- 8 Jul 2023
- 2.271
Det blir ofte et problem når man putter det å få barn opp på en pidestall med et utgangspunkt for at det er bortimot omtrent kun dette som er meningsfylt lykke og avfeier det som ikke peker i den retningen som "særdeles tvilsomt" og "egentlig meningsløst".Slike undersøkelser er særdeles tvilsomt og egentlig meningsløse. Enda værre når de brukes som rådgiving. Skal man gi råd om livet om å si nei til selve livet?
Lykke kan være så mangt, men ofte er det hvilken virkelighet vi aksepterer. Personer i fengsel kan måles som veldig lykkelige. I mangel på bekymringer, ansvar og arbeid kan man sikkert skåre høyt på lykke, men føles livet egentlig meningsfylt ? Det er vanskelig å måle hvordan livet oppleves utifra et øyblikks lykke.
Jeg fikk barn litt sent så har opplevd så til de grader hva det vil si å være barnløse og alene, og nei, det er papir når man ser hva man kan ha i en familie. Jeg savner det ikke i det hele tatt og lar meg lite imponere av meldinger fra venner med "frihet" som drikker pils kl 10 på en lørdag eller hopper på en tur til Milano fordi de har 3 fridager på rad. Det er så mye mer givende å ha en familie, et hus og barna og jobbe for.