Det er mulig å lese denne handlingen i et mønster av hvordan den norske politikerstanden er blitt de senere årene. Jeg synes det er vanskelig å beskrive, men politikerstanden vår har sklidd ut i en useriøs rolle hvor de fremstår nærmest mer som selgere enn som politikere. Spesielt gjelder dette AP. Slagord og symbolpolitikk. SP er jo bare fortapt i inkompetanse og trangsynhet. Regjeringsmedlemmer som jukser på eksamen, stortingspolitikere som går inn og ut av PRbyråer, prestisje, røde løpere, privatfly. Det får de lov til å holde på med fordi befolkningen vår også har gått gjennom en velstandsøkning og voldsom vekst, en nøysom befolkning som ikke er vant med forbrukerkultur på samme måte som andre steder som plutselig er blitt rike. Jeg tror det bidrar til å skape en politikerklasse som til sist kun er opptatt av hvilke middager de er invitert til og prestisjen i hvilke prosjekter de gir sin støtte til. Prøv å tenk på det presset du blir utsatt for som stortingspolitiker i Norge i dag, med enorme investeringsprosjekter i hele landet, på alt fra energi til turisme. Det er kanskje ikke rart at politikerne våre mister det. Og det er AP som har mistet det mest. Så da kommer det altså en erklæring om anerkjennelse av Palestina midt i en betent konflikt, kort tid etter et fælt terrorangrep. Det er noe prestisjegreier dette her, det er ikke spesielt bra politikerhåndverk dette her.