Atomkraft i Norge

Det finnes anslag fra USA som også opererer med en pris på 20-25 øre kWh for kjernekraft. Mener de er lagt inn i denne tråden også.

Det hele kommer an på nedskrivningstid, samt hvor mange år etter at anlegget er nedskrevet en kan produsere strøm. Ser at en i dette innlegget snakket om minimum 80 års drift. Det er ikke urealistisk, og da får en såpass lave priser.
Du skal være ekstremt kreativ i regnskapsføringen for å få slike resultater av at noe kommer til å holde det gående i 80 år. Type, "Lobbygruppe som vil ha sitt prosjekt gjennomført med statlig støtte"-kreativ eventuelt type "Du havner i fengsel for å villede investorer"-kreativ.
 
Ja, jeg er enig i at det bare er å køle på med utbygging av ny kraft. Gjerne kjernekraft for min del, men da må folk forvente at den må subsidieres kraftig fra Statens side.
Det virker nemlig som mange av tilhengerne av kjernekraft tror at dette er billig kraft, og jeg forventer også stor lokal motstand mot kjernekraft når folk oppdager at det faktisk skal bygges i nærheten av hjemmet deres....
Atomkraft er uansett vesentlig billigere enn en del andre kraftkilder som inngår i Nordpool sine ordrebøker, og med tanke på alt det rare som staten kaster bort penger på så ville litt subsidier for å få mer kraft inn i markedet, enten det er i form av atomer, vind, sol eller vann, her i landet vært langt fra det dummeste vi kan bruke sparepengene på. Det blir jævelig mye dyrere å ikke gjøre noenting for å si det sånn.
 
Jeg er pragmatisk nok til å ønske meg mest mulig ny kraft for lavest mulig subsidier. Når andre land omsider får bygd SMR-reaktorer og satt de i drift så vil vi vite hva disse koster, inntil den tid så blir det ganske vill synsing om kostnadsnivået på slikt. Dog vil tippe at investorer som skal gå inn nå med de 25 milliardene et slikt anlegg koster neppe går med på noe mindre enn en garantert strømpris på 80 øre før de risikerer et eneste spadetak. Nå er vel dette mindre enn det de skal ha for å sette opp havvind i Skottland såvidt jeg erindrer, men langt, langt mer enn landbasert vind/sol eller nye vannkraftverk (men er vel relativt små slike det er å bygge ut da).
 
Det som gir lav strømpris for strømkundene er at etterspørselskurven krysser tilbudskurven før kilder med de høyeste marginalkostnadene sjaltes inn og slik at (meritt-)ordrene i strømmarkedet kan fylles uten innslag av de dyreste fossile kraftkildene (typisk kull, gass og olje).

Med kun fornybare kilder vil man få perioder med lave strømpriser fordi billig vind- og solkraft kan fylle hele ordreboken, men også perioder med veldig høye priser fordi gass ofte kommer inn som de siste leddet i ordrene når vinden og sola alene ikke dekker hele etterspørselskurven, noe som skjer titt og ofte. Dette er fordelen og ulempene med fornybare kilder: det er billig når forutsetningene for å produsere energi er tilstede, men dritdyrt når de ikke er det.

Det er også svaret på gåten: "Hvis fornybar energi er så billig, hvorfor er da strømmen så dyr?".

Med atomkraft vil det bli mer strøm i nettet til en pris som er dyrere enn vindkraft men vesentlig billigere enn gass og andre fossile kilder rett og slett fordi de er såpass billige i drift og kan produsere maksimalt med energi 24/7 uten stans. Dermed vil man få et mye mer stabilt prismønster og man slipper færre av de voldsomme toppene.

Da finske Olkiluoto 3, som atomkraftmotstanderne, riktignok med en viss rett, ofte trekker frem som ett av de verste eksemplene på alt som er galt med atomkraft i dag, gikk online så falt strømprisene i Finland med 75%, og det var ikke fordi OL3 var et billig kraftverk å bygge for å si det sånn.
 
Men det er jo mye fordi at det er slik markedet fungerer som gjør at jeg tror investorer er skeptiske til kjernekraft i Norge fordi vi har vannkraft i bunn som allerede gjør mye av den jobben kjernekraft kan gjøre i f eks Finland. I Norge er 90% av elektrisiteten fra vann, mens i Finland har de 20% fra vann og 40% fra kjernekraft.

Man risikerer jo rett og slett at kjernekraften får en høy nok pris til at det lønner seg for de å være i full drift, men da presses tilbudet såpass opp at de ikke får høy nok pris til å også betale ned lånene de har tatt opp for å bygge kraftverket, og da går de konkurs. Finnes ingen som vil sette igang uten subsidier i så tilfelle. Er nøyaktig samme mekanisme som vi ser rundt havvind fordi det er for dyrt i forhold til kraftprisene en får.
 
Man har ikke behov for mer kraftverk, heller ikke atomkraftverk.

Eneste kan jo bare være et knøttlite anlegg. Et bittelite anlegg, kun for å roe ned hylekoret som klager som bortskjemte barn i trassalderen etter reaktoren på Kjeller ble nedlagt i 2019.
 
Sist redigert:
En mening fra ene siden, men vedkommende har selvsagt flere gode poenger.
Skrevet av administrerende direktør i Norsk Kjernekraft AS.

Det måtte ha vært ganske lett for regjeringen å finne en bedre leder av dette utvalget.

Regjeringens beslutning om å innsette kjernekraftmotstander og Statkraft-styremedlem Kristin Halvorsen som leder for det nye kjernekraftutvalget er problematisk både for regjeringen og Statkraft.

 
Nja, det er så mye surr rundt andre ting at det ødelegger for den interessante diskusjonen om hvorvidt hennes rolle i utvalget er forenlig med at hun også er styremedlem i Statkraft.

Da statkraft er 100% eid av staten så er ikke dette like åpenbart problematisk som Hesthammer anfører. Og det han holder på med framstår mest som et ledd i en koordinert svertekampanje for å utilbørlig påvirke utvalget og å kunne diskreditere funnene deres hvis de ikke blir som ønsket.
 
Men det er jo mye fordi at det er slik markedet fungerer som gjør at jeg tror investorer er skeptiske til kjernekraft i Norge fordi vi har vannkraft i bunn som allerede gjør mye av den jobben kjernekraft kan gjøre i f eks Finland. I Norge er 90% av elektrisiteten fra vann, mens i Finland har de 20% fra vann og 40% fra kjernekraft.

Man risikerer jo rett og slett at kjernekraften får en høy nok pris til at det lønner seg for de å være i full drift, men da presses tilbudet såpass opp at de ikke får høy nok pris til å også betale ned lånene de har tatt opp for å bygge kraftverket, og da går de konkurs. Finnes ingen som vil sette igang uten subsidier i så tilfelle. Er nøyaktig samme mekanisme som vi ser rundt havvind fordi det er for dyrt i forhold til kraftprisene en får.
Jeg er enig i at akkurat dette med vannkraft kompliserer prisbildet men slik jeg ser det, og det er godt mulig at dette er helt feil, så er vannkraft i en særstilling fordi de kan velge å ikke selge kraften sin når prisene er lave siden de kan alltids få solgt den når prisen er høy. Derfor kan de tillate seg å legge inn kunstig høye salgspriser på ordrene sine for å hele tiden maksimere profitten. Får de ikke solgt kraften i dag så kan de alltids få solgt den i morgen.

Om det er slik det fungerer vet jeg ikke og såvidt jeg vet er Nordpool sine ordrebøker heller ikke offentlig tilgjengelig.

For et kjernekraftverk derimot så gir det mer mening å heller maksimere sin produksjon når det først står ferdig. De har ikke noe reservoir å forholde seg til eller at noe går tomt. Hvis du har investert i et atomkraftverk så ønsker du i prinsippet at det skal gå for fullt 24/7, selvsagt til en høyest mulig (salgs-)pris, men ikke høyere enn at andre kilder får ordreprioritet. Selv om alle kjernekraftverk som bygges i dag har mulighet for å kjøres i last-følgende modus så trives de best når de bare kan surre og gå for full maskin.
 
Jeg er enig i at akkurat dette med vannkraft kompliserer prisbildet men slik jeg ser det, og det er godt mulig at dette er helt feil, så er vannkraft i en særstilling fordi de kan velge å ikke selge kraften sin når prisene er lave siden de kan alltids få solgt den når prisen er høy. Derfor kan de tillate seg å legge inn kunstig høye salgspriser på ordrene sine for å hele tiden maksimere profitten. Får de ikke solgt kraften i dag så kan de alltids få solgt den i morgen.

Om det er slik det fungerer vet jeg ikke og såvidt jeg vet er Nordpool sine ordrebøker heller ikke offentlig tilgjengelig.

For et kjernekraftverk derimot så gir det mer mening å heller maksimere sin produksjon når det først står ferdig. De har ikke noe reservoir å forholde seg til eller at noe går tomt. Hvis du har investert i et atomkraftverk så ønsker du i prinsippet at det skal gå for fullt 24/7, selvsagt til en høyest mulig (salgs-)pris, men ikke høyere enn at andre kilder får ordreprioritet. Selv om alle kjernekraftverk som bygges i dag har mulighet for å kjøres i last-følgende modus så trives de best når de bare kan surre og gå for full maskin.
Gitt at strømprisen er høyere enn produksjonskostnad så vil et kjernekraftverk ønske å være i full drift så mye som mulig hele tiden, ja, hvor lett det er å justere ned produksjonen hvis strømprisene skulle gå ned mot 0 (eventuelt under som vi avenogtil ser) vet jeg ikke.

Sånn sett blir nok dette "gulvet" i strømprisene hvor vannkraftverkene rett og slett stenger kranene hvis prisen går under dette mens de venter på at prisene tar seg opp. Er jo også slik at når prisene er lave så er det lite etterspørsel slik at det gir mening også samfunnsmessig å holde vannet i magasinene til senere når det kanskje er kaldt og folk skrur på ovnene sine.

Gitt at det koster 20 øre per kwh å produsere fra reaktoren, hvis f eks vi har en SMR til 15 milliarder på 300MW som går på 90%, altså 270MW, og går da 24/7 som blir 2.365twh i året (mot rundt ca. 140twh total produksjon i Norge nå for tiden), med driftskostnad på 473 millioner i året. La oss anta 60% belåningsgrad på 6% rente og at investorene forventer 10% avkastning på sin kapital (begge deler må sies å være optimistisk lavt), da er rentekostnadene på 540 millioner i året og investorene forventer 600 millioner i årlig overskudd.

De må da altså ha et påslag i strømprisen på 22.8 øre per kwh for å kunne betale rentekostnadene sine. Og nye 25.2 øre i påslag for å ville sette inn pengene sine som egenkapital.

Altså 68 øre per kwh til sammen, hvor kun 20 av disse er driftskostnad.

Jeg tror det er for mye til at de er villige til å sette igang uten statlige garantier om at de skal få 80+ fordi mer realistisk så er det snakk om minst 8% rente og 12% avkastningskrav som dytter den prisen de skal ha opp mot 90.
 
Gitt at strømprisen er høyere enn produksjonskostnad så vil et kjernekraftverk ønske å være i full drift så mye som mulig hele tiden, ja, hvor lett det er å justere ned produksjonen hvis strømprisene skulle gå ned mot 0 (eventuelt under som vi avenogtil ser) vet jeg ikke.

Sånn sett blir nok dette "gulvet" i strømprisene hvor vannkraftverkene rett og slett stenger kranene hvis prisen går under dette mens de venter på at prisene tar seg opp. Er jo også slik at når prisene er lave så er det lite etterspørsel slik at det gir mening også samfunnsmessig å holde vannet i magasinene til senere når det kanskje er kaldt og folk skrur på ovnene sine.

Gitt at det koster 20 øre per kwh å produsere fra reaktoren, hvis f eks vi har en SMR til 15 milliarder på 300MW som går på 90%, altså 270MW, og går da 24/7 som blir 2.365twh i året (mot rundt ca. 140twh total produksjon i Norge nå for tiden), med driftskostnad på 473 millioner i året. La oss anta 60% belåningsgrad på 6% rente og at investorene forventer 10% avkastning på sin kapital (begge deler må sies å være optimistisk lavt), da er rentekostnadene på 540 millioner i året og investorene forventer 600 millioner i årlig overskudd.

De må da altså ha et påslag i strømprisen på 22.8 øre per kwh for å kunne betale rentekostnadene sine. Og nye 25.2 øre i påslag for å ville sette inn pengene sine som egenkapital.

Altså 68 øre per kwh til sammen, hvor kun 20 av disse er driftskostnad.

Jeg tror det er for mye til at de er villige til å sette igang uten statlige garantier om at de skal få 80+ fordi mer realistisk så er det snakk om minst 8% rente og 12% avkastningskrav som dytter den prisen de skal ha opp mot 90.
Her var det mye fornuftig, men kostnadene for slike reaktorer kan fort bli mye høyere enn de 15 milliardenr du antyder.
Blant annet ble den planlagte SMR-reaktoren i Utah skrinlagt fordi de siste estimatene sa at det ville koste 100 milliarder å bygge den, men den var på 470 MW, så ca 57 % større kapasitet enn den du tok utgangspunkt i.
En annen side mener at prisen for en slik 300 MW reaktor vil overstige NOK 30 milliarder, altså mer enn det dobbelte av det du brukte i ditt eksempel.
Med slik usikkerhet rundt lønnsomheten er det vel tvilsomt om de får låne så mye som 60 % av investeringskostnadene også, og ihvertfall ikke til en noen lav rente.



https://www.cleantech.com/will-smal...s-to-fill-the-need-for-stable-baseload-power/
 
SMR-teknologien vil ikke ha noe særlig for seg før de produseres i stor skala. De første SMRene vil være svindyre og vil kun være aktuelle for noen få interesserte, antakelig med god drahjelp fra velvillige leverandører og noen virkelig attraktive statlige lånegarantier, men hvis/når de kommer i sving så har jeg full tro på at de kan bli et attraktivt produkt og et viktig tilskudd i energiforsyningen.

Uten atomkraft så kan man i grunn bare glemme det grønne skiftet hvis man også ønsker å bevare industrien og arbeidsplassene.

Atomkraftverk trenger heller ikke å koste allverden. Det er ikke noe voldsomt hokuspokus ved dem. De største kostnadene til nå er knyttet til byggekostnadene for selve bygget, trykktanken (som kun to smelteverk i verden er store nok til å levere), reaktorkjernen og instrumentering og kontroll, men byggekostnadene for en SMR vil bli vesentlig enklere og ved å bruke standardiserte moduler og komponenter for kjernen og I&C i tillegg til at det vil lette lisensieringen, så er det rimelig å anta at prisen vil falle tilsvarende.

Det er derfor man heller ikke kan bruke kostnadsbildet for de store reaktorprosjektene på SMR-teknologien.
 
Her var det mye fornuftig, men kostnadene for slike reaktorer kan fort bli mye høyere enn de 15 milliardenr du antyder.
Blant annet ble den planlagte SMR-reaktoren i Utah skrinlagt fordi de siste estimatene sa at det ville koste 100 milliarder å bygge den, men den var på 470 MW, så ca 57 % større kapasitet enn den du tok utgangspunkt i.
En annen side mener at prisen for en slik 300 MW reaktor vil overstige NOK 30 milliarder, altså mer enn det dobbelte av det du brukte i ditt eksempel.
Med slik usikkerhet rundt lønnsomheten er det vel tvilsomt om de får låne så mye som 60 % av investeringskostnadene også, og ihvertfall ikke til en noen lav rente.



https://www.cleantech.com/will-smal...s-to-fill-the-need-for-stable-baseload-power/
Jeg tok utgangspunkt i at Norsk Kjernekraft antydet 15 milliarder for en slik reaktor, det er nok voldsomt optimistisk å tro at det ikke blir kostnadsoverskridelser. Er rimelig å anta at dersom det bygges et dusin slike rundt omkring så vet man en god del mer sikkert hva prislappen vil bli på.
 
En fin liten artikkel om å gjøre seg selv en stor bjørnetjenste.

Jeg er usikker på om "newsflash" er klar over at han har gitt en tommel opp til ett innlegg som linker til en kjernekraft-tilhenger som uttaler dette:
"Sannheten er at vi trenger begge deler. Vind må bygges i stor skala mens vi får på plass reguleringer, politikk og teknologi for utbygging av kjernekraft."
 
Jeg er usikker på om "newsflash" er klar over at han har gitt en tommel opp til ett innlegg som linker til en kjernekraft-tilhenger som uttaler dette:
"Sannheten er at vi trenger begge deler. Vind må bygges i stor skala mens vi får på plass reguleringer, politikk og teknologi for utbygging av kjernekraft."
Hvorfor i himmelens navn kan ikke bare kjernekraftlobbyen legge frem en løsning på problematikken rundt deponering av radioaktivt avfall?
Hvor det skal være, hva det skal koste og hvem som skal betale.
 
Jeg er usikker på om "newsflash" er klar over at han har gitt en tommel opp til ett innlegg som linker til en kjernekraft-tilhenger som uttaler dette:
"Sannheten er at vi trenger begge deler. Vind må bygges i stor skala mens vi får på plass reguleringer, politikk og teknologi for utbygging av kjernekraft."
Er det ikke normal debattskikk og faktisk tagge folk når en omtaler de? @Benkesliter'n

Oppfordrer deg til å konsentrere deg om innholdet i debatten, og ikke hvem som tomler hvem...
 
Er det ikke normal debattskikk og faktisk tagge folk når en omtaler de? @Benkesliter'n

Oppfordrer deg til å konsentrere deg om innholdet i debatten, og ikke hvem som tomler hvem...
Beklager hvis jeg såret deg, men tagging er ikke noe jeg har hatt bruk for tidligere, og ei heller har jeg visst hvordan det gjøres. Hvis jeg har forstått det rett er der bare å skrive en @ foran navnet?
Får man da også en melding om at man er tagget?
 
Beklager hvis jeg såret deg, men tagging er ikke noe jeg har hatt bruk for tidligere, og ei heller har jeg visst hvordan det gjøres. Hvis jeg har forstått det rett er der bare å skrive en @ foran navnet?
Får man da også en melding om at man er tagget?
Såret? Etter å debattert på nett siden SOL Debatts glansdager, så er jeg nok litt mer hardhudet enn som så :p

Poenget er at dersom en har et så stort behov for å starte persondebatt at en skriver innlegg der en "navngir" andre debattanter enn den en svarer, så er det normal debattskikk og tagge vedkommende. Og det gjør en altså ved å bruke @ foran navnet.

Forøvrig var det mye bra i det innlegget @Pernille la ut, særlig hvordan en takket være miljøbevegelsens kamp mot atomkraft forlenger oljealderen, hvordan vi ikke kan komme oss utenom atomkraft dersom vi faktisk skal skape et CO2 nøytralt samfunn og hvordan vindkraftbransjen (!) nå er atomkraftens fremste motstandere.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Tilbake
Topp