Album jeg hører på nå

Saga - Heads or Tales (1983)

Har kun hørt 2 skiver fra de kanadiske prog-rockerne tidligere, først gjennom den okei men ikke så fantastiske Silent Knight (1980) og den langt mer givende Worlds Apart (1981).
Sistnevnte maktet å blande mer rett-frem prog-pop med synther og medførte i noen enorme stunder, og ei liten favoritt.

Heads of Tales derimot fremstår som en ganske så ujamn og tam affære, der innehar maks en 2-3 godkjente spor og 1 virkelig god. Dessverre blir det raskt altfor for mye fyllkalk og mislikte virkelig den dominerende bruken av "triumferende" og cheesy synther.

Alt i alt, vil sikkert forsøke å plukke med meg en og annen Saga skive ved senere anledninger, men Heads of Tales er ikke i nærheten av sin langt bedre forgjenger.

Rating: 4,5/10

Høydepunkter: The Flyer, Cat Walk, Intermission og Cat Walk (Unabridged)

Frank.N.Steen skrev:

Saga - Heads or Tales (1983)

Har kun hørt 2 skiver fra de kanadiske prog-rockerne tidligere, først gjennom den okei men ikke så fantastiske Silent Knight (1980) og den langt mer givende Worlds Apart (1981).
Sistnevnte maktet å blande mer rett-frem prog-pop med synther og medførte i noen enorme stunder, og ei liten favoritt.

Heads of Tales derimot fremstår som en ganske så ujamn og tam affære, der innehar maks en 2-3 godkjente spor og 1 virkelig god. Dessverre blir det raskt altfor for mye fyllkalk og mislikte virkelig den dominerende bruken av "triumferende" og cheesy synther.

Alt i alt, vil sikkert forsøke å plukke med meg en og annen Saga skive ved senere anledninger, men Heads of Tales er ikke i nærheten av sin langt bedre forgjenger.

Rating: 4,5/10

Høydepunkter: The Flyer, Cat Walk, Intermission og Cat Walk (Unabridged)

Klikk for å utvide...

Saga er nice. Tror jeg har mesteparten av deres diskografi på cd & vinyl. Mange gode låter - jeg elsker Don't Be Late.

In Transit - live albumet fra 1982 er nok det jeg spiller mest. Jeg var på konsert med de på slutten av 80 tallet, veldig bra - kult når stresskofferten ble plukket frem og det ble trommekjør

Takk for inspirasjonen @Frank.N.Steen

Måtte høre litt Saga

The Dream Academy - A Different Kind of Weather (1990)

Tredje og siste skiva til drømmeakademiet og hvor David Gilmour på ny medvirker som produsent og musiker.
Dessverre kommer ikke denne skikkelig i gang før man er nesten halvveis ut og hvor overgangen fra varm og variert 80-talls pop-rock og over til tidlig 90-tallet da med sjelfull hvalsanglyder samplet inn og nei, slikt gir meg fint lite igjen.

Heldigvis tar det seg som nevnt noe oppover, men kommer aldri i nærheten av å finne tilbake til lignende flyt med kvalitet og fengende musikk som på deres tidligere skiver.
Hjelpes heller ikke at de beste stunder føles mer ut som left overs fra den overlegent bedre Remembrance Days (1987).

Rating: 5/10

Høydepunkter: Lucy September, Waterloo, Twelve-Eight Angel, St. Valentine's Day og Lowlands

The B-52's - Whammy! (1983)

På deres tredje fullengder virker det som at noen har tenkt at å ditche den spretne og lekne new waven på debuten, da til fordel for et langt mer mekanisk synthsound, det var ei god ide.
Vel, Devo lyktes jo ganske bra med den overgangen men The B-52's får verken frem noen særlig gode eller minneverdige melodier ut av dette og hvert fall ikke i i nærheten av samme sjarm og tekster som på 1979 skiva.

Vokaler og gitarer virker å stadig havne i bakgrunn av all den kjølige produksjonen, og nei, alt fremstår forhastet og ikke spesielt inspirert. Så sliter med å virkelig lete frem noe som kan minne om et høydepunkt her.

Ellers mye overlange og irriterende stunder som en bare måtte skippe raskt forbi, og nei, definitivt en liten nedtur.

Rating: 3,5/10

Høydepunkter: Song for a Future Generation

Judas Priest - Priest...Live! (1987)

Den siste biten av puslespillet (2001 CD remastrene med Priest logoen bakpå) trodde jeg var omme etter forrige ukes bruktsjappe besøk. Men viste seg at den utgaven man plukka med seg av konsertplata Preist...Live! ikke var del av nevnte 2001 boks sett:
Vel, har nå vært på utkikk etter den i årevis og gidder ikke vente mer kun for å fullføre bandlogoen i musikkhylla.

Selvsagt mer spent på innholdet enn kun omslag, da selve platecoveret er jo ikke akkurat mye å juble over. Hvert fall ikke om sammenlignet med bandets langt mer ikoniske platepryd oppgjennom årene.

Det hele åpnes opp med Out in the Cold, der er en favoritt fra Turbo (1986). Og selv om Rob Halford synger med fin innlevelse blir dessverre musikken og lydkvaliteten en helt annen.
Dette gjentas utover, og synes altfor mye fremstår veldig spinkelt og tilbakeholdent.

Kan det være øra mine som ikke er helt på topp i dag eller har en bare vært uheldig med feil CD utgave?

Unleashed in the East var jo et fyrverkeri fra start til slutt, der røsket øyeblikkelig tak i deg og aldri helt slapp opp. Men det man får igjen fra 1987 utgaven er i større perioder som om noen har dyttet dotter med bomull i øregangene mine og det er kun Rob Halfords mektige røst som virker å trenge igjennom.

Tross av ei tilsynelatende solid liste med kremlåter, hjelper dessverre det fint lite da en føler at noen konstant sitter å justerer volumet nedover på det meste, minus Robs vokal.

Alt i alt, sikkert et must for superfans og samlere, men denne kunne jeg i grunn klart meg fint uten.

Rating: 5/10

Høydepunkter: Out in the Cold, Some Heads Are Gonna Roll, The Sentinel, Electric Eye, Turbo Lover, Freewheel Burning og You've Got Another Thing Comin'

Frank.N.Steen skrev:

Kan det være øra mine som ikke er helt på topp i dag eller har en bare vært uheldig med feil CD utgave?

Klikk for å utvide...

Kan ikke svare for cdn da jeg kun har hørt vinylutgaven av denne. Kjøpt to ganger siden jeg kjøpte den først når jeg var på fylla på Hallingmarken en helg,og vinylplater,og tre i promille en hel weekend sjelden går bra. Den havnet i sola,og så ut som en suppeskål. Uansett var dette en plate jeg hadde ventet på. Jeg så Turbo-turneen i Drammenshallen,og syntes det var bra,så jeg så frem til en liveplate fra turneen da jeg leste at det var på gang.
Hadde du spurt meg da,så hadde jeg sikkert gitt den en del høyere enn din karakter.
Nå har jeg "sluttet med Priest",så nå har jeg ingen formening. Men å se det coveret vekket noen morsomme minner.

Hedning skrev:

Jeg så Turbo-turneen i Drammenshallen,og syntes det var bra,så jeg så frem til en liveplate fra turneen da jeg leste at det var på gang.
Hadde du spurt meg da,så hadde jeg sikkert gitt den en del høyere enn din karakter.
Nå har jeg "sluttet med Priest",så nå har jeg ingen formening. Men å se det coveret vekket noen morsomme minner.

Klikk for å utvide...

Kan godt tenke meg at Turbo og Priest...Live! skivene var nok ei fin måte å bli kjent med bandet på midten av 80-tallet.
Dessverre for min del ble det umulig å ikke sammenligne det med det eneste Judas Priest live albumet man har hørt tidligere, som jo er Unleashed in the East.

Har planer om et lengre gjenhør med samtlige av bandets studioskiver utover høsten, men kunne også tenkt å sjekket litt ut hva de utga etter Painkiller og til nyere tid.

Frank.N.Steen skrev:

Kan godt tenke meg at Turbo og Priest...Live! skivene var nok ei fin måte å bli kjent med bandet på midten av 80-tallet.
Dessverre for min del ble det umulig å ikke sammenligne det med det eneste Judas Priest live albumet man har hørt tidligere, som jo er Unleashed in the East.

Klikk for å utvide...

Jeg likte dem godt fra før av også. Oppdaget de på en samlekasett jeg kjøpte av en venn som het "Metal Monsters". Priest,UFO,Sabbath,Uriah Heep,og andre jeg ikke husker. Utover en som kalte seg T(h?)or tror jeg,og var en bodybuilder gone metal som blåste opp sånne gammeldagse varmeflasker til de sprengte som sceneshow
Men tilbake til Turbo,så skled den liksom glatt inn i 80 tallet med produksjonen,og på den tiden trodde man jo at det skulle,og burde være sånn. Superpolert med trommelyd fra helvete. Jeg tror jeg rakk å få med meg oppfølgeren også hvis det var Painkiller før jeg "sluttet" med mye av musikken fra det tiåret pga produksjonen.
Priest var jo et langt mer "seriøst" band enn det som kom på 80 tallet. Jeg så på dem som det i ettertid hvertfall. De,og Maiden var mer enn posører med puddelhår liksom...

Frank.N.Steen skrev:

Saga - Heads or Tales (1983)

Har kun hørt 2 skiver fra de kanadiske prog-rockerne tidligere, først gjennom den okei men ikke så fantastiske Silent Knight (1980) og den langt mer givende Worlds Apart (1981).
Sistnevnte maktet å blande mer rett-frem prog-pop med synther og medførte i noen enorme stunder, og ei liten favoritt.

Heads of Tales derimot fremstår som en ganske så ujamn og tam affære, der innehar maks en 2-3 godkjente spor og 1 virkelig god. Dessverre blir det raskt altfor for mye fyllkalk og mislikte virkelig den dominerende bruken av "triumferende" og cheesy synther.

Alt i alt, vil sikkert forsøke å plukke med meg en og annen Saga skive ved senere anledninger, men Heads of Tales er ikke i nærheten av sin langt bedre forgjenger.

Rating: 4,5/10

Høydepunkter: The Flyer, Cat Walk, Intermission og Cat Walk (Unabridged)

Klikk for å utvide...

Liker SAGA veldig godt!
Varmet opp for de ved flere annledninger.
Hyggelig og veldig sosial gjeng og, null nykker der i gården!
Min favorittplate med de er nok In Transit live'n, siden det var mitt første møte med bandet.
Også husker jeg godt når jeg så de på "Peters Popshow" på NRK på slutten av 80tallet

Hedning skrev:

ver en som kalte seg T(h?)or tror jeg,og var en bodybuilder gone metal som blåste opp sånne gammeldagse varmeflasker til de sprengte som sceneshow

Klikk for å utvide...

Kan det være Jon Mikl Thor?

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Har kun kjennskap til et par av låtene han skrev og fremførte i den ufattelig komiske og cheesy skrekkfilmen Rock 'n' Roll Nightmare (1987). En av disse so-bad-its-hilarious trash-filmene som åpenbart melket Heavy Metalens storhetstid.
Kanskje ingen Trick or Treat (1986) men likevel mye moro og sprø hendelser som skjer under ei innspilling av et kommende album, hvor Thor og bandet havner i klinsj med noen slemme demoner i en gammel låve utpå landet.

Frank.N.Steen skrev:

Kanskje ingen Trick or Treat

Klikk for å utvide...

Med Gene Simmons Jeg hadde en Kiss fanatiker av en venn som kjøpte den på VHS. Ellevill film.

Vet ikke om det er samme fyren,men jeg googlet,og her er Thor med sitt varmeflasketriks litt ut i videoen. På med slalombriller,og blås i vei.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Pendulum med CCR og elefanten i rommet av Sigvart Dagsland

Hedning skrev:

Med Gene Simmons Jeg hadde en Kiss fanatiker av en venn som kjøpte den på VHS. Ellevill film.

Vet ikke om det er samme fyren,men jeg googlet,og her er Thor med sitt varmeflasketriks litt ut i videoen. På med slalombriller,og blås i vei.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Klikk for å utvide...

Hehe, for en skrue

Hedning skrev:

Med Gene Simmons Jeg hadde en Kiss fanatiker av en venn som kjøpte den på VHS. Ellevill film.

Vet ikke om det er samme fyren,men jeg googlet,og her er Thor med sitt varmeflasketriks litt ut i videoen. På med slalombriller,og blås i vei.

Klikk for å utvide...

Det er nok Thor (Jon Mikl) ja, og han dukket også opp under et interessant intervju mellom Nardwuar og Gene Simmons "Did I do your wife?", og hvor gjesten fremviste sin rå styrke ved å bøye en metallstang mellom tennene:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Ja, Trick or Treat er slettes ikke gæren av de utallige heavy metal-slasherne fra det tiåret.
Mye skyldes nok et overraskende tøft og fengende soundtrack av Fastway, samt en god historie om en ensom metallfan som blir pusha til the limit av skolens bøller.
En slags Carrie møter Spinal Tap, og resultatet er 90 minutter med herlig b-film horror.

Finding God Before God Finds Me (Delux Edition) - Bad Omens

Jeg tror faktisk jeg rangerer dette albumet et hakk over debutalbumet. Kanskje litt mer stadionnrock og pompøst enn det første albumet, men det er også låter her som benharde. Nok en gang hører jeg også elementer av Linkin Park, men denne gangen mer fra senere album enn de 2 første.

Tom Petty - Highway Companion fra 2006, passer fint å lytte til mens man ser på Tour de France



Video med Saving Grace:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

XTC - Wasp Star: Apple Venus Volume 2 (2000)

Utgitt 1 år etter det fantastiske mesterverket Apple Venus Volum 1 (1999), der i mine ører kun er slått av Skylarking (1986) som bandets fineste øyeblikk. Bruken av strykere og blåsere, fortsettelsen av det lekne 60-talls psykedeliske kammermusikken fra nevnte 1986 klassiker bidro i ei ufattelig vakker skive.

Men trengte man egentlig en Apple Venus Volume 2?

Dersom det ville bety mer av forgjengeren, så jo hvorfor ikke. Dessverre er del 2 en skuffende blek og tam plate der innehar altfor mye under middels kjedelig pop-rock uten noe brodd eller varme, og hjelpes ei på uten XTC sine vanligvis så kvikke tekster, fengende melodier samt søtladne produksjon.

Denne er kun for fansen som må ha alt av bandets utgivelser, og sliter med å få tak i en eneste virkelig god låt her, så ble en real nedtur dette ja.

Rating: 3/10

Høydepunkter: Ingen

Sylfersk Tomita Quadrofoni utgivelse på SACD av The Bermuda Triangle (1978). Fra Vocalion.





Fått rippet den inn på pcen:




Første gang utgitt i digital 4 kanalers utgave siden analog vinylutgave i 1979. Fantastisk.

Tomita var en "musikk i surround" elsker og hans utgivelser er veldig spennende å lytte til i dette formatet.

Han hadde også konserter/show hvor han spilte sin musikk i surround, her en omtale fra 1982:

Bermuda Triangle

Despite the fact that Isao Tomita did no more than control tape levels, this master of synthesised classical music managed to create an impressive aural sound scape that enveloped the audience using its 'pyramid' sound system. The latter consisted of five PA stacks positioned at the four corners of the auditorium ground floor with a fifth speaker placed near the ceiling to portray overhead UFOs and other sounds. The music played was based on Tomita's Bermuda Triangle LP plus some new music for the occasion. High levels of orchestral sound, combined with the fast moving space/computer image projections by Ron Hays made an exciting 'supercinema' event, that was best enjoyed in the centre of the auditorium.

Klikk for å utvide...

Jeg skulle gjerne vært der.

Nå mangler SACDen kanalen i taket - man kan kanskje håpe på en Atmos versjon en gang.

Tror dette albumet var det første jeg hørte av Tomita - kanskje ikke så rart - en ungdom som er godt over middels interessert i Scifi og mysterier - så dukker det opp et album som heter The Bermuda Triangle Men først nå jeg får hørt det i 4 kanaler, veldig moro.

Rush - Presto (1989)

Det siste av åttitalls studio album fra kanadierne, og dessverre har det meste etter den fantastiske innledningen på nevnte tiår med Permanent Waves, Moving Pictures og Signals samt de gode Grace Under Pressure og Power Windows endt opp i nedtur og skuffelse.

Likevel, de makter alltid å ha minst 1 fin låt på hver av de mindre imponerende utgivelsene, men aldri nok til at en gidder å beholde dem i samlingen.

Presto er intet unntak, den er tam og veldig kjedelig i lengden.
Synthene som har tidligere dominert gjennom store deler av 80-tallet har nå blitt gradvis byttet ut men det hjelper ikke særlig på verken i å gi mer trøkk eller varme igjen.

The Pass er den åpenbare favoritten her, og synd at den blir låst fast i så mye søvndyssende musikk.

Rating: 3/10

Høydepunkter: The Pass