– Datingappene truer den vestlige sivilisasjonen

Nyeste kunngjøringer

Akkurat sånn jeg opplever det. Har flere bekjente i norske byer som er barnløse, mens bekjente på bygda produserer unger som om de fikk betalt for det. Selv er jeg ferdig med slikt, har heller begynt å heve renter nå i form av barnebarn.
Mange flytter ut av bykjerner når de skal ha barn av den enkle grunnen av at de trenger mer plass, så det sier seg selv at det er flere single/barnløse i byene som leter etter en partner før man flytter ut igjen når dette er oppnådd og barn er på vei.
 
Ikke spesielt mye med tanke på at en unge i snitt koster en million å drifte fra fødsel til den er 17. Foreldre går ikke i pluss på ungene sine for å si det sånn.
Jeg tror jeg har gått i pluss. :D:D Meg som singel vs meg som pappa:
Etter jeg ble pappa så sløset jeg mindre penger, jeg sov bedre, spiste bedre,drikker mindre alkohol, er i bedre form, mer produktiv, er blitt langt bedre å forvalte penger, finne varer på tilbud, spare , tenke langsiktig. Jeg er tidligere på plass på jobb, leverer mer og er bedre på å forhandle lønn. Man blir en bedre utgave av seg selv når man har andre enn seg selv å tenke på.
 
Tja, akkurat det der er nok egentlig særdeles tvilsomt.
Single barnløse kvinner er de mest lykkelige og kan forvente lengre levealder.

For menn derimot, er historien en annen. Gifte menn viser seg å være sunnere, og har bedre økonomi enn single mannfolk.

 
Det er nok mye som truer vestlig sivilisajon men mest at utviklinga går mot minst mulig kroppslig arbeid. Å ikke holde maskineriet oppsmurt og i bruk.

Og har naturligvis gjort det lenge. Helsetjenester medikamenter er den nye vinen og holder nærmest kunstig oppe og øker gjenomsnitts levealder.

Å selvsagt får livet en helt annen kvalitet ved barn for de aller fleste både mor og far. Men som ellers, ingen regel uten unntak. Og her finnes nok flere unntak enn i andre regler, Det ligger i sakens natur. Grad av egoisme bla.
 
Ikke min opplevelse i det hele tatt, veldig langt derifra. Men ser selvfølgelig ikke bort fra at ting kan ha forandret seg siden jeg hadde unger tidlig på 90-tallet.
Jeg tror folk må være innforstått med at dette er forskjellig fra individ til individ, å ha en automatisk tankegang om at barn er automatisk bra blir for veldig mange der ut ganske så feil.
 
Jeg tror folk må være innforstått med at dette er forskjellig fra individ til individ, å ha en automatisk tankegang om at barn er automatisk bra blir for veldig mange der ut ganske så feil.
Jo da. Men nå hevdet jeg ikke at folk blir mer lykkelige av å få barn, for det er et helvetes slit når det står på, og at slikt ikke passer for alle er ganske åpenbart. Jeg syntes det var jævlig selv når det stod på som verst med en unge som hadde eksem over hele kroppen, som førte til utallige våkenetter og sykehusopphold. Det er ikke oppskrift lykke akkurat.

Vi var ikke lykkelige mens det stod på selvfølgelig, heller bekymret. Men så var ikke påstanden min at folk blir mer lykkelige av å få unger heller, men at det blir bedre mennesker av de aller fleste av dem, og det står jeg for. Så finnes det selvfølgelig unntak fra disse, noe jeg også skrev.
 
Jo da. Men nå hevdet jeg ikke at folk blir mer lykkelige av å få barn, for det er et helvetes slit når det står på, og at slikt ikke passer for alle er ganske åpenbart. Jeg syntes det var jævlig selv når det stod på som verst med en unge som hadde eksem over hele kroppen, som førte til utallige våkenetter og sykehusopphold. Det er ikke oppskrift lykke akkurat.

Vi var ikke lykkelige mens det stod på selvfølgelig, heller bekymret. Men så var ikke påstanden min at folk blir mer lykkelige av å få unger heller, men at det blir bedre mennesker av de aller fleste av dem, og det står jeg for. Så finnes det selvfølgelig unntak fra disse, noe jeg også skrev.
Men det er samtidig det jeg påpeker her, når folk ikke nødvendigvis blir lykkeligere av å få barn så er det vanskelig å tenke i retning av at dette automatisk gjør dem til bedre mennesker. For flere kan man fint argumentere for at det har motsatt effekt, det er f.eks. nok av tilfeller der man ser diverse situasjoner hvor folk generelt sett lurer på hva i all verden foreldre igjen driver på med.
 
Men det er samtidig det jeg påpeker her, når folk ikke nødvendigvis blir lykkeligere av å få barn så er det vanskelig å tenke i retning av at dette automatisk gjør dem til bedre mennesker.
Det kommer med tiden til de aller fleste, erfaringene gjennom oppveksten til avkommene bidrar til det, både de gode og de vonde. Folk har ikke vondt av at de ikke er lykkelige hele tiden, motgang og problemer er med på å bygge karakter det også.
For flere kan man fint argumentere for at det har motsatt effekt, det er f.eks. nok av tilfeller der man ser diverse situasjoner hvor folk generelt sett lurer på hva i all verden foreldre igjen driver på med.

Jepp, det er unntakene jeg nevner, som gjerne aldri skulle hatt barn i det hele tatt.
 
Det kommer med tiden til de aller fleste, erfaringene gjennom oppveksten til avkommene bidrar til det, både de gode og de vonde. Folk har ikke vondt av at de ikke er lykkelige hele tiden, motgang og problemer er med på å bygge karakter det også.


Jepp, det er unntakene jeg nevner, som gjerne aldri skulle hatt barn i det hele tatt.
Som igjen også leder til hvorfor jeg skriver at man må være åpen for at dette ganske enkelt ikke er tilfellet for alle. Med tanke på hvor få barn det faktisk fødes nå så er det definitivt en reell faktor at det for mange, ganske enkelt ikke er aktuelt med barn, da de vil leve bedre liv uten enn med.
 
Tja, akkurat det der er nok egentlig særdeles tvilsomt.

Ikke min opplevelse i det hele tatt, veldig langt derifra. Men ser selvfølgelig ikke bort fra at ting kan ha forandret seg siden jeg hadde unger tidlig på 90-tallet.
Slike undersøkelser er særdeles tvilsomt og egentlig meningsløse. Enda værre når de brukes som rådgiving. Skal man gi råd om livet om å si nei til selve livet?

Lykke kan være så mangt, men ofte er det hvilken virkelighet vi aksepterer. Personer i fengsel kan måles som veldig lykkelige. I mangel på bekymringer, ansvar og arbeid kan man sikkert skåre høyt på lykke, men føles livet egentlig meningsfylt ? Det er vanskelig å måle hvordan livet oppleves utifra et øyblikks lykke.

Jeg fikk barn litt sent så har opplevd så til de grader hva det vil si å være barnløse og alene, og nei, det er papir når man ser hva man kan ha i en familie. Jeg savner det ikke i det hele tatt og lar meg lite imponere av meldinger fra venner med "frihet" som drikker pils kl 10 på en lørdag eller hopper på en tur til Milano fordi de har 3 fridager på rad. Det er så mye mer givende å ha en familie, et hus og barna og jobbe for.
 
Jeg tror det ligger noe i at kvinner, men også menn, har blitt mer kresne pga. datingapper, sosiale medier osv. Flere filtreres ut, og det går i større grad på fysisk attraktivitet. Jeg tror jeg selv kan relatere til det. Man tror alltid gresset er grønnere osv. I tillegg jobber flere kvinner i dag, vi har tryggende ytelser til aleneforeldre, og man er således ikke like avhengig av en fast partner. Derav. mye flere barnløse menn enn kvinner.

En fruktbarhet på 1,4 er selvfølgelig ikke samfunnsmessig postivt eller bærekraftig i lengden. Det er dårlig for Norge. Det løses heller ikke med innvandring, særlig når en stor andel er menn og/eller har kultur og verdier som krasjer på flere områder.

Synes det er snålt at så fort noen løfter frem statistikk og problematikk dette medfører for nasjon, folk og samfunn, så sitter ord som "incel" osv. i nedsettende ordlag veldig løst. Bare noen ymter frempå at vi kan ha blitt for selektive og overfladiske. Det løser i alle fall ingenting. Jeg tror vi må gjøre som Ungarn, og gi større/flere fordeler til de som vurderer å stifte familie og øke familie.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Tilbake
Topp