VM-kvalifisering – Veien til Mexico 1986

Skal tydeligvis være prat om utelatte lønninger i River om en skal tro spansk wiki.

Søndag 17.mars 1985, Estadio Nacional, Santiago: Chile-Ecuador. Avspark: 15.30.
Dommer: Horacio di Rosa. Linjedommere: José Castro og José Vergara. Alle fra Venezuela.

Med ett poeng etter to kamper er kvaliken i praksis over for Ecuador, for hvem ser vel for seg at fem poeng, som de maks kan oppnå, vil være nok til å vinne pulja? Da er det større sjanser for chilensk suksess. Her bør de i så fall kjenne sin besøkelsestid, for Ecuador skal og må slås all den tid det er den regjerende kontinentalmesteren som deretter står for tur.

Til nå har vi blitt avspist med henholdsvis 25 minutter fra åpningsmatchen mellom Ecuador og Chile, samt én av tre scoringer fra Uruguay-Ecuador, så da føles det på sin plass å ha så å si hele denne dysten tilgjengelig. En kikk på de to startende elleverne fra henholdsvis Pedro Morales og António Ferreira er på sin plass.

Chile:
Roberto Rojas - Alejandro Hisis, Eduardo Gómez, Mario Soto, Lizardo Garrido, Luiz Hormazábal, Miguel Neira, Jorge Aravena, Héctor Puebla, Hugo Rubio, Carlos Caszely

Her er det flere ting å bite seg merke i, ikke minst Carlos Caszelys inntreden på det jeg antar er spissplass. Han er en liten, kompakt angriper som hører hjemme hos nasjonens mest populære klubb Colo Colo i Santiago, og han var VM-deltaker både i '74 og i forrige VM i Spania. Vesle Caszely er en av landets store fotballikoner. Videre biter jeg meg merke i at Morales har innlemmet tre menn som alle i utgangspunktet foretrekker å spille på stopperplass: Gómez, Soto og Garrido. Jeg mistenker imidlertid at man i et hjemmeoppgjør mot en motstander man er forventet å dominere stiller med en firer bak, og at én av disse tre da blir å finne på høyrebacken, mens Hisis vil være å se på midtbanen. Jeg har ikke tjuvtittet på åpningssekvensene fra oppgjøret, så det er godt mulig jeg tar feil. Puebla som offensiv venstrekant i en firer på midten har jeg ingen problemer med å se for meg.

Ecuador:
Israel Rodríguez - Flavio Perlaza, Wilson Armas, Orly Klínger, Hans Maldonado, Elías Denegri, Marcelo Hurtado, José Villafuerte, Hamilton Cuvi, Lupo Quiñónez, Fernando Baldeón

Elleveren er identisk med hva Ecuador benyttet fra start i 2-1-tapet i Montevideo.

Det er kanskje ikke helt ulogisk at vi her i tråden opplever et aldri så lite antiklimaks etter ferdigstillelsen av UEFA-sonen; i hvert fall har jeg følt det slik. Nå har jeg endelig sett de første 45 fra nasjonalanlegget i Santiago, en stadion jeg selv skulle få gleden av å oppleve VM-kvalik live ved drøyt 18 år senere, og det har vært en vanvittig andre halvdel av første omgang etter at det sto målløst til det 22. minutt. 4-2 står det ved pause, og det er skrekkelig mye unoter i de bakre ledd begge veier. Det hadde ikke vært noe å si på ei scoring eller to i tillegg til de som har kommet.

Chilenerne ser jeg i en ganske klar 4-3-3:

.................................................1. Roberto Rojas
2. Lizardo Garrido - 3. Mario Soto - 5. Eduardo Gómez - 4. Luis Hormazábal
...........10. Jorge Aravena (k) - 6. Alejandro Hisis - 8. Miguel Neira
...............7. Hugo Rubio - 9. Carlos Caszeley - 11. Héctor Puebla

Garrido, som jeg hadde få holdepunkter i innlegget over for å kalle 'naturlig stopper', bekler høyrebackplassen, og han bidrar såpass godt i angrepsvei at han virker mer enn komfortabel med en sidebackposisjon, så for alt jeg foreløpig vet er det godt mulig at Garrido er back. Soto er liberoen bak stopper Gómez, som nok har litt problemer med å matche Benítez i luftduellene. På venstrebacken er ikke Hormazábal like prominent offensivt som Garrido motsatt. I dypet på midten ligger Hisis, mens Neira nok tar de tyngste løpene uten ball i den midtbanekonstellasjonen. Kaptein Aravena fortsetter med å fyre løs på alt som rører seg, og at distanse spiller liten rolle har vi allerede lært oss. Rubio, med utgangspunkt til høyre i den fremre treeren, har vært strålende, antakelig banens ener så langt, der han er veldig involvert og skapende, og hvor han tidvis terroriserer den ecuadorianske venstrebacken Maldonado. Med sine to scoringer skal selvsagt også stuttjukken 'Carlitos' Caszely berømmes, og 34-åringen har for all del ikke glemt sine kunster. Puebla ute på venstreflanken er ikke like delaktig som kollegaen motsatt, men skal ha for å ha åpnet ballet.

Ecuador har jeg tegnet ned i en 4-4-2:

..........................................................1. Israel Rodríguez
2. Flavio Perlaza - 3. Orly Klínger - 4. Wilson Armas (k) - 6. Hans Maldonado
8. Marcelo Hurtado - 5. Elías Denegri - 10. José Villafuerte - 11. Hamilto Cuvi
.....................................7. Fernando Baldeón - 9. Ermen Benítez

Så vidt jeg forstår er Klínger den feiende bak kaptein Armas sentralt i gjestenes forsvar, der de ikke får all verden av bistand fra midtbanen, som er ganske offensivt konstruert. Denegri (eller de Negri, litt uvisst for meg hva som er det korrekte her) er unntaket, mens de øvrige tre alle ønsker seg framover så fort anledningen byr seg. Hurtado er temmelig anonym ute på sin høyrekant, mens Cuvi, derimot, er svært delaktig fra sin flanke. Fremst er Benítez et våpen med sin fysikk, noe to assists er med på å underbygge. Baldeón må naturligvis få plusspoeng for å ha vært sist på ballen ved begge anledninger.

Scoringene oppsummert:

21,20: 1-0 Héctor Puebla. Assist: Hugo Rubio
22,57: 1-1 Fernando Baldeón. Assist: Ermen Benítez
28,34: 2-1 Carlos Caszely. Assist: Hugo Rubio
33,34: 3-1 Alejandro Hisis. Uassistert.
36,55: 3-2 Fernando Baldeón. Assist: Ermen Benítez
39,12: 4-2 Carlos Caszely. Uassistert

Ett gult kort: Hisis i det 25. minutt for å ha vært fysisk mot dommeren etter at Chile nok ble snytt for straffe. Jeg så ikke helt hvem det var som virket å bli klippet ned inne i feltet, men mistenker enten Puebla, Neira eller sågar Hormazábal.

Chile har det spillemessige overtaket hele veien, og kunne fint ha gått i tet før Pueblas 1-0-scoring. Den kom i stand etter en almighty scrap inne i det ecuadorianske feltet, og var i grunn ganske betegnende for hvor skrale gjestene var defensivt. Rubio er delaktig, Caszely prikker stolpen, ingen forsvarere greier å klarere, og når Rubio igjen får slått inn har ingen plukket opp Puebla, som avslutter kontant med venstra til tross for flere ecuadorianere mellom seg og nettmaskene.

Kun halvannet minutt etter utlikner Ecuador, og en lang ball opp fra Cuvi stusses inn i bakrom av Benítez, som knuser Gómez i lufta. Soto iler til for å forsøke seg på ei spektakulær klarering, men ender opp med å havne i veien for Rojas, som dermed ikke når fram. Baldeón får så vidt foten på ballen, som ruller inn i det tomme målet.

Det blir en ny assist på Rubio når Caszely stupheader hjem 2-1 etter corner fra venstre. Null markering. Hisis' 3-1-scoring er kveldens overlegne perle: Han høster en klarering fra et ecuadoriansk bein, jeg lurer på om det er Hurtado, står på 30 meter og velger å sjanse på skudd. Det var ikke det dummeste han gjorde, for ballen går som et prosjektil i vinkelen, og målvakt Rodríguez står kun og ser på. Se den!

Om Chile nå tenker at dette går av seg selv, så kommer nok et skremmeskudd tre minutter etter Hisis' fulltreff når den kvikke Baldeón igjen er sist på ballen Benítez tres igjennom et ikke altfor tett chilensk midtforsvar av det jeg tror er Villafuerte, og han chipper ballen over den utrusende Rojas, samtidig som han holder backen Garrido unna. Ballen er på vei inn i mål når Baldeón kommer til og plaffer den inn i nettmaskene. Det er nytt liv i matchen, men det er lite annet enn et tidsspørsmål før neste scoring kommer. Mindre enn to og et halvt minutt går det når Caszely seks minutter før pausesignalet fastsetter pausestillingen til 4-2 etter en mislykket klarering fra Ecuadors libero Klínger, som kun sørger for å gi 'Carlitos' en sjanse han ikke kunne misbruke da sparket hans på Neiras chip inn i feltet landet i føttene på den kompakte midtspissen.

Så der står vi nå, altså, med 45 minutter igjen å spille. Seks scoringer på 18 minutter. Hvordan skal dette ende?

2371 - Hisis lader børsa...
2373 - ...og kan slippe jubelen løs når forsøket hans limer seg opp i vinkelen for 3-1...
2374 - ...med Rodríguez som iakttaker

mikemodano skrev:

Det er kanskje ikke helt ulogisk at vi her i tråden opplever et aldri så lite antiklimaks etter ferdigstillelsen av UEFA-sonen; i hvert fall har jeg følt det slik. Nå har jeg endelig sett de første 45 fra nasjonalanlegget i Santiago, en stadion jeg selv skulle få gleden av å oppleve VM-kvalik live ved drøyt 18 år senere, og det har vært en vanvittig andre halvdel av første omgang etter at det sto målløst til det 22. minutt. 4-2 står det ved pause, og det er skrekkelig mye unoter i de bakre ledd begge veier. Det hadde ikke vært noe å si på ei scoring eller to i tillegg til de som har kommet.

Chilenerne ser jeg i en ganske klar 4-3-3:

.................................................1. Roberto Rojas
2. Lizardo Garrido - 3. Mario Soto - 5. Eduardo Gómez - 4. Luis Hormazábal
...........10. Jorge Aravena (k) - 6. Alejandro Hisis - 8. Miguel Neira
...............7. Hugo Rubio - 9. Carlos Caszeley - 11. Héctor Puebla

Garrido, som jeg hadde få holdepunkter i innlegget over for å kalle 'naturlig stopper', bekler høyrebackplassen, og han bidrar såpass godt i angrepsvei at han virker mer enn komfortabel med en sidebackposisjon, så for alt jeg foreløpig vet er det godt mulig at Garrido er back. Soto er liberoen bak stopper Gómez, som nok har litt problemer med å matche Benítez i luftduellene. På venstrebacken er ikke Hormazábal like prominent offensivt som Garrido motsatt. I dypet på midten ligger Hisis, mens Neira nok tar de tyngste løpene uten ball i den midtbanekonstellasjonen. Kaptein Aravena fortsetter med å fyre løs på alt som rører seg, og at distanse spiller liten rolle har vi allerede lært oss. Rubio, med utgangspunkt til høyre i den fremre treeren, har vært strålende, antakelig banens ener så langt, der han er veldig involvert og skapende, og hvor han tidvis terroriserer den ecuadorianske venstrebacken Maldonado. Med sine to scoringer skal selvsagt også stuttjukken 'Carlitos' Caszely berømmes, og 34-åringen har for all del ikke glemt sine kunster. Puebla ute på venstreflanken er ikke like delaktig som kollegaen motsatt, men skal ha for å ha åpnet ballet.

Ecuador har jeg tegnet ned i en 4-4-2:

..........................................................1. Israel Rodríguez
2. Flavio Perlaza - 3. Orly Klínger - 4. Wilson Armas (k) - 6. Hans Maldonado
8. Marcelo Hurtado - 5. Elías Denegri - 10. José Villafuerte - 11. Hamilto Cuvi
.....................................7. Fernando Baldeón - 9. Ermen Benítez

Så vidt jeg forstår er Klínger den feiende bak kaptein Armas sentralt i gjestenes forsvar, der de ikke får all verden av bistand fra midtbanen, som er ganske offensivt konstruert. Denegri (eller de Negri, litt uvisst for meg hva som er det korrekte her) er unntaket, mens de øvrige tre alle ønsker seg framover så fort anledningen byr seg. Hurtado er temmelig anonym ute på sin høyrekant, mens Cuvi, derimot, er svært delaktig fra sin flanke. Fremst er Benítez et våpen med sin fysikk, noe to assists er med på å underbygge. Baldeón må naturligvis få plusspoeng for å ha vært sist på ballen ved begge anledninger.

Scoringene oppsummert:

21,20: 1-0 Héctor Puebla. Assist: Hugo Rubio
22,57: 1-1 Fernando Baldeón. Assist: Ermen Benítez
28,34: 2-1 Carlos Caszely. Assist: Hugo Rubio
33,34: 3-1 Alejandro Hisis. Uassistert.
36,55: 3-2 Fernando Baldeón. Assist: Ermen Benítez
39,12: 4-2 Carlos Caszely. Uassistert

Ett gult kort: Hisis i det 25. minutt for å ha vært fysisk mot dommeren etter at Chile nok ble snytt for straffe. Jeg så ikke helt hvem det var som virket å bli klippet ned inne i feltet, men mistenker enten Puebla, Neira eller sågar Hormazábal.

Chile har det spillemessige overtaket hele veien, og kunne fint ha gått i tet før Pueblas 1-0-scoring. Den kom i stand etter en almighty scrap inne i det ecuadorianske feltet, og var i grunn ganske betegnende for hvor skrale gjestene var defensivt. Rubio er delaktig, Caszely prikker stolpen, ingen forsvarere greier å klarere, og når Rubio igjen får slått inn har ingen plukket opp Puebla, som avslutter kontant med venstra til tross for flere ecuadorianere mellom seg og nettmaskene.

Kun halvannet minutt etter utlikner Ecuador, og en lang ball opp fra Cuvi stusses inn i bakrom av Benítez, som knuser Gómez i lufta. Soto iler til for å forsøke seg på ei spektakulær klarering, men ender opp med å havne i veien for Rojas, som dermed ikke når fram. Baldeón får så vidt foten på ballen, som ruller inn i det tomme målet.

Det blir en ny assist på Rubio når Caszely stupheader hjem 2-1 etter corner fra venstre. Null markering. Hisis' 3-1-scoring er kveldens overlegne perle: Han høster en klarering fra et ecuadoriansk bein, jeg lurer på om det er Hurtado, står på 30 meter og velger å sjanse på skudd. Det var ikke det dummeste han gjorde, for ballen går som et prosjektil i vinkelen, og målvakt Rodríguez står kun og ser på. Se den!

Om Chile nå tenker at dette går av seg selv, så kommer nok et skremmeskudd tre minutter etter Hisis' fulltreff når den kvikke Baldeón igjen er sist på ballen Benítez tres igjennom et ikke altfor tett chilensk midtforsvar av det jeg tror er Villafuerte, og han chipper ballen over den utrusende Rojas, samtidig som han holder backen Garrido unna. Ballen er på vei inn i mål når Baldeón kommer til og plaffer den inn i nettmaskene. Det er nytt liv i matchen, men det er lite annet enn et tidsspørsmål før neste scoring kommer. Mindre enn to og et halvt minutt går det når Caszely seks minutter før pausesignalet fastsetter pausestillingen til 4-2 etter en mislykket klarering fra Ecuadors libero Klínger, som kun sørger for å gi 'Carlitos' en sjanse han ikke kunne misbruke da sparket hans på Neiras chip inn i feltet landet i føttene på den kompakte midtspissen.

Så der står vi nå, altså, med 45 minutter igjen å spille. Seks scoringer på 18 minutter. Hvordan skal dette ende?

2371 - Hisis lader børsa...
2373 - ...og kan slippe jubelen løs når forsøket hans limer seg opp i vinkelen for 3-1...
2374 - ...med Rodríguez som iakttaker

Klikk for å utvide...

Har null oversikt når det gjelder Chile og Ecuador på denne tiden. Ser at Aravena var i Valladollid, Hisis hos OFI Kreta og Rubio har jeg vel sett navnet til ifm Maifredis sjampanjefotball i Bologna.

Uansett morsomt med en tid der spillerne stort sett var hjemmebaserte.

GiPazzini_85 skrev:

Har null oversikt når det gjelder Chile og Ecuador på denne tiden.

Klikk for å utvide...

I det store og hele er disse to ukjente for meg også, selv om flere av spillerne på begge sider skulle være med i kvaliken for Italia '90, en kvalik jeg kjenner rimelig godt (Chile: Rojas, Puebla, Hisis, Rubio, Aravena - Ecuador: Benítez og (Hamilton, ikke "Hamilto") Cuvi).

GiPazzini_85 skrev:

Uansett morsomt med en tid der spillerne stort sett var hjemmebaserte.

Klikk for å utvide...

Nå vet vi jo med fasit i hånd at ingen av disse to skulle nå Mexico '86, men selv hos de nasjonene fra andre konføderasjoner enn UEFA som kvalifiserte seg, så var det i stor grad spillere vi hadde få forutsetninger for å uttale oss mye om, og det å bedrive research var atskillig mer tidkrevende når man måtte lete i det fåtall av internasjonale magasiner som var tilgjengelige. I dag er "alt" kun noen tastetrykk unna, og uskylden er for lengst borte.

De om lag 40 minuttene vi har med bilder fra den andre omgangen viser med all tydelighet at Chile har enkeltspillere på et langt høyere nivå enn Ecuador, selv om vertskapet til tider legger seg dypt og lar gjestene trille ball. Det kommer aldri til farligheter foran Rojas i Chile-buret etter hvilen, så det er et langt mer kontrollerende hjemmelag som komfortabelt trygger inn til to hjemmepoeng.

Allerede seks minutter ut i omgangen er kampen i realiteten avgjort når omgangens store spiller, kaptein Aravena, enkelt setter ballen lavt til høyre for Rodríguez og utøker til 5-2. Igjen hadde Rubio en finger med i spillet, der han satte opp høyrebacken Garrido for innlegg, en lav cross som Caszely så vidt får en tøtsj på der han forsøker å flikke ballen inn med hælen, før den havner hos den stadig scoringsjagende 'el Mortero'. Han finter enkelt ut Perlaza før han setter hjemmelagets femte.

Vi forstår at kampen vises i opptak, for det er flere ganger underveis påminnelse om "morgendagens stormatch" mellom Chile og Uruguay. På et tidspunkt etter 5-2 gjør teipen et byks, og når vi 20 minutter ut i andre omgang presenteres for ei digital klokke på skjermen, ser vi at fem og et halvt minutt ikke er gjort rede for. I løpet av nedetiden har ecuadorianernes brasilianske trener Ferreira plukket av den ikke alltid like elegante venstrebacken Maldonado og erstattet ham med José Valencia, som kommer inn til venstre i det som deretter virker å være en angrepstrio, med Benítez i sentrum og tomålsscorer Baldeón ute på høyresiden. Jeg tror det er Denegri (de Negri) som hopper tilbake som venstreback, mens Hurtado tar den sentrale midtbanerollen, med Cuvi og Villafuerte som indreløpere.

Vi ser ikke første omgangs store aktør Rubio fullt like mye etter pause, men etter rundt timen viser han seg fram to ganger i rask rekkefølge når han først står for et lekkert medtak og et rapt halvvolleyskudd like over, før han kommer inn i feltet til høyre, leker seg litt med Armas, før han klinker ei avslutning fra skrått hold over. Straks etter får TV-publikummet beskjed om å ikke tukle med fjernsynsinnstillingene, for det er TV-signalene som gjør at bildene av og til forsvinner.

Dersom man ikke kjenner til den chilenske kapteinen Jorge Aravena fra før av, så er han virkelig verdt å sjekke ut. Han skal ha noen dominante sesonger i meksikansk klubbfotball senere i tiåret, og gjør et utall mål fra sin offensive midtbaneposisjon. Ikke minst er det venstrefoten han benytter til å true mål, og midtveis i omgangen får han rom til å avansere og skyte fra 22 meter. Skuddet smeller i overliggeren og havner i spill igjen. I påfølgende sekvens legges Aravena i bakken av Cuvi, som får gult kort for forseelsen, og frisparket forvalter Aravena selv når han tvinger ei parade ut av Rodríguez.

De siste 20 minuttene er av noe spakere karakter, der hjemmelaget kun i begrenset omfang velger å angripe. De gjør sine to tillatte bytter, og først ut er den "O Herrera" opplysningene på skjermen forteller oss erstatter den drivende gode Rubio med kvarteret igjen å spille. Det finnes en Óscar Herrera, og siden det er Rubio han erstatter har jeg langt større tro på at det er ham vi får se heller enn den Leonel Herrera flere statistiske kilder informerer om. Sistnevnte er ifølge onlineopplysninger født i '49, og vil således være 35 år gammel her. Han skal i tillegg være stopper. Vedkommende som kommer inn plasserer seg tydelig i Rubios posisjon ut mot høyre framme. Det siste byttet er Caszely ut for midtbanemannen Patricio Mardones, en kar som senere skal få en periode hos St. Gallen i Sveits. Dette byttet skjer få minutter før slutt.

Når kampen nærmer seg 90 sørger Aravena for å fastsette sluttresultatet til 6-2. Igjen driver han framover sentralt, men denne gang benytter han, svært overraskende for meg, høyrefoten til å skyte fra 20 meter, og ballen ender igjen opp i nettmaskene bak den arme Israel Rodríguez i Ecuador-buret. Det er enda et flott mål, og Chile har virkelig fått pyntet på målforskjellen sin, noe som fort kan vise seg å bli verdifullt vis-à-vis Uruguay utover i kvaliken. Når det gjelder assist, så nevner kommentator Hisis i forbindelse med framspillet, men jeg lurer faktisk på om det kan være Neira i stedet.

Mine tre stjerner tilfaller:
*** Jorge Aravena
** Hugo Rubio
* Carlos Caszely

Tabell:
1. Chile 2 1 1 0 7-3 3
2. Uruguay 1 1 0 0 2-1 2
3. Ecuador 3 0 1 2 4-9 1

Neste kamp: 24.mars - Chile-Uruguay.

2376 - Aravena idet han er i ferd med å hamre ballen i tverrliggeren
2378 - det ser ut som om dommeren står og prater med Villafuerte, men det er Cuvi som får det gule i denne situasjonen. Vi ser ryggen på Rubio (7), mens Aravena (10) gjør seg klar til å tvinge ei redning ut av målvakta. Venstreback Hormazábal (4) følger også med
2379 - Aravena i kjent positur for dødball
2381 - Chile-trener Pedro Morales fjernsynsintervjues underveis

Søndag 24.mars 1985, Estadio Nacional, Santiago: Chile-Uruguay. Avspark: 12.00 (!)
Dommer: Jesús Díaz Palacio. Linjedommere: Gilberto Aristizábal og Alirio Blanquicet. Alle fra Colombia.

I kraft av hjemmestatus er Chile nærmest nødt til å vinne her dersom de skal gjøre seg regning med deltakelse i neste års VM. Kampen vil stå mellom disse to, og siden chilenerne avga poeng i Ecuador, som de sist knuste 6-2 hjemme, vil uavgjort neppe være bra nok mot de regjerende sydamerikanske mesterne. Nå vant Uruguay altså kun 2-1 hjemme mot Ecuador i sin første og hittil eneste kamp i denne kvaliken, og de må til Quito allerede neste helg, men vil vel neppe være like rause mot vertskapet som det chilenerne var i gruppas åpningskamp.

Chile stiller med identisk startellever fra matchen sist søndag:

1. Roberto Rojas - 2. Lizardo Garrido, 3. Mario Soto, 4. Luis Hormazábal, 5. Eduardo Gómez, 6. Alejandro Hisis, 7. Hugo Rubio, 8. Miguel Neira, 9. Carlos Caszely, 10. Jorge Aravena (k), 11. Héctor Puebla

Her skal det ikke mye fantasi til for å gjette at vi får se den samme 4-3-3-utgaven som vi så forrige helg.

Dessverre gir ikke producer oss de to innbytterbenkene før Uruguay setter kampen i bevegelse gjennom Santín og Francescoli. La oss håpe de kommer tilbake til de totalt ti navnene underveis.

Uruguay stiller med disse fra start:

1. Rodolfo Rodríguez (k) - 2. Nelson Gutiérrez, 3. Eduardo Acevedo, 4. Néstor Montelongo, 5. Miguel Bossio, 6. Víctor Diogo, 7. Carlos Aguilera, 8. Jorge Barrios, 9. Wilmer Cabrera, 10. Enzo Francescoli, 11. Sergio Santín

Det fortelles fra kommentatorhold at også uruguyanerne stiller i 4-3-3, der fireren bak består av Montelongo, Gutiérrez, Acevedo og Diogo, mens Bossio, Barrios og Santín skal holde hus på midten, med Aguilera, Cabrera og Francescoli framme. Ut fra uruguyanske draktnummertradisjoner tar jeg for gitt at vi får se #4 Montelongo som høyreback og #6 Diogo på motsatt side, og så er det vel Acevedo som vil ligge og feie bak den vanligvis bunnsolide Gutiérrez? De tre midtbanespillerne kjenner jeg ikke fordelingsnøkkelen til, så det blir interessant å se hvem som står hvor, men om vi skal ta utgangspunkt i #5 som den sittende (med tanke på at José Perdomo skulle bære det trøyenummeret fire år senere), så er da muligens Barrios og Santín indreløperne. På topp får vi da Aguilera mot høyre, Francescoli som dyp midtre angriper, og Cabrera ute mot venstrekanten? Jeg er spent! Og etter den noe labre billedkvaliteten sist, virker nivået å være ett hakk opp denne gang.

Los geht's!

2391 - chilensk fjernsyn intervjuer Jorge Aravena ute på gresset umiddelbart før avspark
2393 - her ser vi konturene av en mildest talt stor spiller

Første omgang i Santiago inneholder en rekke dueller, mye frispark og oppstykket spill, og det er ikke all verden å skryte av i angrepsvei for noen av lagene. Chile leder riktignok 1-0 til pause, og er naturligvis strålende fornøyd med det. Kanskje har de marginalt vært det bedre og noe mer spillende laget, selv om det har vært få muligheter i noen retning. Scoringen kom etter 28 minutter, og ble satt inn av den Hugo Rubio som hadde vært så god i forrige match. Mye av fortjenesten må imidlertid tilfalle Carlos Caszely for måten han mottar Jorge Aravenas framspill på og lurer av libero Eduardo Acevedo, før han forsøker å plassere ballen under den uruguyanske kapteinen og målvakta Rodolfo Rodríguez. Sistnevnte får en legemsdel på avslutningen, som dermed leter seg vei til Rubio, og han har ingen problemer med å slå den inn i nettmaskene fra skrå vinkel.

Det uruguyanske laget er satt opp temmelig defensivt, der det er få bidrag fra de tre på midtbanen inne på motstandernes halvdel. Mye havner på Enzo Francescolis skuldre, uten at han virker å tynges nevneverdig av det. River Plate-esset er selvsagt vant til å ta ansvar, både på klubb- og landslag. Her opererer han som tilbakedragen angriper, med Wilmer Cabrera/Carlos Aguilera framfor seg. Jeg er vant med Francescoli i omtrent denne rollen fra kvaliken fire år senere, men der hadde Uruguay to kvikke vingangripere i António Alzamendi (høyre) og Rubén Sosa (toppscorer i CONMEBOL-kvaliken den gang med fem mål på fire kamper). Angrepsparet her opererer klart mer sentralt, selv om Aguilera nok har et utgangspunkt litt mot høyre.

I løpet av de første fire minuttene har Uruguays venstreback Víctor Diogo sparket ned Rubio to ganger, og andre gang måtte kampens colombianske dommer ned i brystlomma etter det gule kortet. De hadde nok identifisert Rubio som en av de store chilenske truslene offensivt etter det han leverte mot Ecuador sist. Noe effekt har det nok også å gå fysisk til verks mot ham, for han er langt mindre delaktig i det som skjer disse første 45, selv om det altså er han som slår inn omgangens eneste scoring. Vi ser imidlertid 'Carlitos' på midtspissplassen være god, der han bruker sitt naturlig lave tyngdepunkt til å skjerme ballen fra Uruguays midtstopperpar. Forståelsen med Aravena er god, og det er da også en kombinasjon dem imellom som leder til scoringen.

Den første avslutningen på mål er det Francescoli som står for når han stormer inn i feltet på en lang ball fram fra Acevedo, men Roberto Rojas har ingen problemer med det lave diagonalskuddet fra høyresiden inne i feltet. Han er veldig delaktig i det som skjer hos gjestene, men de har altså et ganske defensivt utgangspunkt, og i tillegg til de tre offensive spillerne er det mest høyreback Néstor Montelongo som er delaktig i det som skapes. Han tar gjerne noen trav i lengderetningen, og er et fint spillpunkt der ute på sin kant.

De chilenske kommentatorene er opptatt av at hjemmelagets libero Mario Soto kun gis én sjanse før han får servert det gule kortet, i motsetning, altså, til Diogo, som først ved felling nummer to av Rubio havnet i synderegisteret. Soto får sitt for å ha sparket ned Uruguays høyre indreløper Jorge Barrios i det tolvte minutt. 20 minutter senere kommer omgangens tredje og siste gule kort når den høyreiste stopperen Gutiérrez har albuet Caszely i ansiktet i en luft"duell" (det skiller i hvert fall 20 cm mellom dem, så duellen var aldri særlig reell. Da skulle det strengt tatt også vært unødvendig av uruguyaneren å bruke simple tjuvtriks).

Gjestene er ikke all verden interessert i å skape noe særlig, men de er likevel litt småhissige på grøten de siste fem-seks minuttene, og ikke minst kommer de til en kjempemulighet for utlikning når en høyrecorner fra Sergio Santín finner Cabrera på nærmeste stolpe. Han header mot mål, men der har Chiles venstreback Luis Hormazábal heldigvis lyttet til Skjettens store TV-sønn om hvor viktig det er å bemanne stolpene på dødball. Han avverger scoring imot idet uret er på vei inn i tilleggstiden. Kort etter blåser den småkontroversielle dommeren Díaz for pause.

2398 - hjemmepublikum peprer de uruguyanske spillerne ved hjørnespark. Her må Héctor Puebla forsøke å appellere til sunn fornuft blant de på tribunen, mens Sergio Santín venter på å få ta et hjørnespark
2399 - på motsatt flanke opplever Carlos Aguilera akkurat det samme
2400 - skuddhold for Jorge Aravena, naturligvis, men akkurat dette forsøket gikk rett i den uruguyanske forsvarsmuren
2401 - Miguel Neira, som helt klart kan mer enn kun å løpe. Han hadde noen fine kombinasjoner med både Alejandro Hisis og Aravena på den chilenske midtbanen
2404 - her kan så vidt Hugo Rubio skimtes idet han pirker inn 1-0
2407 - frisparket som ble foranlediget av Gutiérrez' gule kort for albuen mot Caszely, setter Aravena en halvmeter til høyre for mål
2410 - ikke helt ufortjent at Chile leder, selv om scoringsmulighetene i grunn har vært fåtallige

Dersom man leter etter en outlet hvor en kan få innfridd det man eventuelt måtte sitte med av fordommer mot søramerikansk kvalifiseringsball, så vil jeg i høyeste grad anbefale denne andre omgangen mellom Chile og Uruguay. Om ikke alt, så får man virkelig servert mer enn rikelige doser med drama, og først når uret begynte å dra seg mot 59 (!) minutter blåste den colombianske dommeren endelig av matchen: Chile hadde slått Uruguay 2-0, og således tatt et svært viktig skritt i retning av VM-deltakelse for Mexico '86.

Fra starten av i den andre omgangen ser Uruguay ut til å ha ønske både om å spille fotball og å angripe. Ikke at de er særlig oppfinnsomme, for det er overhode ikke vanskelig for den chilenske defensiven å håndtere det som kommer, men det er i alle fall mindre oppstykket og mer fotballrelatert det som foregår tidlig i omgangen. Så får vertskapet frispark nede ved dødlinja mellom det høyre cornerflagget og 16-meteren. Det er Rubio som er blitt felt av Acevedo, og frisparket er det ingenting å si på. Selvsagt tar Aravena oppstilling. Dommer Díaz flytter ballen fra en meter unna dødlinja og helt inntil, men så straks han har snudd ryggen til og gått for å ta oppstilling inne i feltet, velger Aravena å legge ballen tilbake på den flekken han åpenbart hadde sett seg ut, om lag en meter fra linja. Den chilenske kapteinen svarer til dødballforventningene som alltid omringer ham når han greier å overliste Rodríguez med et forsøk den uruguyanske målvakta nok burde ha reddet. Ballen går i mål helt oppunder tverrliggeren, og scoringen fra nærmest umulig vinkel er et faktum. Aravena omkranses av jublende lagkamerater, mens gjestespillerne raser over at Chile fikk ta frisparket på det stedet Aravena hadde sett seg ut. Det går mer enn fire minutter før kampen settes i gang igjen, og i mellomtiden har Uruguay-sjefen Borrás foretatt to spillerbytter: Ut med midtbanemann Barrios og angriper Aguilera, mens de to angriperne Venancio Ramos (han som gjorde 2-1-målet i det 90. minutt da de slo Ecuador 2-1) og Amaro Nadal kommer inn. Borrás forstår at her får det bære eller briste; alt satses på ett kort.

På det tidspunktet når kampen gjenopptas er det fortsatt en halvtime igjen på uret, men i sannhetens navn skal det sies at det ikke blir spilt all verden til fotball den gjenstående tiden. Vi får et par muligheter i begge retninger, først ved Caszely hos hjemmelaget, før innbytter Nadal banker ballen over fra 16 meter etter at Hormazábal har forsøkt å stanse et framspill til ham, men i stedet lagt ballen til rette for den uruguyanske innbytteren. I Caszelys tilfelle skal det sies at det var blitt blåst for en hoftesving idet han skulle motta Aravenas ball inn i feltet, og dommeren ga ham like til gult for at han avsluttet heller enn å la ballen ligge. Forsøket gikk uansett flere meter over mål på halv volley.

Nå har jeg ikke gjort nedtegnelser for formasjoner. Chiles kjenner vi jo fra sist:

............................................1. Roberto Rojas
...........................................3. Mario Soto
2. Lizardo Garrido - 5. Eduardo Gómez - 4. Luis Hormazábal
.....10. Jorge Aravena (k) - 6. Alejandro Hisis - 8. Miguel Neira
............7. Hugo Rubio - 9. Carlos Caszeley - 11. Héctor Puebla

(Med justering for Soto som libero, som jeg burde ha gjort sist)

Hos Uruguay vil jeg si de sto noenlunde slik:

..................................1. Rodolfo Rodríguez (k)
..................................3. Eduardo Acevedo
4. Néstor Montelongo - 2. Nelson Gutiérrez - 6. Víctor Diogo
...........8. Jorge Barrios - 5. Miguel Bossio - 11. Sergio Santín
...........................................10. Enzo Francescoli
............................7. Carlos Aguilera - 11. Wilmar Cabrera

(Her får jeg bare skyte inn at jeg har forvekslet #11 med den colombianske forsvareren Wilmer Cabrera. Den uruguyanske angriperen heter Wilmar Cabrera)

Etter om lag 71 minutter skjer det ulykksalige at dommer Díaz blir truffet i bakhodet av en gjenstand kastet fra tribunen. Vi har sett hele veien hvordan de chilenske supporterne forsøker å pepre uruguyanerne så fort de nærmer seg død- eller sidelinjene for corner eller kast, og at sikkerheten for aktørene på banen ikke er ivaretatt kan man trygt si. Det ser litt småteatralsk ut når Díaz går i bakken, men så er han da også en dommer som ikke er helt fremmed for å ønske fokus mot egen person. Jeg greier heller ikke å se med det blotte øyet at han faktisk blir truffet, men vi får tro at så er tilfelle. At det pælmes gjenstander etter ham er i hvert fall hevet over tvil. Det fører til avbrudd i spillet, og de chilenske fjernsynskommentatorene er overbevist om at kampen vil bli avbrutt. Det går lang tid før Díaz igjen kommer seg på beina, og først ni minutter etter at han gikk ned for telling blåser dommeren oppgjøret i gang igjen. Hadde dette skjedd i dag ville selvsagt kampen bli stoppet, og arrangøren ville ha blitt kraftig bøtelagt, samtidig som gjestene mest sannsynlig ville ha blitt tildelt de to poengene (tre i dag, da). Det er nok også dette flere av uruguyanerne øyner et håp om når de virker å være pådrivere for å få kampen stoppet. Likevel: Díaz står opp fra "de døde", og kampen er i gang igjen. Flere chilenske spillere har under stansen vært ute på løpebanen mellom matta og tribunene og anmodet supporterne til å slutte. De vet jo at dette kan ødelegge for sjansene deres. Om ikke her i dag, så kan hende i FIFA-hovedkvarteret i kjølvannet av matchen.

Chile benytter en hver anledning til å drøye tid, og de er ikke sene med å gå i bakken når muligheten byr seg. Visst frustrerer dette uruguyanerne, men til gjestenes fordel skal det sies at de i hvert fall greier å vaske fram noen gedigne muligheter før klokka beveger seg inn i tilleggstiden. Når uret viser 86 minutter kommer en dobbeltmulighet etter Santíns innoverskrudde corner fra høyre, der Rojas' utboksing ser ballen havne hos...ja, hvem? Jeg vet faktisk ikke. Vedkommende banker ballen i tverrliggeren, og returen havner hos stopper Gutiérrez, som får skutt fra seks-sju meter, men rett i en mur av chilenske føtter som vokter mållinja. Bare minuttet senere kommer innbytter Nadal på ballen med hodet og styrer den mot innsiden av venstre stolpe, bare for å se at Rojas foretar et byks for evigheten der han får en pote på ballen, som på forunderlig vis ikke havner i nettmaskene. Det er vanskelig å se for seg ei bedre redning.

De to lange avbruddene i spill medfører altså nesten 14 minutter med tilleggstid. Det er ikke mye som skapes foran Rojas' mål, men en innsvinger fra Ramos er nær ved å treffe pannebrasken til Francescoli i det 95. minutt. Ellers står det chilenske forsvarsverket imot.

Jeg trekker et lettelsens sukk når det hele endelig er over. Ikke fordi jeg nødvendigvis er så sabla glad for to chilenske poeng, men fordi det har vært så utfordrende å være vitne til en så uhyre dramatisk omgang. Chile plukker altså med seg begge poengene, men jeg er ganske sikker på at de fryktet reaksjoner fra FIFA som følge av at Díaz ble truffet av noe kastet fra tribunen. Her var med andre ord intet avgjort. Uansett vil returmatchen i Montevideo nå bli...interessant. Den må vi vente to uker med, for i mellomtiden møtes Ecuador og Uruguay i Quito.

Tabell:
1. Chile 3 2 1 0 9-3 5
2. Uruguay 2 1 0 1 2-3 2
3. Ecuador 3 0 1 2 4-9 1

Neste kamp: 31.mars - Ecuador-Uruguay.

2413 - klassisk Aravena-hold
2418 - ...og visst setter han 2-0 når Rodríguez på merkelig vis ikke når opp der ballen så vidt smyger seg under tverrliggeren
2420 - gendarmeriet må komme til for å stagge illsinte uruguyanere, som freser over at dommer tillot Aravena å ta frisparket én meter ut fra dødlinja, til tross for at Díaz først hadde flyttet ballen tilbake til linja
2424 - før kampen kommer i gang igjen etter 2-0-målet setter Omar Borrás inn sine to innbyttere: Amaro Nadal (16) og Venancio Ramos (15)
2427 - Jesús Díaz har akkurat blåst frispark for Rubio, og umiddelbart etter dette skjermskuddet deiser han i bakken etter å ha blitt truffet av en gjenstand kastet fra tribunen
2428 - "tramp på'n, han lever!" kunne sikkert høres fra "vittigperene" på tribunen
2429 - her er han på beina igjen, og ikke lenge etter gjenopptas kampen. Da er det gått ni minutter siden Díaz gikk i bakken
2434 - Nelson Gutiérrez er nær ved å forvalte returen fra tverrliggeren i scoring, men chilensk mur stanser skuddet
2435 - slutt!

Mer Italia '90-relatert, men i høyeste grad også relatert til en av hovedfigurene i Chile-Uruguay-oppgjøret: I kvalifiseringen fire år etter skulle Jesús Díaz Palacio returnere til Estadio Nacional de Chile når Brasil kom på besøk i en uhyre viktig match. Den gangen, som her, var det også kun tre nasjoner i Chiles pulje, og i tillegg til brassene fantes også kontinentets fotballdverg Venezuela. Dem hadde både Chile og Brasil slått borte, så de to møtene mellom Chile og Brasil ville naturligvis bestemme hvilket av de to som tok seg til VM.

Det som skulle bli et drama minst på høyde med denne kvalikens Chile-Uruguay skulle ledes av vår venn Díaz. Oppgjøret inneholdt enkelte av de mest brutale elementer jeg har sett på en fotballbane, der Raúl Ormeño, chilensk midtbanespiller, forsøkte å dele beinet til Brasils venstreback Branco i to før minuttet er spilt. Tacklingen er verdt å søke opp på Youtube. Gult kort. Brasilianeren overlevde tross alt, selv om han ikke greide å spille videre. I tumultene som fulgte hadde Romário klinket ned Alejandro Hisis, slik at han fikk rødt kort før kampen omtrent var kommet i gang. Etter snaue kvarteret fulgte Ormeño endelig etter, da han klippet ned Valdo, om enn langt fra så stygt som han hadde forsøkt å kveste Branco. Etter kampen sa den brasilianske treneren Sebastião Lazaroni at "Ormeño hadde vært synlig dopet". Kampen endte med åtte gule og to røde kort. Litt spesielt er det jo at FIFA ga Díaz en ny VM-kvalikmatch i Santiago fire år etter det som skjedde med Chile-Uruguay i '85.

Det er bare å beklage at det blir mye solokjøring her nå, men jeg tar for gitt at @jakral hyler ut dersom han skulle ha tid, lyst og anledning til å ta for seg av denne gruppa. Nå gjenstår to oppgjør, og jeg trer om ønskelig gladelig til side etter denne introduksjonen til kamp 5 av 6 i CONMEBOL-seksjonens gruppe 2.

Søndag 31.mars 1985, Estadio Olímpico Atahualpa, Quito: Ecuador-Uruguay. Avspark: ukjent.
Dommer: Juan Francisco Escobar. Linjemenn: Carlos Maciel og Gabriel Gonzáles. Alle fra Paraguay.
(Maciel skulle komme til å dømme Sverige-Skottland under Italia '90)

Etter den i særdeleshet dramatiske matchen mellom Chile og Uruguay sist er det vanskelig å tenke seg at dette oppgjøret vil bli like eksplosivt. Nå vet vi imidlertid at målforskjellen i chilenernes favør gjør at Uruguay så å si er nødt til å vinne dette oppgjøret, samt å slå Chile hjemme i Montevideo i siste kamp for å ta seg forbi dem og sikre seg gruppas VM-billett. Det er de naturligvis i stand til, men vi skal huske at Chile kun maktet 1-1 på mer enn 2700 høydemetere her i Quito i gruppas åpningsmatch for fire uker siden. Ecuador holdt også godt følge med Uruguay borte, der la Celeste først i det 90. minutt gjorde vinnermålet. Ergo forventer jeg et Ecuador som slår godt fra seg, selv om den eneste hele matchen vi har sett med dem til nå ikke akkurat var særlig oppløftende for deres del. Jeg velger å tro at det også for Ecuador er stor forskjell på det å spille hjemme og borte.

En liten tjuvtitt på åpningsminuttene har gjort at jeg har landet på dette oppsettet for Ecuadors brasilianske trener António Ferreira, i 4-3-3 denne gang:

22 Israel Rodríguez, 2. Luis Capurro, 3. Orly Klínger, 4. Wilson Armas (k), 6. Hans Maldonado, 5. Elías Denegri, 8. Marcelo Hurtado, 10. José Villafuerte, 7. Fernando Baldéon, 16. Lupo Quiñónez, 9. Hamilton Cuvi

....................Rodríguez
.....................Klínger
Capurro - Armas - Maldonado
Hurtado - Denegri - Villafuerte
Baldeón - Quiñónez - Cuvi

Heller ikke denne gang har det lyktes meg å finne de to benkene. Vi merker oss at Luis Capurro er inne på backplass i stedet for Flavio Perlaza, som hadde spilt de foregående tre. Han har ikke utmerket seg i noen retning, Perlaza, men ideelt sett ville jeg heller sett Capurro erstatte den noe uvørne Maldonado, som virker som en sikkerhetsrisiko på venstrebacken. Capurro skal bekle den siden i backlinja under kvaliken for Italia '90, og framstår som en klippe. For meg var han Ecuadors beste spiller fire år senere, og om jeg skal sammenlikne med en enkeltspiller, så opplevde jeg mye Mazinho i Luis Capurro under den nitidige gjennomgangen av kvaliken for Italia '90. Det mannskapet var nok mer homogent enn hva vi ser av Ecuador her i kvalifiseringen for Mexico '86. Utover denne endringen ser vi ett bytte til, og det er Lupo Quiñónez inn på spissplass for Ermen Benítez. Kallenavnet til førstnevnte var "el Tanque", og med sine 1,90 meter var han helt sikkert en temmelig vrien motstander å hanskes med. Jeg forsøker å finne ut av hvorvidt det finnes noen familierelasjon mellom den Hólger Quiñónez som vi så stilte på stopperplass i Ecuadors første kamp (hjemme mot Chile) og spissen Lupo.

Hos Uruguay var det også foretatt noen endringer siden forrige helg i Santiago. Disse elleve startet:

1 Rodolfo Rodríguez (k), 4. Víctor Diogo, 2. Nelson Gutiérrez, 3. Darío Pereyra, 6. José Batista, 8. Mario Saralegui, 5. Miguel Bossio, 10. Enzo Francescoli, 7. Venancio Ramos, 9. Amaro Nadal, 11. Sergio Santín

........................Rodríguez
Diogo - Pereyra - Gutiérrez - Batista
....Saralegui - Bossio - Santín
.......................Francescoli
....................Nadal - Ramos

I backrekka har to spillere forsvunnet ut: Høyreback Néstor Montelongo og libero Eduardo Acevedo. Vi ser at Omar Borrás har flyttet Víctor Diogo over fra venstre til det jeg antar for ham er en mer naturlig høyrebackplass. Han viste seg å være veldig høyrefotet ut fra de 90 minuttene i Santiago, noe som ikke minst hemmet ham da han ønsket å være med framover, hvor han ofte måtte vende opp for å legge ballen til rette for høyrefoten. Uten å foregripe begivenhetenes gang altfor mye, så vil enkelte kanskje huske økenavnet 'bøddelen' for Diogo fra det kommende verdensmesterskapet. Han la intet imellom i Chile heller, og er i hvert fall ikke en type som stikker seg vekk når det begynner å hardne til. Så var det dette med å finne balansepunktet mellom hardt og stygt spill, da. Inn på venstrebacken har vesle José Batista kommet, mens Darío Pereyra overtar Acevedos oppgaver som bakre mann i midtforsvaret. Kanskje kunne jeg ha markert ham ut som den bakre slik jeg har gjort med Klínger hos hjemmelaget, men jeg føler ikke at Uruguay spiller med noen veldig klar fri mann bakerst.

Inn i midtbaneleddet har kommet Mario Saralegui, en kar den gamle VGD-er NeilMcNabforOBE via Twitter etterlyste i dette selskapet her forleden. Selv må jeg erkjenne å ha så å si null kjennskap til Saralegui, som McNab i korte ordelag beskrev som "opprørsk". Det låter ikke helt unikt for en latinamerikansk fotballspiller på midten av 80-tallet. Saralegui overtar for Jorge Barrios, som ikke gjorde noe stort vesen av seg i Santiago sist, og som ble byttet ut da de havnet 2-0 under. Bossio fortsetter som den dype, mens Santín, som slo cornere fra begge sider sist, også får fornyet tillit i den venstre indreløperrollen. Fornyet tillit skulle det bare mangle om ikke Francescoli også fikk, for han var tross alt blant uruguyanernes beste sist, selv om dét ikke trenger å si mye. På topp har de to innbytterne fra Chile, Venancio og Nadal, fått starte på bekostning av Cabrera og Aguilera. Totalt fire bytter i personnel, altså, i tillegg til at Diogo er flyttet over fra venstre til høyre i forsvarsleddet.

Det er enkelte spillere man savner hos Uruguay, kanskje ikke minst forsvarsklippen Hugo de León og den strøkne playmakeren Rubén Paz. Jeg skulle også gjerne ville føre opp angriperen António Alzamendi på den lista. Nå har vi jo ikke hatt benker tilgjengelig, men jeg vil i utgangspunktet tro at disse hadde vært alternative startere dersom de var tilgjengelige. Paz' landslagshistorikk er jo noe underlig. Utvilsomt en av kontinentets store playmakere på 80-tallet, klassisk søramerikansk sådan med utsøkt venstrefot og lavt tyngdepunkt. Fast inventar allerede i 1980 og 1981, men spilte så kun fem landskamper de neste sju åra. Er det tilfeldigvis noen her som sitter på biografien om Rubén Paz, så utdyp gjerne om de bakenforliggende faktorene for disse tallene. Videre fantes også en midtbanemann ved navn Santiago Ostolaza, som skulle landslagsdebutere i løpet av kalenderåret 1985. La oss etter hvert se om han får være med når Chile til slutt i kvalifiseringen er motstander. En 18-årig Rubén Sosa er i gang med målproduksjonen hos Danubio på dette tidspunktet, og hadde landslagsdebutert allerede i løpet av fjoråret. Det er mange fine navn vi helt sikkert av flere årsaker ikke har sett noe til i løpet av disse tre første kvalikmatchene til uruguyanerne.

mikemodano skrev:

Det er bare å beklage at det blir mye solokjøring her nå, men jeg tar for gitt at @jakral hyler ut dersom han skulle ha tid, lyst og anledning til å ta for seg av denne gruppa.

Klikk for å utvide...

Men det er høy kvalitet på denne solokjøringen din, så du må gjerne fortsette hvis du ønsker det. Jeg får tid først på lørdag til å grave meg ned i Conmebol-kvaliken og eventuelt ta Ecuador-Uruguay.

jakral skrev:

Jeg får tid først på lørdag til å grave meg ned i Conmebol-kvaliken og eventuelt ta Ecuador-Uruguay.

Klikk for å utvide...

Jeg var litt usikker på om jeg skulle greie å komme meg gjennom den første omgangen allerede i dag, men det lot seg gjøre, så da er jeg frekk nok til å rable ned noen linjer, til tross for svært begrenset kvalitet på bildene fra den ecuadorianske hovedstaden. Også producer følte for å beklage dette, men det hadde åpenbart sammenheng med satellittale utfordringer fikk vi opplyst på skjermen. Kommentatoren er nok hjemmehørende i Uruguay, for han hadde lettere for å identifisere bortelagets spillere. Vi får anta at han hadde klarere bilder å forholde seg til enn hva vi har nå 39 år etter.

De to elleverne nedtegnet jeg i forrige innlegg, og vi ser i de første 45 minuttene et Ecuador som holder godt følge med Uruguay. At det står målløst til pause er helt ok, for det har vært begrenset med aktivitet i de to målgårdene. Mye av spillet har foregått midt på banen, og vi ser et vertskap som i perioder dikterer spillet. Uruguay ønsker gjerne å kjøre overganger, og har også definitivt folk som er kapable til å utføre den type fotball. Det skorter imidlertid litt på presisjon enn så lenge, og flere av avslutningene deres har kommet fra distanse. Ingen av disse har gitt Israel Rodríguez bakerst hos Ecuador større vansker. Allerede etter fire minutter fistet han et distanseskudd fra Saralegui over, mens han etter halvtimen er korrekt nede og holder på nærmeste stolpe når Ramos har vendt vekk Capurro og avsluttet lavt inne i feltet. Kort før pausesignalet må hjemmelagets Rodríguez igjen i aksjon når han enkelt sanker Santíns skudd fra 25 meter. Omgangens eneste store mulighet kom etter gjestenes beste angrep når det er spilt 26 minutter: Høyreback Diogo er med fram og spiller Ramos ned langs korridoren. Inne foran mål finner angriperen 'el Príncipe', men selv om Francescoli greier å løfte avslutningen over målvakta, står det en forsvarer og avverger til corner fra streken.

Vi ser en ganske opplagt Hamilton Cuvi hos Ecuador; han er en finlirare. Angrepets venstrealibi styrer og steller en del, og er delaktig i det meste som skjer i angrepsvei hos vertskapet. Når det gjelder avslutninger, så ser vi tanksenteren Quiñónez forsøke seg på frispark i det niende minutt, men til venstre for mål. I det 34. og 39. minutt er det den offensive backen Capurro som to ganger forsøker seg. På den første av disse gjør Rodolfo Rodríguez en merkelig redning når ballen treffer ham i leggen og spretter ut i spill igjen. Den andre gjør Uruguays kaptein en mer konvensjonell redning på.

Det har vært delt ut to gule kort i en langt fra stygg omgang. Saralegui fikk sitt for å ha sparket ned Baldeón etter ti minutter, mens Diogo, som også så gult mot Chile sist, og dermed mister det som fort kan bli den direkte avgjørende kampen mot samme opponent neste helg, pådro seg et ganske unødvendig kort for å ha ventet for lenge med et kast. Kanskje kunne kampens paraguyanske dommer ha latt tvilen komme Diogo til fordel i den situasjonen.

Skulle et lag ha ledet til pause, så har nok tross alt uruguyanerne vært nærmest gjennom Francescoli, men det er stadig alt å spille for, og ett poeng er ganske sikkert i minste laget for gjestene, som i så fall vil måtte trenge å vinne med fire måls margin i siste kamp mot Chile. Det kan bli i overkant.

2436 - kaptein Armas og Hurtado ved ballen i forbindelse med en dødball tidlig i omgangen
2437 - joda, kan skrive under på den
2440 - Enzo Francescoli rett etter sin store sjanse

Det er en rotete og frustrerende dårlig videokassett vi sitter på her og som dessuten hopper mye frem og tilbake i handlingen. Det er ikke til å unngå at videoopptak med det amerikanske NTSC-formatet er mye dårligere enn PAL, det europeiske videoformatet. Vi må nok slite med disse dårlige bildene i hele Conmebol-kvaliken med mindre en lokal retrokanal har sendt kampene i sin helhet om igjen og opptakene er nye. Vi hører kommentatoren svitsjer over både til spansk og engelsk under kampens gang.

Uruguays høyreiste kaptein og keeper Rodolfo Rodriguez har en del å henge fingrene i under innledningen av andre omgang. Han plukker ned noen høye innlegg og måker ballen inn i motsatt straffeområde så fort han får sjansen. Ved ett tilfelle blir Rodriguez avblåst av dommer for å gå mer enn fire skritt med ballen i hendene. Ecuador skaffer seg et indirekte frispark i uruguayansk straffeområde, men det blokkeres bra fra gjestene på avslutningen som kommer.

På en av Uruguays sjeldne, gode kontringer kommer keeper Israel Rodriguez ut og avskjærer like foran Enzo Francescoli og blir skadet i sammenstøtet som oppstår. Vi får et målvaktsbytte. Bare sekunder etter at Pedro Latino har fått på seg hanskene og kommet seg mellom stengene, tar Victor Diogo et langt innkast som stusses i mål av Mario Saralegui. Det er en vemmelig bue på ballbanen for Latino og lei start for den nye keeperen.

Det er nesten ikke midtbanespill i denne andre omgangen. Er lagene tomme for krefter? Kanskje er det tynnlufta som gjør at lagene står dypt med hver sin backrekke og lar midtbanespillerne bare frakte ballen inn på offensiv tredjedel uten press. Det er enorme rom sentralt. Det synes jeg er en interessant forskjell fra UEFA-kampene hvor vi vel aldri så noe slikt.

Uruguay er rutinerte og effektive. Det er Francescoli som setter inn nådestøtet og sikrer begge poengene for gjestene på en kontring. Han mottar en pasning fra ukjent lagkamerat og kjører rundt med Luis Capurro(?) og avslutter med et lavt skudd i mål etter 86 minutter. Nå vil Uruguay sikre seg VM-billetter med seier hjemme i Montevideo mot Chile i gruppas siste kamp.

Ecuador - Uruguay 0-2.

Uruguay - Chile, 7. april 1985. Det er duket for gruppefinale på ærverdige Centenario i Montevideo på en solfylt dag og det er selvfølgelig fullsatt her med omkring 70,000 tilskuere. Det er sannhetens øyeblikk. Det skal deles ut VM-billetter etter kampen. Uruguay har to mislykkede VM-kvalifiseringer på rad bak seg og har ikke vært i sluttspill siden 1974. Det er ille for en stolt fotballnasjon som har to VM-gull tidligere. Presset er stort på alle involverte. Nå må det leveres. Hjemmelaget må vinne for å knipe direkteplassen til Mexico-VM, mens Chile klarer seg med uavgjort. Uruguay-sjefen Omar Borras gjør én endring på sitt lag siden seieren i Quito for en uke siden. Backen Victor Diogo er ute, antakelig med skade siden han ikke pådro seg kort sist, og erstattes av Nestor Montelongo.

------------------------------ 1. Rodolfo Rodríguez (k)
4. Nestor Montelongo - 3. Dario Pereyra - 2. Nelson Gutiérrez - 6. José Batista
------------8. Mario Saralegui - 5. Miguel Bossio - 11. Sergio Santín
------------------------------- 10. Enzo Francescoli
-------------------- 9. Amaro Nadal - 7. Venancio Ramos

Benk: Fernando Alvez (målvakt), Eduardo Acevedo, Carlos Aguilera, Wilmar Cabrera, Jorge da Silva.

Chile har gjort flere forandringer i sitt lag siden forrige møte for noen uker siden. Hugo Tabilo er ny høyreback i stedet for Lizardo Garrido, og så spekulerer jeg fritt i om landslagssjefen Pedro Morales legger om til en femmer bak når forsvareren René Valenzuela kommer inn for midtbanemannen Hector Puebla, som plasseres på benken denne gangen. Det vil i så fall ikke være overraskende når Chile bare trenger å holde nullen for å bli VM-klare. Jeg har ikke tjuvtittet på åpningsminuttene denne gangen, men basert på tidligere kamper, kan Chile i denne nye femmeren gå ut i noe som likner på dette:

--------------------------------- 1. Roberto Rojas
---------------------------------- 5. Mario Soto
2. Hugo Tabilo - 6. Eduardo Gómez - 4. Luis Hormazábal - 3. René Valenzuela
---------- 10. Jorge Aravena (k) - 8. Alejandro Hisis - 7. Miguel Neira
----------------------- 11. Hugo Rubio - 9. Carlos Caszeley

Benk: Marco Cornez (målvakt), Ruben Espinoza, Luis Mardones, Hector Puebla, Juan Carlos Letelier.

Dommertrioen er argentinsk og ledes av Carlos Alfonso Esposito. Vi er klare for avspark.

jakral skrev:

Det er en rotete og frustrerende dårlig videokassett vi sitter på her og som dessuten hopper mye frem og tilbake i handlingen.

Klikk for å utvide...

Dette er faktisk bortimot det verste vi har vært borti av det vi har behandlet til nå. Spilleridentifisering er heller ikke enkelt. Her må en stole på posisjoner og uttrykk heller enn visuelle begreper. Nå er for så vidt det siste der ikke helt unikt for denne teipen, men de grøtete bildene her er av temmelig ussel kvalitet.

jakral skrev:

Uruguays høyreiste kaptein og keeper Rodolfo Rodriguez har en del å henge fingrene i under innledningen av andre omgang.

Klikk for å utvide...

Noe av det første som imidlertid skjer i andre omgang er et uruguyansk angrep som burde ha endt i scoring. Det er vel Ramos og Francescoli som har hovedrollene, og førstnevnte forsøker å slå inn sentralt på 'el Príncipe', men pasningen havner en halvmeter for langt bak, og muligheten ble spolert. Ellers hadde Ecuador en ok periode i starten av omgangen, og de kom seg også til enkelte sjanser.

Det hadde vært foretatt et pausebytte hos vertskapet når midtbanemannen Marcelo Hurtado var blitt sittende igjen i garderoben, mens flankeangriperen José Valencia kom inn. Ham så vi på venstrekanten som innbytter også i 6-2-tapet i Santiago. Kommentator Tony Tirado (som jeg nå ser er peruaner, og ikke uruguyaner, slik jeg mistenkte ham å være) kaller innbytteren "Benítez", men det er jo ikke kraftspissen Ermen B. som har kommet inn. Det er Valencia. Det medfører samtidig et par rokeringer når Cuvi trer tilbake som venstre indreløper, mens Villafuerte flytter over fra venstre til høyre indreløper. Denegri fortsetter å balansere tilbaketrukket mellom disse to.

jakral skrev:

Det er Francescoli som setter inn nådestøtet og sikrer begge poengene for gjestene på en kontring. Han mottar en pasning fra ukjent lagkamerat og kjører rundt med Luis Capurro(?) og avslutter med et lavt skudd i mål etter 86 minutter.

Klikk for å utvide...

Det er Ecuador-kapteinen Wilson Armas som får en karuselltur av Francescoli. Jeg synes den store Uruguay-stjerna legger ned et godt stykke arbeid her, også uten ball, og offensivt er han naturligvis uvurderlig. Det er imidlertid tydelig at Borrás stadig sliter litt med tanke på angrepsduoen sin. Her forsøkte han å starte med Ramos og Nadal, som begge hadde kommet innpå i Santiago sist Uruguay var i aksjon. Nå ble begge byttet ut underveis, og Wilmar Cabrera og Jorge da Silva slapp til. Av disse fire er det nok den småkvikke Venancio Ramos som har imponert meg mest. Han er et helt nytt bekjentskap for mitt vedkommende.

jakral skrev:

Nå vil Uruguay sikre seg VM-billetter med seier hjemme i Montevideo mot Chile i gruppas siste kamp.

Klikk for å utvide...

Det må de gjøre uten Víctor Diogo, som altså vil være suspendert. Da regner jeg med at vi igjen får se Néstor Montelongo på høyrebackplassen. Han er en klart mer kultivert spillertype enn hardhausen Diogo, og vil nok ha mer å bidra med offensivt. Kun seier mot Chile vil gi tur til Mexico, så da er det neppe helt feil å ha en type som Montelongo heller enn 'bøddelen' Diogo på backplass.

Tabell før siste kamp (Uruguay-Chile) :
1. Chile 3 2 1 0 9-3 5
2. Uruguay 3 2 0 1 4-3 4
3. Ecuador 4 0 1 3 4-11 1

jakral skrev:

Backen Victor Diogo er ute, antakelig med skade siden han ikke pådro seg kort sist, og erstattes av Nestor Montelongo.

Klikk for å utvide...

Diogo fikk gult i Quito, hans andre på to kamper, og er dermed suspendert for denne. Det kan for all del hende at han også er skadet. Høyrebacken i det andre selskapet, Lizardo Garrido, må også stå over med suspensjon for to gule kort.

jakral skrev:

Jeg har ikke tjuvtittet på åpningsminuttene denne gangen, men basert på tidligere kamper, kan Chile i denne nye femmeren gå ut i noe som likner på dette:

--------------------------------- 1. Roberto Rojas
---------------------------------- 5. Mario Soto
2. Hugo Tabilo - 6. Eduardo Gómez - 4. Luis Hormazábal - 3. René Valenzuela
---------- 10. Jorge Aravena (k) - 8. Alejandro Hisis - 7. Miguel Neira
----------------------- 11. Hugo Rubio - 9. Carlos Caszeley

Klikk for å utvide...

Det er et svært godt forsøk. Det eneste jeg vil påpeke er at den ene av de to nye i backlinja, Valenzuela, spiller stopper, mens Hormazábal, som jeg har fått et fint inntrykk av i løpet av de kampene jeg har sett ham i denne kvalifiseringen, fortsetter på venstrebacken. Når det gjelder Puebla, så er han ofret siden han har vært tredjemann i løperrekka i de foregående kampene. Jeg ser du har lyktes i å skaffe til veie de to innbytterbenkene, og der finnes den kvikke Puebla, samt også den Letelier som vi vil huske fikk rødt kort i Chiles åpningskvalikkamp i Ecuador.

Avspark. Det blir tydelig tidlig i kampen at Chile skal legge seg bakpå og forsvare den nullen som vil gi dem Mexico-billetter, mens Uruguay skal være det spillemessig førende laget. Chiles René Valenzuela spiller i midtforsvaret, ja, og ikke som venstreback slik jeg har satt opp i mitt forslag til formasjon. Bra at vi også fikk ordnet opp i suspensjon på disse backene som jeg overså.

Uruguay spiller nesten bare korte pasninger, aldri noen spillvendinger til motsatt side. De lyseblå og svarte liker kombinasjonsspill og er gode på det. Banen ser grønn og fin ut på de grovkornete bildene, men den virker ujevn og ballen spretter litt overraskende her og der. Det skaper av og til problemer. Det skjer ikke noe særlig foran målene før det er spilt ti minutter. Enzo Francescoli vinner et frispark fra ca. 25 meter og ganske skrått hold ute til høyre. Jeg forventer nesten at frisparket skal slås inn i boksen som et innlegg, men så skjer ikke.

Hardhausen José Batista har andre planer, tar sjansen og banker kula i vinkelen med et snev av utsideskru med sin høyrefot. Roberto Rojas får noen fingertupper på ballen, men ikke nok til at han redder. Det er et typisk sør-amerikansk frisparkmål. Det er mulig muren sprekker opp litt og at ballen drar nytte av det. Hjemmelaget har i alle fall fått en drømmestart og tar over gruppeledelsen.

Uruguayanerne er frenetiske i sin jobbing nå. Målet har gitt dem en skikkelig vitamininnsprøytning. Chilenerne kommer ikke ut fra sin egen banehalvdel. Det er veldig tett med spillere sentralt i banen i denne kampen som gjør at det blir en del tøffe dueller, ikke minst på grunn av dette kortpasningsspillet. Chile med Hisis/Neira/Aravena opp mot Uruguays Saralegui/Bossio/Santin.

Vi har knapt sett Uruguays målvakt i bildet hittil. Chile har ikke hatt noe som helst i angrepsvei å skilte med i denne kampen når vi kommer til det 28. minuttet, men da får spissen Carlos Caszely endelig en ball inn i boksen å jobbe med. Uruguay-stopperen Dario Pereyra går inn klønete i duellen og lager straffespark. Helt unødvendig. Chile-kapteinen Jorge Aravena er sikker og drar til ballen med strak vrist høyt opp i målet, utagbart for Rodolfo Rodriguez. Chile tar tilbake gruppeledelsen.

Bortelaget hever seg etter denne utlikningen. Chile klarer å etablere litt spill inne på Uruguays banehalvdel, vinner noen frispark og drar ut på tiden. Aravena prøver seg med skudd på et av disse frisparkene fra håpløst langt hold som skrur i alle retninger før den ender opp i armene til Rodolfo Rodriguez.

Mot slutten av omgangen svinger pendelen i favør av Uruguay igjen. Caszely tildeles gult kort for noe som må være kjefting på dommeren. Ett minutt før pause avslutter elegante Mario Saralegui med et lompeskudd midt på mål, men det er noe av det bedre Uruguay har testet Rojas med siden scoringen.

Minuttet senere gjør Sergio Santin et flott forarbeid, godt pakket inn av Alejandro Hisis, og slår en lekker ball til Francescoli som avslutter fra skrått hold rett på Rojas. Bedre tendenser av Uruguay mot slutten av omgangen.

Vi får av uklare årsaker hele tre tilleggsminutter i denne omgangen, virkelig ikke hverdagskost i 1985. Helt på tampen klinker skuddvillige Batista til på et frispark fra nærmere 35 meter som Rojas får trøbbel med. Ballen slås ut, men Chile får ikke renset unna og Rojas må strekke seg atter en gang i egen boks og plukke ned en ball hardt presset av mange spillere på målstreken.

Uruguay er tilbake i førersetet spillemessig etter en liten downperiode midtveis i omgangen, men det er Chile som akkurat nå har det som trengs i målprotokollen for å sikre seg Mexico-tur. Spennende andre omgang i vente i Montevideo.

Pause: Uruguay - Chile 1-1.


uru-chi-02: José Batista (lengst opp til venstre) banker inn 1-0 på frispark for Uruguay.
uru-chi-03: Chile får straffespark. Dario Pereyra går for hardt inn på Carlos Caszely.

jakral skrev:

Uruguay-stopperen Dario Pereyra går inn klønete i duellen og lager straffespark. Helt unødvendig.

Klikk for å utvide...

Fryktelig klønete og veldig unngåelig. Det var helt unødvendig å gå til mot Caszely i det hele tatt. Hadde Pereyra valgt å falle av i stedet, ville den chilenske spissen hatt få alternativer.

Jeg synes Uruguay skuffer i disse 45 minuttene. Kan hende er det mye nerver ute og går: De må jo vinne. Nå hadde jeg rent glemt at det faktisk er kvalik for de lagene som ender som toere, men likevel. Celeste vil jo vinne pulja og kvalifisere seg direkte. Det er et klart sterkere og mer homogent Uruguay vi skal komme til å se fire år senere. Jeg synes denne utgaven mangler profiler. Veldig mye overlates til Francescoli. Bossio holder godt nivå i den sentrale rollen på midten, mens både Saralegui og Santín er småfikse. Likevel: I sum ender den midtbanen på 'middels' i min karakterbok.

La oss se hva de siste 45 kan gi oss.

Ingen bytter foretas i pausen av noen av lagene. Andre omgang begynner med et stort uruguayansk overtak, akkurat som i første. Plutselig hoppes det litt i handlingen på videokassetten og vi får se en strekredning, muligens etter den corneren som Venancio Ramos klarer å presse frem sekunder tidligere. På reprisen ser vi keeper Rojas på skovtur ute i feltet og to chilenere som står på målstreken og header unna en ball på vei inn i nettet. Det kommer ytterligere et hjørnespark like etter og denne gangen bokses det bedre unna av Rojas.

Uruguay-spissen Amaro Nadal har vært ganske anonym i dag, men får i alle fall registrert en heading på mål etter 52 minutter i kjølvannet av et frispark ute i venstrekorridoren. Rojas redder forholdsvis enkelt.

Carlos Caszely prøver å få tak i de ballene som Chile renser unna fra egen boks. Av og til vinner han et frispark og skaffer gjestene en nødvendig pustepause. Det spørs hvor lenge Chile kan holde unna med dette kampbildet. Ikke lenge skal det vise seg.

Etter 57 minutter tildeles Uruguay nemlig et straffespark av den argentinske dommeren. Francescoli kommer i velkjent driv inn i boksen på venstresiden tett fulgt av Hugo Tabilo. Forsvareren setter inn en tackling uten å treffe ballen og El Príncipe går rutinert i bakken. Venancio Ramos er sikker fra krittmerket og plasserer ballen lekkert rett i krysset, utagbart for Rojas. Det koker på tribunene i Montevideo.

Det oppstår et kortere sceneskifte etter Uruguays ledermål. Nå er det hjemmelaget som legger seg dypt og overgir initiativet til gjestene. Nestor Montelongo pådrar seg gult kort for en skikkelig hoftesving. Chile-treneren Pedro Morales tar grep umiddelbart etter baklengsmålet og bytter ut forsvareren Eduardo Gomez og setter innpå angriperen Juan Carlos Letelier i stedet. Et nødvendig offensivt bytte.

Noen minutter senere gjør hjemmelaget sin første utskiftning. Omar Borras tar ut Amaro Nadal og setter innpå Jorge da Silva, et rent spissbytte. Kampen går inn i en fase hvor forbausende lite skjer foran målene. Chile har riktignok en avslutning fra ca. 20 meter som Rodolfo Rodriguez får litt problemer med, men griper ballen på andre forsøk. Ellers forsvinner mye tid på dødballer, innkast og utspill fra mål, noe hjemmelagets supportere ikke har noe i mot på denne stillingen i kampen. Chile klarer ikke å produsere noe som ligner målsjanser fra åpent spill og klokka jobber nå for Uruguay.

Det kastes en røykbombe mot Chiles Alejandro Hisis når han skal ta hjørnespark et kvarter før slutt. Han gjør ikke noe særlig ut av det. Uruguay-stopperen Nelson Gutierrez får gult kort senere. Antakelig for å komme inn på banen for tidlig etter at dommeren først ba ham gå av etter litt rulling på bakken etter mulig skade. Sånn går minuttene unna på Centenario.

Tre minutter før slutt skaffer Chile seg et frispark i perfekt posisjon like utenfor straffeområdet. Skal Uruguay snytes for VM-billettene helt på tampen etter at tilskuerne har feiret sammenhengende i en halvtime allerede? Skuddsterke Jorge Aravena skrider frem til ballen, men skyter over til stor lettelse for nesten alle fremmøtte på stadion.

Omar Borras gjør sitt siste bytte to minutter før slutt. Venancio Ramos går ut og hårfagre Wilmar Cabrera kommer inn for Uruguay. Dette går veien. Hjemmelaget haler i land seieren helt fortjent. Dette har vært dødballenes kamp, ett mål på frispark og to straffescoringer. Uruguay er klare for et VM-sluttspill for første gang på tolv år, men Chile behøver ikke deppe for lenge. Som gruppetoer er de klare for playoff-rundene i oktober/november.

Uruguay - Chile 2-1.


Uruguay --- 4 -- 3 -- 0 -- 1 --- 6-4 ---- 6 (VM-klare)
Chile ------- 4 -- 2 -- 1 -- 1 --- 10-5 --- 5 (Til play-offs)
Ecuador ---- 4 -- 0 -- 1 -- 3 --- 4-11 --- 1

uru-chi-04: Uruguays Nestor Montelongo klarte seg bra på backplass i fraværet av Victor Diogo.
uru-chi-05: Venancio Ramos med Uruguays vinnermål fra straffemerket. Rett i krysset.
uru-chi-06: "Pinochet va a caer" (Pinochet kommer til å falle). Det er noen år frem fortsatt til diktatorens fall.
uru-chi-07: En røykbombe går av like foran Alejandro Hisis i forbindelse med en corner.