde retningen så vi ikke mister hengeren ned på bakken. Hengeren ble byttet ut på stedet med en splitter ny og solgt som reparasjonsobjekt da det viste seg å være vanskelig å få tak i hjullager (egentlig komplett enhet med fjæring også da nav og spindel også ar slitt istykker) til den.
Dette er god søndagslesning og er kapittel verdig en plass i verket 'Hengermemoarer-.'
 
...... og gikk ut og handlet skiboks og henger.

Jeg lå bak en turist fra Europa som kjørte med en henger som så vaglete ut. Etter mitt syn hadde Sprinter passer bedre til slik langtur: Bilen var allerede en kassebil/varebil i ett nummer mindre enn Sprinter: Liten forskjell i totalekvipasje om man eliminerer vaglete tilhenger.

Men ja, for andre situasjoner med andres øyne er det nok hemgere som gjeldee.
Hvem vet, kanskje jeg har henger-abstinenser som snart kommer til overflaten?
Skiboks og henger er ofte ting man har fra før, og det er en mindre investering enn å kjøpe mange ulike biler til ulike behov. Henger gir en god fleksibilitet for en rimelig sum så man får fraktet mye rart.

Og skal man på tur hvor det egentlig hadde passet best å kjøre en Sprinter så kan det likevel være bedre å hekte på hengeren enn å bruke 10.000 kr ekstra på å leie Sprinter.

Har forøvrig selv kjørt 500 km med Sprinter leiebil. Dette var en 9-seter med et enormt bagasjerom. Det var bare en person (meg) pluss en bag og en liten ryggsekk, altså bagasje jeg lett brer alt på en gang og som ville fått plass i bagasjerommet til en Polo. Men siden Sprinteren var en returbil jeg fikk leie gratis (trengte heller ikke fylle diesel, bare kjøre den fra Trondheim til Gardermoen) så ble det slik.
 
Litt usikker på om gårsdagens hengerpotting kan kalles dette da det var tilhengerredskap. Jobbet noen timer med en slik igår. Dette var rett og slett et sagbruk montert på ei ramme som også har hjul og drag så det kan flyttes med bil (men jeg har ikke trukket det etter bil). Saget opp en stor furustokk til plank som skal brukes på et skip. Brukte gaffeltruck for å hente stokken og løfte den på saga. Saga kostet nøyaktig like mye (brukt og ca 1-2 år gammel) som jeg fikk for den 7 år gamle Outlanderen jeg solgte. Ikke min sag forøvrig, men eid av en forening jeg er med i, og jeg er den første som bruker den etter vi kjøpte den.
 
F-eks Can-Am Outlander 2024 mod har en tillatt trekkvekt på 750 kg.
Har sittet på med en Can-Am Outlander 6x6, og den tok seg veldig godt frem og man merket knapt noe til humpene når den kjørte over stokker osv. Men den var nok noe tidligere årsmodell da det var før 2024.
 
Outlander er (var) jo et sterkt navn hva hengertrekking angår.
Vil vel ikke akkurat si den var så sterk på hengertrekking, men den ble brukt en del til det. Men det var jo nettopp manglende evne til å trekke henger som var grunnen til at den ble byttet ut. For svakt moment ut på hjula etterhvert rett og slett.
 
Og: Er der samme type/dimensjon på kule på ATV som på biler?
Vanlig med 50mm kule på ATV, altså samme som på bil. Men det er nok litt av hvert av innfestning der, så det er ikke sikkert alt som finnes er godkjent for veibruk osv. Men man får jo kjøpt tømmerhengere med kran som kan ha ganske høy tillatt totalvekt til slike ATV-er, så det er nok ofte solid nok til å tåle mye. Og de brukes jo ofte i røffere terreng enn biler normalt brukes i.
 
Vil vel ikke akkurat si den var så sterk på hengertrekking, men den ble brukt en del til det. Men det var jo nettopp manglende evne til å trekke henger som var grunnen til at den ble byttet ut. For svakt moment ut på hjula etterhvert rett og slett.
Jeg må huske å ha D-MAX på prøvekjøringslisten...... sliter jo med å finne en ny bil jeg har LYST på!
Er det 2-seter eller med bakseter du har?
 
PS. Jeg går ut fra at elektrisk D-Max er HELT uaktuelt for seriøs hengerbruk?
Man starter jo med et godt utgangspunkt. Men så kommer vel elektrifiseringa bare til å gjøre den dårligere og dyrere. Jeg regner med den får mange av de samme svakhetene som andre elbiler.

Så lenge man har dieselversjonen er bok den bedre. Og ifølge forhandler kommer nok ikke Isuzu til å kutte ut dieselmotoren, bare ha elmotor som et tilleggstilbud for dem som vil ha sånt.

Kan jo ogsåvære aktuelt for entreprenører som tvinges til nullutslipp på byggeplasser. Så får heller bil og et durende dieselaggregat stå utafor når man har hentet det man skal og skal tilbringe noe tid på byggeplassen før neste ærend med bil.
 
Jeg må huske å ha D-MAX på prøvekjøringslisten...... sliter jo med å finne en ny bil jeg har LYST på!
Er det 2-seter eller med bakseter du har?
Jeg har 2-seter, men med bakdører da jeg ønsket endel plass inne så endrl ting kan ligge tørt og innelåst.

Blir over 1000 km i lånt bil i år pga mangelen på bakseter, men totalt sett et godt valg da bakseter koster 357.000 kr og stort sett er iveien når man har diverse utstyr liggende i bilen. Man slenger jo helst ikke motorsager, stropper, kjettingtalje osv oppi baksetet i en bil.
 
Forholdsvis greit utvalg av hengere der. Selv om det jo mangler både båthenger og sannsynligvis også varehenger med hydraulisk tipp, bare sånn for å nevne et par kategorier jeg selv har kjørt over 700 km med hver av hittil i år.

Men hva slags bil er det i forgrunnen? Det første jeg tenkte på var Chrysler fra ca 70-tallet.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Tilbake
Topp