VM-kvalifisering – Veien til Mexico 1986

Imponerende tråd. Selv om lagene på den siste siden ikke har engasjert meg mye. Fakta- og detaljkunnskapen er bent frem imponerende. Må bla meg tilbake til kvalik kampene for Europa, og Brasil / Argentina.
 
Francescoli kommer i velkjent driv inn i boksen på venstresiden tett fulgt av Hugo Tabilo. Forsvareren setter inn en tackling uten å treffe ballen og El Príncipe går rutinert i bakken.
Enda ei straffe som kunne og burde ha vært unngått. Kan hende ble det altså skjebnesvangert for Chile å stille uten Lizardo Garrido i dette oppgjøret. Man vil aldri få svar på hvordan den suspenderte høyrebacken deres ville ha løst denne situasjonen, dersom den i det hele tatt hadde oppstått om Garrido var på banen. Tabilo faller altfor lett for Francescolis drevne knep i den situasjonen.
Venancio Ramos er sikker fra krittmerket og plasserer ballen lekkert rett i krysset, utagbart for Rojas.
Slik et straffespark bør se ut i ti av ti tilfeller. Ikke ei målvakt i verden redder skudd høyt i hjørnet.
Chile-treneren Pedro Morales tar grep umiddelbart etter baklengsmålet og bytter ut forsvareren Eduardo Gomez og setter innpå angriperen Juan Carlos Letelier i stedet. Et nødvendig offensivt bytte.
De legger i det momentet om fra 5-3-2 til den 4-3-3-formasjonen vi har sett dem i tidligere i kvaliken. Den virker å kle dem langt bedre, og dette er da også et Chile-mannskap som er sterkere framover enn bakover på banen. Caszely får Letelier som makker sentralt, mens Rubio, som hadde vært ganske tam fram til omleggingen, plutselig kom mer til sin rett der han vekslet litt fra høyre til venstre side.
Chile har riktignok en avslutning fra ca. 20 meter som Rodolfo Rodriguez får litt problemer med, men griper ballen på andre forsøk.
Det er en meget kvalifisert redning av den uruguyanske kapteinen. Ikke bare er han lynkvikt nede til venstre for seg, men den lange mannen spretter samtidig hurtig opp igjen og får fatt i egen retur før den havner i beina på Letelier. Hvilken chilener er det som skyter? Jeg har litt problemer med å se. Muligens er det Rubio.
Det kastes en røykbombe mot Chiles Alejandro Hisis når han skal ta hjørnespark et kvarter før slutt. Han gjør ikke noe særlig ut av det.
Han er totalt uaffektert. Imponerende å beholde roen slik han gjør. Hjemmelagets spillere kommer ilende til området nede ved hjørneflagget for å forsøke og roe gemyttene på tribunen, slik at det ikke blir kastet flere kinaputter eller annet inn på matta. Nå så vi liknende i Santiago uten at det tydeligvis ble tatt noen affære, med mindre det vanket en bot til det chilenske forbundet i etterkant. Kanskje var det Uruguay-spillernes motiv for å storme til for å gestikulere tilskuerne til fornuft.
Tre minutter før slutt skaffer Chile seg et frispark i perfekt posisjon like utenfor straffeområdet. Skal Uruguay snytes for VM-billettene helt på tampen etter at tilskuerne har feiret sammenhengende i en halvtime allerede? Skuddsterke Jorge Aravena skrider frem til ballen, men skyter over til stor lettelse for nesten alle fremmøtte på stadion.
Aravena-frispark utenfor 16 er nesten jamngodt med straffespark, men kanskje var dette frisparket akkurat litt for nært, for mer enn å skru ballen over eller rundt muren er el Mortero tilhenger av å bruke kraft. Foten hans kommer nok mer til sin rett fra større avstander. Likevel, som du sier, så ble det nok trukket et kollektivt lettelsens sukk etter at skuddet klarerte tverrliggeren med god margin.
Venancio Ramos går ut og hårfagre Wilmar Cabrera kommer inn for Uruguay.
Som jeg vel var inne på: Venancio Ramos har for meg vært et overraskende, positivt bekjentskap i denne kvaliken. Det Uruguay-laget vi ser er noe ujevnt besatt, og er for eksempel et stykke unna å holde det nivået vi skal se fra dem fire år senere. Blant annet mangler en Rubén Sosa og ikke minst en Rubén Paz. Ramos er kanskje det nærmeste denne utgaven kommer en Sosa, selv om han ikke er helt på det nivået.
Hjemmelaget haler i land seieren helt fortjent.
Ja, det er fortjent at Celeste stikker av med de to poengene og den direkte VM-billetten. Jeg har ikke vært overvettes imponert kvaliken sett under ett. Chile hadde kanskje et vel så høyt toppnivå, selv om besetningen også der var noe ujevn i kvalitet. Toppene (primært Aravena og Rubio, til dels Caszely og kanskje også Hormazábal) var gode, men nivået på de nest beste var ikke avskrekkende høyt. La oss se hva de etter hvert vil ha å by på når det skal spilles playoff.

Hvor går ferden videre? Pulje 1 eller 3?
 
Hvor går ferden videre? Pulje 1 eller 3?
Grunnen til at vi begynte med pulje 2 var jo fordi den ble avviklet først rent kronologisk. Nå ser jeg at de to resterende puljene begge startet 26. mai, så da får vi bare velge. Jeg foreslår at vi gyver løs på den den minste puljen først, altså 3. Den med Brasil, Paraguay og Bolivia. Der har vi vel bare Brasils kamper i fulle 90 minutter.
 
Bolivia - Paraguay, 26. mai 1985. Vi er da i gang med Gruppe 3. Dette oppgjøret har vi ikke i sin helhet, bare scoringene i kortfattet form fra hovedkameraet og ingen andre vinkler. Av en eller annen grunn spilles ikke denne kampen oppe i fjellene i hovedstaden La Paz, men i stedet på bare 400m høyde i landets største by Santa Cruz de la Sierra på Estadio Ramón Tahuichi Aguilera med ca. 25,000 tilskuere. Byens hjemmeklubb Blooming er tungt representert med over halvparten av spillerne i lagoppstillingen til landslagssjef Raul Pino. Han plukket ut disse elleve:

Bolivia: Luis Galarza - Johnny Herrera, Edgar Vaca, Marciano Saldias, Rolando Coimbra, Edgard Castillo, Roly Paniagua, José Melgar, Juan Sanchez, Erwin Romero, Silvio Rojas.

To bytter ble gjort av Pino etter 72 minutter. Romero og Rojas ut. David Paniagua og Carlos Borja kom inn.

Paraguay: Ever Almeida - Virginio Caceres, Cesar Zabala, Juan Torales, Rogelio Delgado, Gustavo Benitez, Javier Villalba, Rolando Chilavert, Buenaventura Ferreira, Jorge Nuñez, Alfredo Mendoza.

Paraguays landslagssjef, Cayetano Ré, gjorde også to bytter. Det første allerede etter 30 minutter. Mendoza, som hadde pådratt seg gult kort, gikk ut og inn kom Eulalio Mora. Det andre byttet ble foretatt etter 68 minutter. Rolando Chilavert ut (broren til den spektakulære keeperen José Luis) og Jorge Guasch inn.

Det ble altså poengdeling. Bolivia tok ledelsen allerede etter 9 minutter ved Silvio Rojas. Det var en kantspiller ute på venstre som briljerte med noen fikse finter ved dødlinjen og slo 45 grader ut til Rojas som banket ballen kontant i mål på halvspretten fra 8-9 meter. Paraguay måtte vente lenge på utlikningen. Den kom etter 82 minutter ved Jorge Nuñez. Det løftes en ball inn mot straffeområdet. Den er sikkert borti to-tre spillere i mølja før den faller ned i føttene på Jorge Nuñez, som drar til med strak vrist med venstrefoten fra 12-13 meter, utagbart for keeper.

Bolivia - Paraguay 1-1.
 
Luis Galarza - Johnny Herrera, Edgar Vaca, Marciano Saldias, Rolando Coimbra, Edgard Castillo, Roly Paniagua, José Melgar, Juan Sanchez, Erwin Romero, Silvio Rojas.
Jeg må nesten fortsette med det jeg har kjennskap til, selv om kunnskapen ligger mer enn fire år fram i tid.

Galarza, da i en alder av 38, var Bolivias førstevalg på målvaktsplassen også ved inngangen til kvaliken for Italia '90. Den gang sørget Bolivias argentinske landslagssjef Jorge Habegger for at de var med i kampen om en plass i VM helt til siste kvalikmatch i den tre nasjoners store pulja (Bolivia, Uruguay og Peru). De vant sine tre første, deriblant 2-1 hjemme mot Uruguay, og trengte "kun" uavgjort i Montevideo i siste kamp for å ta seg til Italia. Det endte i 2-0-tap, et fortjent et som sådan, der begge målene ble satt inn av CONMEBOL-kvalikens toppscorer Rubén Sosa. Galarza sto de to første av Bolivias fire kamper den gang.

Av andre i denne bolivianske oppstillingen, skulle Melgar og Romero være nøkkelspillere i kvalifiseringen fire år senere. Romero var antakelig den store spilleren i boliviansk fotball: En utsøkt playmaker offensivt på midten som likte å ta regien. En lekker bartemons av en klassisk nummer 10. Spelsinne og pasningsregister er det jeg best forknipper med Erwin Romero. Melgar skulle vi se i USA '94, så ham er det antakelig flere som husker.

Folk som (backen) Saldías og (angriperen) Paniagua deltok for Bolivia i Copa América '89, der de forsvant ut med et brak etter det innledende gruppespillet uten å gjøre et eneste mål, og hvor de blant annet tapte 5-0 for Chile. Ellers er denne elleveren temmelig upløyd mark for min del.
Paraguay: Ever Almeida - Virginio Caceres, Cesar Zabala, Juan Torales, Rogelio Delgado, Gustavo Benitez, Javier Villalba, Rolando Chilavert, Buenaventura Ferreira, Jorge Nuñez, Alfredo Mendoza.
Her ser vi en komplett backfirer som skulle slå følge inn i kvaliken for Italia '90 nesten fire år etter. Zabala libero, Delgado, den store, skjeggede kapteinen, som forstopperen, og så sto Cáceres (høyre) og Torales (venstre) på hver sin sideback. Jeg forventer å se samme mønster her. Lenger fram på banen er det ikke like mange kjenninger blant disse elleve, selv om en kar som Jorge Núñez etterlot et helt ok inntrykk som indreløper på midten, mens Ferreira og Mendoza gjerne trakterte hver sin flanke mellom midtspissen Gustavo Neffa, som her på dette tidspunktet var 13 år. Mendoza skulle komme til å tjenestegjøre i Brest i Frankrike for en kortere periode (89/90).
Jorge Guasch inn.
I kvaliken for Italia '90 var Guasch Paraguays sittende midtbanespiller. En nøkkelbrikke i Olimpia Asuncións mannskap som altså hadde hentet hjem Copa Libertadores-tittelen på (den europeiske) vårparten i '89. En klar modanofavoritt i Paraguay for andre halvdel av 80-tallet.
Bolivia - Paraguay 1-1.
Det låter ikke verst for puljefavoritten med et slikt utfall, selv om jeg vanskelig kan forestille meg at noen i Brasil var særlig bekymret for deltakelse i VM før kvalikstarten.
 
Sist redigert:
Bolivia - Brasil, 2. juni 1985. Kun én uke etter det noe overraskende poenget mot Paraguay, er det duket for Bolivias andre og siste hjemmekamp i gruppa. Nå kommer selveste Brasil på besøk på samme arena i Santa Cruz de la Sierra. Stormakten som aldri går glipp av noe VM eller taper kvalifiseringskamper. Hva kan bolivianerne få til mot dette Brasil? Det skal bli spennende å se.

Trener Raul Pino gjør én forandring på laget fra kampen mot Paraguay. Marciano Saldias går ut og Roberto Perez kommer inn.

Bolivia stiller slik:
1. Luis Galarza (The Strongest) - 2. Johnny Herrera (Blooming), 3. Edgar Vaca (Oriente Petrolero, 4. Roberto Pérez (Bolívar), 5. Rolando Coimbra (Blooming), 6. Edgar Castillo (Blooming), 7. Roly Paniagua (Blooming), 8. Milton Melgar (Blooming), 9. Carlos Sánchez (Blooming), 10. Erwin Romero (Real Santa Cruz), 11. Silvio Rojas (Blooming)

Benk: Miguel Noro (Blooming). Mangler fire spillere.

Dette bolivianske laget er nok et ganske ubeskrevet blad for de fleste. Mike har redegjort for de få kjente ansiktene allerede i forrige innlegg. Jeg tar likevel sjansen på et forsøk til formasjon etter en liten tjuvtitt på åpningsminuttene. Det er ikke tendenser til bussparkering, men snarere en ganske offensiv tilnærming trener Raul Pino har lagt opp til, synes jeg. Han vil gi hjemmefansen noe å bli begeistret over med en forholdsvis offensiv innledning. Vi får se om dette holder stand utover i kampen.

--------------- Galarza
--------------- Coimbra
Herrera -------- Vaca ---------- Perez
--- Castillo - Romero (k) - Melgar
Paniagua ----- Sanchez -------- Rojas

Gjestene da? Som vanlig er det mye turbulens på ledersiden i brasiliansk fotball, og det har vært stor rotasjon på jobben som landslagssjef siden Tele Santana trakk seg etter det pompøse nederlaget mot Italia i VM 1982. Carlos Alberto Parreira, Edu Coimbra (Zicos bror) og nå sist Evaristo de Macedo har alle forsøkt seg med varierende hell for Seleção. Sistnevnte trener kom på kant med Socrates og ble erstattet like før denne kvalifiseringen sparkes i gang. Hvem henter det brasilianske fotballforbundet frem som kortsiktig nødløsning og ny landslagssjef til veien mot Mexico-VM? Selvfølgelig Tele Santana.

Han kaller inn en rekke av de gamle heltene fra Spania-VM som sjarmerte en hel fotballverden den gangen, mange av dem spiller nå i Italia og har fått fri siden sesongen i Serie A er over.

Brasil stiller slik:
1. Carlos (Corinthians) - 2. Leandro (Flamengo), 3. Oscar (São Paulo), 4. Edinho (Udinese), 5. Toninho Cerezo (Roma), 6. Junior (Torino), 7. Renato Gaucho (Gremio), 8 Socrates (Fiorentina), 9. Casagrande (Corinthians), 10. Zico (Udinese), 11. Eder (Atletico Mineiro).

Benk: Careca (São Paulo). Her mangler det fire spillere. Kanskje får vi øye på noen flere kjente ansikter hvis TV-producer viser oss benkene. Vi ser bl.a. at Falcão mangler av de store.

Jeg synes Brasil fremstår som dette etter tjuvtitten:

---------------- Carlos
Leandro - Oscar (k) - Edinho - Junior
-------------- T.Cerezo
---------- Zico ---- Socrates
Renato G. ------------------- Eder
------------- Casagrande

Det er argentinsk dommertrio ledet av Jorge Romero. Vi får ikke mye gratis når det gjelder forhåndsstoff fra denne videokassetten, og kommer rett inn i handlingen når lagene står oppstilt og venter på at dommeren skal blåse i gang. Vi får en kort markering før avspark med en trompetsolo i moll for å minnes ofrene i Heyseltragedien få dager tidligere.

Så er vi klare for avspark.
 

Vedlegg

  • bol-bra-01.png
    bol-bra-01.png
    1 MB · Sett: 14
Det var en kantspiller ute på venstre som briljerte med noen fikse finter ved dødlinjen og slo 45 grader ut til Rojas som banket ballen kontant i mål på halvspretten fra 8-9 meter.
Med tanke på den svært begrensede billedkvaliteten fra disse amerikanskpatenterte videobåndene, så antar jeg du har valgt å droppe assistlogg for CONMEBOL-kvaliken? Det er håpløst å skulle si noe særlig om hvem det var som svinset rundt med det som kaaanskje kan være Delgado nede ved dødlinja før han serverer Rojas for ledermålet. Kjenningen fra '94-VM Melgar? Han var for så vidt en typisk toveisspiller på midten, men han hadde et helt ok teknisk register. For all del - det kan ha vært hvem som helst. Kjekk avslutning, i hvert fall. Núñez' vristscoring er også grym.
Nå kommer selveste Brasil på besøk på samme arena i Santa Cruz de la Sierra.
Som du var inne på tidligere: Hvorfor la ikke bolivianerne hjemmekampene sine til høyden oppe i hovedstaden med de åpenbare fordeler det medførte? Kan det ha vært noe FIFA nektet dem å gjøre? Fire år tidligere hadde de møtt både Venezuela (3-0) og Brasil (1-2) i 3700 meters høyde. Også i 1989 skulle La Paz gjennom Hernando Siles-stadionet stå som arrangør for Bolivias to hjemmekvalikkamper.
Trener Raul Pino gjør én forandring på laget fra kampen mot Paraguay. Marciano Saldias går ut og Roberto Perez kommer inn.
Roberto Pérez er en annen bolivianer som skulle delta i kvaliken for Italia '90. Han var en angrepsvillig venstreback med et kanskje litt suspekt defensivt uttrykk. Solid venstrefot. Straffeskytter, dessuten, men han brente forsøket han ble tildelt i kvalikåpningen hjemme mot Peru (2-1).
--------------- Galarza
--------------- Coimbra
Herrera -------- Vaca ---------- Perez
--- Castillo - Romero (k) - Melgar
Paniagua ----- Sanchez -------- Rojas
Interessant. Jeg ser at Castillo stiller i trøye #6. Den skulle Vladimir Soría bære fire år senere. Sistnevnte var et defensivt alibi på midten, mens Melgar og Romero sto for skaperkreftene. Det er alltid kjekt å bli kjent med nye spillere, og Edgar Castillo er en som pirrer nysgjerrigheten min litt i denne oppsetningen. Tro forresten hvorfor ikke en kar som den vesle, energiske Carlos Borja (skulle spille i VM i USA som 37-åring) deltok?

Sánchez-navnet får det til å vibrere litt. Den offensive midtbanespilleren Erwin Sánchez skulle senere bli en av nasjonens største navn gjennom tidene. Nå er for all del Sánchez-navnet svært vanlig i spansktalende land, og da blir det kanskje søkt å fundere på hvorvidt Juan Carlos Sánchez kan være en eldre slektning av Erwin.
Hvem henter det brasilianske fotballforbundet frem som kortsiktig nødløsning og ny landslagssjef til veien mot Mexico-VM? Selvfølgelig Tele Santana.
Og med det følger vissheten om at vi vil få se et ganske uttrykksfullt Brasil med skaperkrefter en masse i dette kvalifiseringsspillet. Få utgaver av noe lag, klubb eller nasjon, har engasjert fotballinteresserte verden over til alle tider enn Brasil '82, og her får vi gjensyn med et solid kobbel av denne heltegjengen. Hele backfireren er intakt (Júnior er jo egentlig midtbanespiller, men Santana så ham åpenbart som en kurant løsning for venstrebackposisjonen. Og hvem kan vel glemme hans lekne sambapastisj 'Voa, canarinho, voa'), midtbanen ser kurant ut, til tross for at Falcão mangler, mens Renato Gaúcho som vi vil se ute på høyreflanken vel har ei relativt høy stjerne hos mange brasilianske retroentusiaster. Han skulle forresten være ubenyttet reserve i tre av fire kvalikkamper for Italia '90. Casagrande framfor Careca? Det har kanskje en sammenheng med at Santana virker å være litt förtjust i et robust oppspillspunkt, eller i hvert fall en midtspiss som fysisk engasjerer motstanderens stoppere. Vi husker jo Serginho fra '82-laget, av så mange kalt ett av to svake punkter (Waldir Peres, målvakta, var det andre).
Så er vi klare for avspark.
Det er bare å glede seg. Jeg forventer at vi har med en skikkelig godbit å gjøre her.
 
Avspark. Det er en ganske frisk innledning av det grønnhvite hjemmelaget. Bolivia tar godt for seg og kapteinen Erwin Romero er selvfølgelig ofte på ballen sentralt. Mye skjer på venstresiden der den nye backen Roberto Perez samarbeider godt med Silvio Rojas og overlapper gang på gang. Den brasilianske stjernebacken Leandro har mye å gjøre defensivt i åpningsminuttene.

Det er ikke et spesielt godt samspilt brasiliansk landslag vi ser. Ingen av de fem Italia-baserte spillerne i startelleveren har akslet landslagstrøya på over ett år og Zico ikke på to. Tele Santana har knapt rukket å ha treningsøkter med gutta de få dagene siden comebacket. Det er Bolivia som ser best ut, og de gule virker litt rådville når de har ballen. Det er ikke bare å finne den rette sambarytmen sånn uten videre.

Eder tester venstreslegga for første gang i kampen fra snaut 20 meter etter tolv minutter. Han får ikke fulltreff, men keeper Luis Galarza må likevel gi retur og liberoen Rolando Coimbra renser unna og skader samtidig Galarza, som blir liggende nede et minutts tid, men kommer seg opp igjen.

Få minutter senere setter Socrates inn en skikkelig tofotstackling på Erwin Romero like utenfor straffeområdet på venstresiden. Bolivia får frispark. Carlos Sanchez prøver å overliste navnebror Carlos Gallo i nærmeste hjørne, men Brasils keeper er med på notene.

Det er forholdsvis fin billedkvalitet på tapen her, men det er åpenbart få antall kameraer i sving i denne produksjonen, for det er ingen nærbilder av noe slag. Det er heller ikke noe reprisekamera bak målene, som har vært standard overalt ellers i denne kvaliken, i alle fall i Europa.

Erwin Romero tar ned en ball på brystkassa og prøver seg med et skudd, men like over. Vi ser mye av Bolivias playmaker. En klassisk sør-amerikansk 10'er med kapteinsbind. Han overskygger sine mer berømte kolleger i gult i denne førsteomgangen.

Midtveis i omgangen slår Leandro en lang crossball helt over til Eder på motsatt side, som drar til på volley med sin fryktede venstrefot, men ballen flyr meteren utenfor. Eder er den eneste av de navngjetne brasilianerne i offensive roller på banen som har vist seg frem noenlunde positivt under de første 45 minuttene i Santa Cruz de la Sierra.

Brasil sliter med å bygge opp angrepene. Junior, fra backplass, tar tak i saken selv, fosser fremover og kommer i duell med utrusende keeper og faller. Ballen ruller utover dødlinjen. Jeg tenker at her blåser dommeren straffespark, men nei. Bolivia slipper unna. Junior gjør ingen sak ut av det.

En stor sjanse oppstår for Bolivia etter 38 minutter. Roly Paniagua rykker seg fri på høyrekanten og skyter fra skrått hold. Carlos får noen fingertupper på ballen og får dyttet den de nødvendige centimeterne utenfor bortre stolpen.

Tunge Casagrande på topp jobber en hel del defensivt og vinner noen baller her og der, men får ingenting å jobbe med inne i boksen. Playboyen Renato Gaucho har ikke kommet rundt mye på sin høyrekant og Eder på andre siden har mest ladet skuddfoten. Kreative og landskamprustne typer som Zico og Socrates er langt under toppnivået for øyeblikket. Tele Santana har ting å rette på i pausen.

Fem minutter før hvilen "scorer" Carlos Sanchez, men avvinkes for offside. Jeg synes den ser tvilsom ut fra vår eneste kameravinkel, men vi får jo ikke noe tydelig svar på om det var riktig eller ei. Det ville uansett ikke vært ufortjent med boliviansk ledelse halvveis.

Eder blir tildelt en fin frisparkmulighet fra ca. 20 meter like før pause, men skrur ballen et stykke over mål. Brasil må opp flere hakk i andre omgang, ikke minst spillemessig, om de skal gjøre kort prosess med Bolivia. Akkurat nå kjenner nok hjemmelaget at de er jevnsterke og faktisk kan få med seg poeng her. Vi er spente på utviklingen etter sidebytte.

Pause: Bolivia - Brasil 0-0.

Med tanke på den svært begrensede billedkvaliteten fra disse amerikanskpatenterte videobåndene, så antar jeg du har valgt å droppe assistlogg for CONMEBOL-kvaliken?
Nei, jeg bokfører assister fortsatt, men kommer med den foreløpige oversikten etter vi er ferdige med alle tre Conmebol-gruppene. Det kan ligge info i avisarkiv rundt omkring også.


bol-bra-02: Socrates setter inn en tofotstackling på Erwin Romero. Det blir frispark.
bol-bra-03: Leandro fortviler over en dommeravgjørelse. Silvio Rojas (11) og Roberto Perez (4).
bol-bra-04: Toninho Cerezo med ballen.
bol-bra-05: Eder (11) skal ta frispark i farlig posisjon.
 

Vedlegg

  • bol-bra-02.png
    bol-bra-02.png
    1,1 MB · Sett: 11
  • bol-bra-03.png
    bol-bra-03.png
    1,2 MB · Sett: 10
  • bol-bra-04.png
    bol-bra-04.png
    1,1 MB · Sett: 12
  • bol-bra-05.png
    bol-bra-05.png
    1,2 MB · Sett: 13
Det ville uansett ikke vært ufortjent med boliviansk ledelse halvveis.
Det er et stjernebesatt, men like fullt (eller kanskje nettopp derfor) halvmotivert Brasil vi er vitne til, og ja, det hadde ikke vært noe å si på om Bolivia hadde ledet til pause. Ikke at de heller radet opp muligheter, men mye takket være en klart mer samstemt midtbane, der Romero får fin drahjelp av både Castillo og Melgar, ser de mer bevisste ut i forhold til roller og arbeidsfordeling. Det synes tydelig at mange av de store brassenavnene ikke har spilt landslagsfotball på lenge. Sócrates er kanskje den verste utpå der. Det er ingenting som fungerer for 'o doutor'. Zico har sett noe bedre ut, og han har av og til engasjert seg gjennom å komme dypt for å delta i oppbyggingen. Enig i at Éder nok har vært den mest synlige av VM '82-gjengen, uten at det egentlig sier all verden. Kanskje trengte de 45 minutter på å få samlet seg og komme i gang.

Bolivianerne ser ut til å ha snudd V-en på midten, der Romero ligger litt framskutt i forhold til de to andre, som begge har et lite øye til hver sin brasilianske indreløper også. Castillo nøytraliserer Sócrates så langt, mens Melgar kanskje ikke følger Zico like slavisk.

Nå var det Sánchez som hadde den annullerte scoringen, men i det store og hele synes jeg de sliter litt med å kople ham ordentlig på. Litt av skylden må kanskje Romero ta, som tar mye plass utpå der. Ellers liker jeg for så vidt Rojas ute på venstresiden bedre enn Paniagua motsatt.
 
Ingen endringer å spore hos noen av lagene når de entrer banen til andre omgang. Vi ser jo at det er et helt annet Brasil som kommer ut etter hvilen med en bestemthet og aggressivitet som var helt fraværende i første omgang. Når også signalspilleren Socrates begynner å strø rundt seg med et par av sine velkjente hælspark i innledningen, så er det et bra tegn på at selvtilliten og tryggheten i laget er tilbake.

Bolivia-stopperen Edgar Vaca pådrar seg en skade og ligger nede på bakken en stund mens spillet foregår rundt ham. Til slutt kommer han på beina og vil fortsette, men kan neppe holde ut lenge.

Det skjer mye etter 56 minutter. Casagrande kommer til avslutning etter kombinasjonsspill i forkant, men keeper Galarza redder. Deretter kjapp igangsetting. Bolivia kontrer og Rojas blir spilt alene med Carlos ute på venstrekanten, men Brasils målvakt gjør flere krumspring og stopper de ulike forsøkene med god hjelp av forsvaret som renser unna. Renato Gaucho får tak i ballen ute på høyrekanten, tar med seg den mot dødlinja og slår et innlegg mot bortre stolpe der Casagrande er helt ustoppelig i lufta og header Brasil i ledelsen.

Endelig fikk den store spissen noe å jobbe med i lufta og da ble det mål med en gang. Brasil tar over fullstendig nå og målsjansene rades opp. En enorm sjanse følger et par minutter etter ledermålet. Juniors hjørnespark blir headet videre bakover på første stolpe av Casagrande, men Renato skyter utrolig nok over mål umarkert fra to meter.

Bolivia gjør sitt første bytte etter 59 minutter. Miguel Angel Noro kommer endelig inn for stopperen Edgar Vaca som har hinket rundt småskadet en stund. Noro har bare vært på banen i noen sekunder når marerittet inntreffer - han scorer selvmål. Casagrande blir spilt fri litt skrått til venstre inne i boksen, mislykkes delvis med mottaket og fyrer av et skudd som ikke har retning mål, men uheldige Noro snubler ballen i eget nett når han skal blokkere avslutningen. Et kvarter ut i omgangen har Brasil full kontroll på begivenhetene. Det som så bekymringsfullt ut før pause, er som bortblåst.

Den brasilianske TV-sendingen er mildt sagt spesiell. Vi får jevnlig korte intervjuer i et lite vindu på skjermen, midt under spillets gang, med hva som virker å være tilfeldige folk som ser kampen på uteservinger i ulike brasilianske byer. Dessuten får vi betraktninger fra studio av Carlos Alberto, kapteinen for verdensmesterlaget 1970.

Etter 70 minutter kommer det tredje målet.. trodde vi. Casagrande blir tildelt gult kort like etter at han får målet annullert. Antakelig for protester. Jeg kan ikke ikke forstå annet enn at Eder vurderes i offside før innlegget slås inn i boksen og at dette er grunnen til avvinkingen. Like etter ser det noe dramatisk ut når Eder vrir seg på bakken og må ut på båre, men kantspilleren kommer innpå senere igjen.

Zico og Socrates har spilt seg varme utover i andre omgang, og nå er det ingen tvil om hvem som bestemmer sentralt på banen. Zico spiller forresten sin landskamp nummer 62 i dag (42 mål) og har bare tapt tre(!) kamper for Seleção siden hans debut i februar 1976. I første halvdel av 1985 har Brasil allerede tapt tre landskamper, alle uten Zico.

Et kvarter før slutt gjør Tele Santana et spissbytte. Casagrande går ut og Careca fra São Paulo kommer inn, uten at sistnevnte klarer å markere seg spesielt mye på den lille tiden han får. Eder treffer ikke mål med skuddene sine i dag. Når en ball havner ute i returrommet etter et hjørnespark, blåser han ballen langt over mål fra god posisjon. Det burde vært både tre og fire null nå.

Bolivia gir nesten litt opp. De orker ikke jage ball og Brasil styrer alt med minimale anstrengelser. Kvalitetsforskjellen kommer sakte men sikkert til syne. Erwin Romero har vi sett lite til i andre omgang, men etter 87 minutter drar han opp et fint angrep fra midtbanen og spiller en fin utsidepasning til Paniagua på høyre som skyter over mål fra skrå vinkel alene med Carlos. Hjemmelaget får ikke noen scoring.

Brasil vinner fortjent med to baller. Etter en seig førsteomgang klarer bortelaget å vinne tilbake initiativet og får to kjappe scoringer som dreper spenningen i oppgjøret. Den siste halvtimen er det nesten cruise control for de gulgrønne. Nå flytter alle involverte parter i denne gruppa seg videre til Asunción hvor Paraguay skal være vertsskap for Bolivia og Brasil senere i denne måneden.

Bolivia - Brasil 0-2.


bol-bra-06: Casagrande header Brasil i ledelsen ved stolpen.
bol-bra-07: Casagrande får gult kort.
bol-bra-08: Eder bæres av banen på båre. Han kom kjapt innpå igjen.
bol-bra-09: Brasils landslagssjef Tele Santana. Tilbake i jobben etter tre år.
 

Vedlegg

  • bol-bra-09.png
    bol-bra-09.png
    747,7 KB · Sett: 9
  • bol-bra-08.png
    bol-bra-08.png
    1,1 MB · Sett: 11
  • bol-bra-07.png
    bol-bra-07.png
    1,1 MB · Sett: 10
  • bol-bra-06.png
    bol-bra-06.png
    1,1 MB · Sett: 11
Jeg har lite å føye til det jakral allerede har sagt. Brasil vinner til slutt svært komfortabelt, og marginen kunne helt klart ha vært større enn 2-0. Man ser tydelig en mentalitetsendring straks etter pause, så Telê Santana har nok vært framme med hårføneren i garderoben. Der spillerne i de første 45 nærmest så ut til å tro at kun oppmøte i seg selv ville sikre dem to poeng ser de nå ut til å ha forstått at det må dugnad til tross alt. Det er langt mer trøkk og initiativ i midtbaneleddet, der, som det er påpekt, de store stjernene begynner å likne seg selv. Allerede før Casagrandes åpningsmål har tendensen vært tydelig, men etter 1-0 virker ikke trua i hjemmelagets rekker å strekke til mye lenger. Brassene får diktere, og når man gir slike spillere tid og rom vil det oppstå situasjoner foran mål. Renato fortjener greit med ros for åpningsmålet, mens 2-0-scoringen bar Casagrandes signatur, selv om den altså sleives i mål av en uheldig boliviansk reservestopper.

Vi ser utover i den andre omgangen at hjemmelaget tross alt er et ganske begrenset mannskap, og den Romero som hadde stukket seg fram de første 45 får lite selskap inne på motstandernes halvdel. Midtspissen Sánchez presterer kunststykket å være helanonym, ja, faktisk nærmest kampen igjennom, selv om det hadde vært han som hadde "scoret" fem minutter før pause. Er det forresten høyreback Herrera Casagrande knuser i lufta når han stanger inn det første målet? Jeg fikk ellers et ok inntrykk av ham, mens Pérez på motsatt side ikke helt greide å leve opp til de lovende innledningstaktene. I midtforsvaret var Coimbra (neppe noen slektning av Zico) ment å sy det defensive ihop, men jeg vet ikke om jeg ble videre imponert. Det var lite tempo å hente der, selv om han ofte lå såpass dypt at han sjelden ble truet på fart. Én gang var han så vidt jeg kunne se med fram, uten nevneverdig hell.

Jeg kom i skade i et tidligere innlegg for å si at den brasilianske backfireren var intakt fra VM tre år tidligere, hvilket selvsagt ikke stemmer. Edinho hadde for all del vært med i Seleção-troppen i Spania, men det var Luizinho som hadde vært Oscars faste makker under verdensmesterskapet.

Tabell:
1. Brasil 1 1 0 0 2-0 2
2. Paraguay 1 0 1 0 1-1 1
3. Bolivia 2 0 1 1 1-3 1
 
9.juni 1985, Estadio Defensores del Chaco, Asunción: Paraguay-Bolivia.
Dommer: Gilberto Aristizábal. Linjemenn: Octavio Sierra Mesa og Jesús Díaz Palacio (alle fra Colombia).

1-1 i Santa Cruz to uker tidligere hadde vært ett poeng for lite for paraguyanerne dersom de virkelig ønsket å kappes med Brasil om puljeseieren. Men ok, de ville naturligvis gi det et forsøk, og da var det i alle fall nødt til å bli to poeng hjemme mot et Bolivia som allerede spiller sin tredje kamp i pulja. Med ett poeng fra de to hjemmekampene sine var de allerede så godt som eliminert, selv om vi jo vet at andreplassen ville gi playoff.

1. Ever Almeida, 2. Virginio Cáceres, 3. César Zabala, 4. Justo Jacquet, 5. Rogelio Delgado, 6. Gustavo Benítez, 7. Javier Villalba, 8. Júlio César Romero, 9. Buenaventura Ferreira, 10. Jorge Núñez, 11. Alfredo Mendoza

Jeg vil jo tro de sto i en 4-3-3:

........................Almeida
.........................Zabala
...Cáceres - Delgado - Jacquet
...Romero - Benítez - Núñez
...Villalba - Ferreira - Mendoza

Her merker vi oss at den vesle, store Romerito er med igjen etter å ha manglet sist. I løpet av kalenderåret skal han kåres til beste søramerikanske spiller, intet mindre, så at Paraguays smågeniale midtbanemann er av topp internasjonal kvalitet skal ikke betviles. Litt usikker er jeg nok på den interne rangordningen blant de tre på midten, for Núñez er absolutt kapabel til å spille sentralt, men det mistenker jeg også Benítez å være. Romero var gjerne høyre indreløper. Blant løperne vet jeg at både Ferreira (høyre) og Mendoza gjerne spilte på flankene, men her mistenker jeg Villalbas trøyenummer (7) å være en indikator for at det var han som hadde høyrekantplassen, mens Ferreira for anledningen var midtspiss. Det ikke være korrekt. 4-3-3 var i hvert fall hva Cayetano Ré, landslagssjefen, ville benytte i kvaliken fire år senere.

Den bolivianske elleveren har vi vært borti to ganger allerede. La oss se hvilke startende landslagssjef Carlos Manuel Rodríguez (hadde han erstattet Pino etter puljas åpningskamp?) valgte seg:

1. Luis Galarza, 2. Wilson Ávila, 3. Miguel Noro, 4. Roberto Pérez, 5. Rolando Coimbra, 6. Edwin Céspedes, 7. Roly Paniagua, 8. Milton Melgar, 9. Erwin Romero, 10. Edgar Castillo, 11. Silvio Rojas

Ja-a, hva kan vi si til dette? Jeg tar et lite forbehold for at trøyenummereringen ikke er 100 % korrekt. Det virker nemlig spesielt at ikke Romero skal ha hatt trøye #10. Kanskje bærer han imidlertid 9-eren fordi han er flyttet fram til spissplass, der vi ikke ser Juan Carlos Sánchez denne gang? Denne Céspedes ser jeg at Transfermarkt har nedtegnet som 'forsvarer', men hva vet vel de? Bevares, det kan jo være de stiller med en femmer der bak denne gang, og at fyren i så fall danner stopperpar med den Noro som kom inn og avløste den skadde Vaca mot Brasil sist. I så fall er det fort en 5-3-2 vi ser, med Romero muligens som en falsk nier mellom Paniagua og Rojas?

.......................Galarza
......................Coimbra
Ávila - Noro - Céspedes - Pérez
......Castillo - Romero - Melgar
.............Paniagua - Rojas

Dette blir imidlertid rene spekulasjoner.

Matchen ender i hvert fall 3-0 til Paraguay, som er 2-0 foran til pause. De tar ledelsen gjennom venstreangriperen Mendoza, som vi ser frakte ballen noen meter før han fyrer av et skudd fra hjørnet av 16-meteren som Galarza bør redde sju dager i uka. Ballen smetter imidlertid under den bolivianske målvakta, hvis unnskyldning nok er at den får en liten retningsforandring der den sneier borti libero Coimbra på vei mot mål.

Det bolivianske 2-0-målet kreditteres venstreback Jacquet. For meg ser det ut til at han er frampå og pirker ballen inn når Bolivias venstreforsvarer Pérez har stått på streken og avverget den opprinnelige headinga fra...tja, hvem? Corneren ute på venstre slås hardt mot nærmeste stolpe (fra Ferreira? Villalba?), og vedkommende som klyver til værs er uten konkurranse der han header mot mål.

Det kommer ytterligere ei scoring de siste 45, når 'Romerito' tar imot Núñez' pasning sentralt inn i feltet, og hvor det bolivianske forsvaret tillater Paraguays #8 altfor mye rom. Det er like fullt lekent når han tar ned ballen på brystet og vender om i lufta, før han på volley plasserer ballen ned til høyre for Galarza. Da er det kun spilt tre minutter av den andre omgangen, og Paraguay må ha hatt trua på flere scoringer. 3-0 forblir resultatet, og det gir oss denne tabellen:

1. Paraguay 2 1 1 0 4-1 3
2. Brasil 1 1 0 0 2-0 2
3. Bolivia 3 0 1 2 1-6 1

Neste kamp: 16.juni - Paraguay-Brasil.
 
Jeg vil jo tro de sto i en 4-3-3:

........................Almeida
.........................Zabala
...Cáceres - Delgado - Jacquet
...Romero - Benítez - Núñez
...Villalba - Ferreira - Mendoza
Uten særlig visuell informasjon fra Bolivia-kampene må jeg si jeg er tilfreds med å ha truffet blink med dette oppsettet, hvilket hjemmekampen til paraguyanerne mot Brasil nå bekrefter via en tjuvtitt på det første timinuttet eller så. Visst er Benítez mannen i den dype midtbanerollen (og sågar kaptein), mens Romero (høyre) og Núñez, den kommende sølvreven, er de to indreløperne. Antakelsene hva gjelder de tre i løperrekka stemmer også, i og med at Villalba er den som holder hus ute på høyreflanken i drakt nummer 7, med Ferreira, høyrekant fire år senere, inne i midten, og med Mendoza på venstresiden.

Du må gjerne kjøre Paraguay-Brasil, jakral.
 
Paraguay - Brasil, 16. juni 1985. Vi er i Asunción hvor 53,000 tilskuere har pakket seg sammen på Estádio Defensores del Chaco. Hjemmelaget har vind i seilene etter 3-0 seieren mot Bolivia og nå er det tenkt at Brasil skal feies over i samme slengen slik at gruppeledelsen og den direkte VM-plassen kan konsolideres. Alle midler blir tatt i bruk for å destabilisere motstanderen mentalt. Brasils buss er bl.a. blitt steinet på vei til stadion, men nå er lagene omsider kommet på banen.

Som @mikemodano allerede har konstatert, kjører Paraguay og trener Cayetano Ré med følgende lagoppstilling:

--------------------- 1. Ever Almeida
-------------------- 3. Cesar Zabala
2. Virginio Cáceres - 5. Rogelio Delgado - 4. Justo Jacquet
-- 8. JC Romero - 6. Gustavo Benítez (k) - 10. Jorge Núñez
--- 7. Javier Villalba - 9. B. Ferreira - 11. Alfredo Mendoza

Benk: Enrique Villalba (mangler fire)

Det er jo ett stort offensivt kort her som glimrer med sitt fravær; Roberto Cabañas. Han kanskje er skadet. Jeg gleder meg uansett til å se dette laget med Romero & co i en full kamp og ikke bare korte scoringsglimt.

Tele Santana mønstrer de samme elleve fra start som slo Bolivia sist. Vi kan nevne at Brasil en uke før denne Paraguay-kampen beseiret Chile 3-1 i en privatkamp i Porto Alegre. Zico scoret to mål og Leandro ett. Også der var lagoppstillingen identisk med ett unntak. Careca fikk sjansen på topp i stedet for Casagrande, men nå er altså den hårfagre tanksenteren tilbake i startelleveren.


-------------------- 1. Carlos
2. Leandro - 3. Oscar (k) - 4. Edinho - 6. Junior
----------------- 5. T.Cerezo
---------- 10. Zico ---- 8. Socrates
7. Renato G. ------------------- 11. Eder
--------------- 9. Casagrande

Benk: Alemão (mangler fire).

Tele Santana benyttet seg av flere innbyttere mot Chile, som kanskje kan avsløre mer om hvem som sitter på benken nå i Asunción utover Alemão. Paulo Vitor er antakelig reservemålvakt. Edson Boaro, Tato, Bebeto og altså Careca kan være andre navn. La oss håpe det blir noen gode bilder av benkene underveis.

Dommertrioen er chilensk og ledes av Gaston Castro. Det virker som avspark er ytterligere forsinket. Dommeren patruljerer rundt banen og fjerner flasker og annet som er kastet ned på banen mens lagene står og tøyer og bøyer for seg selv. Det er greit støynivå på stadion. Det ligger an til tøffe dueller i åpningsminuttene, mistenker jeg.

Omsider er vi er klare for avspark.

---------------

Mistanken om høyt tenningsnivå, spesielt hos vertene, og tøffe dueller blir bekreftet med en gang. Paraguays kaptein og midtbaneanker Gustavo Benitez får gult kort for en tackling bakfra på Junior i midtsirkelen etter bare et drøyt minutts spill. Men kampen utarter seg heldigvis ikke til en stygg forestilling. Det er riktignok noen harde nærkamper her og der, men innenfor akseptable rammer. Vi får også se prov på at Paraguay kan spille ball. Jorge Nuñez, med lett gråskjær i håret, sjonglerer litt med ballen omringet av brasilianere og kommer ut av det til publikums store fornøyelse.

Etter ni minutter treffer Eder utsiden på stolpen med et av sine typiske innoversvingere til hjørnespark. Det er en intensiv kamp om initiativet i kampen. Paraguay gir ikke etter i duellene og har flere individualister som kan sette Brasils forsvar på prøve. Det er ikke noe stort brasiliansk overtak, som mange kanskje ventet. Den første skikkelige målsjansen i kampen kommer etter 25 minutter når Socrates bryter igjennom og skyter et skudd midt på mål som Ever Almeida redder.

To minutter senere tar Brasil likevel ledelsen. Casagrande rager høyest på et innlegg fra høyre av Renato Gaucho og header ballen lekkert i krysset, utagbart for Almeida. Rogelio Delgado, som fotfølger Casagrande i kampen, har ikke sjanse når ballen kommer i luftrommet.

Halvtimen er spilt når Benitez banker i vei et ambisiøst skuddforsøk på frispark fra veldig langt og skrått hold, og ballen stryker like utenfor bortre stolpe. Dette fremstår som en veldig typisk sør-amerikansk kamp med disse langskuddene fra håpløse vinkler, tekniske lekkerbiskener som ekstra krydder og spesielle valg med ballen som f.eks. fullverdig bicicleta som innlegg, ikke avslutning på mål.

Et flott brasiliansk angrep rulles opp på høyresiden etter 40 minutter med en overlappende Leandro som slår inn flatt foran mål hvor stopperen Oscar, med en frekk hælflikk, tester keeper, men Almeida redder.

Like før pause må Carlos i aksjon i andre enden. Alfredo Mendoza tester Brasils keeper med et skudd fra skrå vinkel ute på venstrekanten som blir slått bort etter litt trøbbel. Dette er foreløpig en kamp med relativt få målsjanser og som venter på at det skal løsne for fullt. Kanskje kommer målsjansene i andre omgang når Paraguay må jage utlikning.

Pause: Paraguay - Brasil 0-1.


par-bra-01: Estádio Defensores del Chaco like før avspark.
par-bra-02: Gustavo Benitez i dommerens bok etter ett minutt. Junior ligger og vrir seg.
par-bra-03: Det kastes ned papir og konfetti i Brasils målgård jevnt og trutt under omgangen.
par-bra-04: Casagrande header inn 1-0 til Brasil.
 

Vedlegg

  • par-bra-04.png
    par-bra-04.png
    1,1 MB · Sett: 12
  • par-bra-03.png
    par-bra-03.png
    1,3 MB · Sett: 14
  • par-bra-02.png
    par-bra-02.png
    1,1 MB · Sett: 13
  • par-bra-01.png
    par-bra-01.png
    896,6 KB · Sett: 14
Det er jo ett stort offensivt kort her som glimrer med sitt fravær; Roberto Cabañas.
Det er verdt å få med, ja. Han er kun 24 her, men hadde landslagsdebutert allerede seks år tidligere. Stor, kraftfull midtspiss som nok ganske sikkert ville ha spilt om han var tilgjengelig. Det må være lov å si om Cabañas at han hadde en noe underlig karrierevei, der han hadde reist til New York for å spille for Cosmos etter å ha spilt juniorfotball i Cerro Porteño i Asunción. Siden fjoråret ('84) har han vært i América de Cali i Colombia, så det er vanskelig å påstå at Cabañas har noe imot en utfordring. Han skal på sikt også skaffe seg en fin karriere i fransk fotball, der han i løpet av tre sesonger for Brest og Lyon gjør intet mindre enn 40 mål på øverste nivå. I førstnevnte klubb skal han ha med seg landslagskompis Mendoza, og begge mister de kvalikkamper for Italia '90 når de nektes frislipp av klubben for å reise.

Et annet navn man kanskje vil savne er Adolfino Cañete, den vesle midtbanemotoren med snert i venstredoja, for tiden hjemmehørende hos Cruz Azul i Mexico. Vi får se om vi får oppleve ham i løpet av kvaliken. Selv skulle jeg jo også gjerne sett den Jorge Guasch vi tidligere så vidt har vært innom, men når vi registrerer at Gustavo Benítez er bærer av kapteinsbindet, så spørs det om Olimpia Asunción-dreggen blir å se i løpet av dette kvalikspillet. Uansett vil jeg si de er godt forspent på midten, paraguyanerne. Ja, i det hele har de et relativt habilt lag, selv om også de skal være et nummer for små mot disse brassene.
Vi kan nevne at Brasil en uke før denne Paraguay-kampen beseiret Chile 3-1 i en privatkamp i Porto Alegre. Zico scoret to mål og Leandro ett. Også der var lagoppstillingen identisk med ett unntak. Careca fikk sjansen på topp i stedet for Casagrande, men nå er altså den hårfagre tanksenteren tilbake i startelleveren.
Interessant. Ja, Telê Santana mener åpenbart at Casagrande er førstevalget på spissplass. Vi vil jo huske at mange mente Brasil ville ha sett enda bedre ut i VM i '82 dersom Careca ikke hadde skadet seg rett før turneringsstart, og at han "uten tvil" ville ha gjort krav på spissrollen. Jeg tviler. Han var kun 21 år den gang, og virket uansett ikke å være en type landslagssjefen foretrakk i spissrollen. Selv her tre år senere er Careca kun et annetvalg. For meg var det som felte Brasil i Spania manglende balanse og en skrekkelig forestilling da det gjaldt som mest av Toninho Cerezo.

Herlig førsteomgangsrapport. Selv får jeg ikke sett matchen (første omgang) før tidligst i morgen.
 
Paraguay gjør ett bytte i pausen. Cayetano Ré tar ut sin kaptein og midtbanestrateg Gustavo Benitez og setter innpå Enrique Villalba i angrepet. Markeringsstopperen Rogelio Delgado blir ny kaptein. Brasil er uforandret.

Paraguay gjør virkelig et helhjertet forsøk på å komme à jour i målprotokollen etter pause. Vertene skaper betydelig større målsjanser enn i første omgang. Etter 50 minutter drar Jorge Nuñez opp et angrep og finner Enrique Villalba (eller Ferreira?) i boksen. Vedkommende vender og skyter et bra skudd som Carlos må slenge seg etter for å redde. Like etter kommer Alfredo Mendoza plutselig til skudd fra meget god posisjon umarkert inne i straffeområdet, men feier ballen over mål. Slike sjanser må tas bedre vare på om Paraguay skal få med seg noe her i dag.

De to lags #10 er i tottene på hverandre etter en duell midt på banen. Zico kakker litt på leggen til Nuñez og paraguayaneren svarer med å dytte tilbake. Resten av spillerne på banen reagerer og styrter til for å bidra med sitt. Selv politiet er inne i klynga med en haug av folk for å roe gemyttene. Den chilenske dommeren får omsider kontroll på situasjonen og gir gult kort til både Zico og Nuñez.

Et langt innkast av backen Justo Jacquet etter 56 minutter skaper problemer når Ferreira stusser den bakover mot mål. Carlos varter opp med et tigersprang og hindrer utlikning. Det er Paraguay som kjører kampen nå mens Brasil ligger bakpå og beskytter ledelsen. Det er ofte lange klareringer mot Casagrande som jager alt på topp. Er dette det nye Brasil vi ser her? Er det leksene fra Sarria '82 som testes ut i praksis? I VM 1982 gikk Tele Santanas Brasil alltid for å score nye mål uansett stilling i kampen. Nå fører de med ett mål på bortebane og beskytter ledelsen i stedet for å gå for nummer to. Mer kynisme, rett og slett. Renato Gaucho får gult kort for å sparke ballen opp på tribunen etter en offside-avgjørelse.

Etter 70 minutter får vi servert kampens store kunststykke, og det kommer ikke overraskende fra Brasils nummer ti i en fase av kampen hvor Seleção ikke har skapt noe i offensiv vei på evigheter. Leandro spiller fram Zico i medløp fra midtbanen. Zico utnytter banens ujevne underlag til fulle, og når ballen plutselig spretter opp like foran ham, flikker han den videre opp med hælen før han dundrer den i mål på volley fra 20 meter uten å justere løpssteget. En praktscoring akkurat når Brasil trenger det som mest. Dette blir nådestøtet for Paraguay.

Hjemmelaget skaper riktignok en farlighet få minutter senere. Brasil renser unna et hjørnespark i lufta. Ballen kommer tilbake fra returrommet på direkten med en ny heading fra Cesar Zabala. Jeg ser ikke hvem inne i klynga som stusser ballen videre i bue bakover slik at den lander oppå krysstolpen, men etter dette skaper ikke Paraguay noe som helst.

Tele Santana tar av Renato etter 78 minutter og setter innpå Alemão, et bytte av klar defensiv karakter. Klokka jobber for Brasil og i de siste minuttene spiller bortelaget bare ballen rundt mellom seg uten at Paraguay får tak i den samtidig som stadion tømmes på folk. Brasil har kommet seg gjennom gruppas tøffeste test med to poeng.

Paraguay - Brasil 0-2.


TABELL
Brasil ------- 2 -- 2 -- 0 -- 0 --- 4-0 --- 4
Paraguay -- 3 -- 1 -- 1 -- 1 --- 4-3 --- 3
Bolivia ----- 3 -- 0 -- 1 -- 2 --- 1-6 --- 1

Nå gjenstår bare to kamper i gruppa og det ser rimelig greit ut med tanke på Mexico-billetter for de tredoble verdensmesterne. Brasil skal først ta i mot Paraguay på Maracanã i Rio neste uke og deretter Bolivia på Morumbi i São Paulo.

par-bra-05: Zico og Nuñez i bråk og alle stormer til for å bidra med sitt.
par-bra-06: Zico flikker ballen opp med hælen før han banker inn 2-0.
par-bra-07: Alemão skal inn for Brasil.
par-bra-08: Julio Cesar Romero sitter nede med krampe i sluttminuttene.
 

Vedlegg

  • par-bra-05.png
    par-bra-05.png
    1,2 MB · Sett: 11
  • par-bra-06.png
    par-bra-06.png
    1 MB · Sett: 9
  • par-bra-07.png
    par-bra-07.png
    1,1 MB · Sett: 10
  • par-bra-08.png
    par-bra-08.png
    1 MB · Sett: 9
Casagrande rager høyest på et innlegg fra høyre av Renato Gaucho og header ballen lekkert i krysset, utagbart for Almeida. Rogelio Delgado, som fotfølger Casagrande i kampen, har ikke sjanse når ballen kommer i luftrommet.
Han er virkelig en håndfull i den første omgangen, den råsterke spissen. Delgado, som selv har ry på seg for å være noe av en tøffing, blir stående med lua i hånda flere ganger. Nå er det libero Zabala som parkeres akkurat i duellen ved scoringen, men likevel: Det er ingen av de paraguyanske forsvarerne som på lovlig vis makter å håndtere Casagrande. Vi ser ham også tidvis herje på bakken. Blant annet forsøkte han å dra seg forbi Cáceres og Zabala til venstre for straffefeltet og innover, og tofotsfinta ga ham et klokkeklart frispark. Det er lett å forstå hvorfor Santana ønsker seg Casagrande i spissrollen. "Ele é cheio de vontade", hører man fra kommentatoren. Full av vilje. Ikke vanskelig å si seg enig.

Det gikk litt tid før det ble skikkelig fart, men etter hvert la Paraguay fra seg respekten og begynte selv å spille ball. De har utvilsomt en god ellever, og kom til flere forsøk mot Carlos, som imidlertid virker svært trygg bakerst hos brassene. Vi må dessuten merke oss at det er stopperen Oscar som bærer kapteinsbindet, og ikke, som i VM, Sócrates.

Vi ser i glimt hva Romerito kan, selv om brassene gjerne går tøft til verks mot ham. Núñez har også hatt en ok omgang fra sin venstre indreløperposisjon. Jeg synes dessuten venstreback Jacquet er god når han får komme og bidra offensivt. På egen halvdel har han derimot sine utfordringer når Renato setter fart. Vi ser en klart mer inspirert brasiliansk høyreving denne gang enn hva som var tilfelle mot Bolivia, selv om han også der jo tegnet seg for en assist.
 
Paraguay gjør ett bytte i pausen. Cayetano Ré tar ut sin kaptein og midtbanestrateg Gustavo Benitez og setter innpå Enrique Villalba i angrepet. Markeringsstopperen Rogelio Delgado blir ny kaptein.
Delgado, til tross for sine problemer i håndteringen av Casagrande, er en ledertype. Han skal bære kapteinsbindet i kvaliken fire år senere, og helt sikkert også før den tid. Når det gjelder innbytter Enrique Villalba, så tar han plass sentralt i treeren der framme, hvor Ferreira hadde spilt i første omgang. Sistnevnte flytter ut til høyreflanken, der Javier Villalba (ingen slektning av reserven, så vidt jeg forstår) hadde holdt hus de første 45. Vi ser at Núñez flytter inn som den sentrale av de tre på midten, der Romero fortsetter som høyre indreløper, og nå med den startende Villalba som venstre. Enrique Villalba tar for seg fysisk i større grad enn hva Ferreira hadde gjort før pause, og i perioder skaper hjemmelaget et ok trykk mot det brasilianske forsvaret. Gjestene har lite å vise til i angrepsvei, men så ligger da strengt tatt heller ikke bevisbyrden på dem med 0-1 på lystavla.

Visst er brassenes 2-0-mål et aldri så lite kunststykke fra den vesle tieren. Han skulle også komme mer til sin rett jo større den paraguyanske angrepsiveren ble, men med unntak av scoringen synes jeg det var noe litt uforløst ved ham. Heller ikke Sócrates maktet å ta tak i midtbanen og dominere. Hos gjestene vil jeg mest av alt framheve stopperparet Oscar/Edinho, som sto godt imot det meste av hva Paraguay hadde å by på.

Spilleoppsettet hadde vært raust med brasilianerne, som altså ville avslutte kvaliken med to hjemmekamper. Dette kanskje i tilfelle de skulle gå på ei blemme i løpet av de to utekampene, slik at de kunne rette opp igjen skaden med hjemlig gress under føttene og avansere til VM uten å måtte ta veien via et litt tungnemt playoff. Med seire i begge bortekampene later de allerede til å ha gjort jobben, for mye skal gå galt om de nå ikke avanserer. Første bud er at Paraguay vinner på Maracanã neste søndag, men i tillegg må altså Bolivia ta poeng i São Paulo i siste runde, litt avhengig av størrelsen på en eventuell paraguyansk triumf i Rio. Det skjer jo ikke.
 
Brasil - Paraguay, 23. juni 1985. Vi er på Maracanã i Rio de Janeiro hvor det er tenkt at hjemmelaget skal sikre seg direktebilletter til VM foran ca. 140,000 feststemte tilskuere. Det gjaller "Zico! Zico! Zico!" over hele stadion før avspark i hans mangeårige lekegrind. Forventningslista er lagt skyhøyt, ikke minst etter kunstmålet i forrige kamp. Flamengo-supporterne har jo sett litt av hvert fra sin #10 gjennom årene, og i kveld må han og resten av laget rett og slett gjøre jobben for Brasil skal alltid til VM. Det holder jo med uavgjort for Seleção for å sikre sluttspillplass. Uavgjort vil også være et godt resultat for Paraguay ettersom Bolivia da ikke kan rappe kvalikplassen fra dem i siste kamp mot et eventuelt allerede VM-klart Brasil. Tele Santana har funnet sin foretrukne lagoppstilling og kjører med de samme elleve som i forrige uke:

-------------------- 1. Carlos
2. Leandro - 3. Oscar (k) - 4. Edinho - 6. Junior
----------------- 5. T.Cerezo
---------- 10. Zico ---- 8. Socrates
7. Renato G. ------------------- 11. Eder
--------------- 9. Casagrande

Benk: Alemão (mangler fire)

Cayetano Ré gjør én endring i sin startoppstilling hos Paraguay. Javier Villalba på venstresiden i angrepet erstattes av Juan Sandoval, som etter det lille jeg har funnet om ham, skal være angriper. Det skal etter én kilde være litt rotasjon på draktnumrene hos spillerne i front. Hvorvidt dette betyr en formasjonsendring eller bare overfladiske nummerbytter er usikkert. Vi tar uansett utgangspunkt i forrige ukes oppstilling:

--------------------- 1. Ever Almeida
-------------------- 3. Cesar Zabala
2. Virginio Cáceres - 5. Rogelio Delgado - 4. Justo Jacquet
-- 9. JC Romero - 6. Gustavo Benítez (k) - 10. Jorge Núñez
--- 8. Juan Sandoval - 7. B. Ferreira - 11. Alfredo Mendoza

Benk: Juan Torales (mangler fire)

Videotapen jeg sitter på er svært grovkornet og vi må overlate jobben med å identifisere spillerne nesten helt og holdent til kommentatoren. Spesielt gjelder dette Paraguays spillere i stripete drakter hvor numrene er nærmest usynlige. Selv på nærbilder er det vanskelig. Dommerteamet er fra Uruguay og ledes av José Martínez Bazán.

Vi er klare for avspark.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Tilbake
Topp