Krav til Mastergrad i lærerutdanning er meningsløst.

At man må ha en Master som vel tilvarer det vi kalte hovedfag for å lære 6 åringer at 1 + 2 = 3

og abc osv. er etter min mening helt meningsløst. Det er veldig akademisk fjaseri.

Skaff lærere med 3 - 4 års grunnutdanning som er interessert i barn og flinke pedagoger, gjerne gjennom intervjuer heller enn høye karakterer.

La oss gjøre lærere flinke igjen!

Så lenge tilstanden er slik den er både i skole og barnehager så vil søkertallene bare fortsette å synke. Det har ingenting å gjøre med om det er master eller bachelor, lengden eller innhold i utdanningen. Det er de rådene tilstander ute på arbeidsplassene som daglig siver gjennom media - enten det er elendig bemanning, lønn, vold, stadig nye og flere krav, null muligheter til sanksjoner mot utagerende elever osv som gjør at folk ikke orker tanken på ta en slik utdanning.

Fringegirl skrev:

Så lenge tilstanden er slik den er både i skole og barnehager så vil søkertallene bare fortsette å synke. Det har ingenting å gjøre med om det er master eller bachelor, lengden eller innhold i utdanningen. Det er de rådene tilstander ute på arbeidsplassene som daglig siver gjennom media - enten det er elendig bemanning, lønn, vold, stadig nye og flere krav, null muligheter til sanksjoner mot utagerende elever osv som gjør at folk ikke orker tanken på ta en slik utdanning.

Klikk for å utvide...

Det er nå en ny lov at en utagerende/bråkete elev i det minste kan hives ut av klasserommet.
Nå er sikkert 70% av de tilsette i grunnskolen kvinner så det er gjerne ikke like lett gjort som sagt.

Og jo, jeg tror en 3-årig utdanning som faktisk fokuserer på det du skal lære bort ville fått flere søkere til lærerskolen.

Disse innbakte mastergradene som gjør studenter til lektorer holder jevnt over for labert nivå. Ha heller praktisk-pedagogisk utdanning for flere skolenivåer slik at man kan få flere "faglærere".

Når man ser tilstandene i norsk grunnskole mtp f.eks PISA og andre målbare undersøkelser så er tilnærmingen mot læreren som en person som primært skal ha en stor didaktisk verktøykasse og fokusere på lese- og skrivelyst temmelig feilslått.

Jeg ser heller ikke noen grunn til at utdanninga skal være 5-årig for å jobbe i grunnskolen. De burde beholdt 4-årig utdanning med ett års praksis etterpå, hvor man i praksis (!) vil fungere som en "turnus-lærer". Masteroppgaven til lærere nå er jo kombinert faglig/pedagogisk uansett, men det pedagogiske elementet spiller fint liten rolle om det ikke er knyttet direkte opp mot erfaringsbasert observasjon.

Det er dog et poeng i at lønna for ei 4-årig utdanning bør matche dagens lektorlønn. Det er ikke liv laga å bo i pressområder om man ikke har den lønna som minimum, og da får man jo ikke kvalifiserte lærere dit. Så er det selvsagt andre elementer ved yrket som også bør justeres noe for å gjøre det mer attraktivt.

Forslag til et 4-årig løp:
1. semester: 15 poeng pedagogikk + 15 poeng (et eller to emner) i et basisfag
2. semester: 15 poeng didaktikk + 15 poeng (et eller to emner) i det samme basisfaget
3. semester: 15 poeng ex.phil/ex.fac + 15 poeng i basisfaget
4. semester: 15 poeng praksis (observasjon + undervisning) + 15 poeng i basisfaget
5. semester: 30 poeng av et valgfritt årsstudium inkl. observasjons- og undervisningspraksis
6. semester: 30 poeng av dette valgfrie årsstudiet inkl. prøveforelesning som avsluttende muntlig eksamen
7. semester: 30 poeng av et nytt valgfritt årsstudium inkl. observasjons- og undervisningspraksis
8. semester: 30 poeng av dette valgfrie årsstudiet inkl. prøveforelesning som avsluttende muntlig eksamen

Med basisfag mener jeg norsk, engelsk eller matematikk. I tillegg til de vurderingene og ordningene som er nevnt, så kommer naturligvis eksamener i ordinære fag på lik linje med andre som studerer det samme faget (f. eks historie, biologi eller idrett) men potensielt med ett emne mindre for å legge tilrette for observasjons- og undervisningspraksis. I fag lærere tar bør det være kombinert vurdering, altså aldri kun hjemmeeksamen, men kombinasjon av muntlig og skriftlig vurdering og kombinasjon av hjemme- og skoleeksamen, men med hovedvekt på sistnevnte, da digitale hjelpemidler (Chat-GPT osv.) gjør hjemmeeksamener for enkle og lite dannende for studenter nå. Dessuten trenger lærere flere ferdigheter enn å skrive oppgaver, da særlig solide fagkunnskaper og tverrfaglige kunnskaper, samt evnen til å gjøre noe der og da uten hjelpemidler eller forberedelse.

Etter ett års turnus bør det skrives en beskrivelse av lærerstudentens praksisår med anbefalinger o.l. fra skolen og fra universitetet, representert gjennom en praksislærer som har oppfølging av studenten. Studenten trenger ikke å nedlesses i alskens meningsløse pedagogisk-rettede rapporter o.l. hvis vedkommende faktisk skal ha undervisning. Da får man ganske tydelige tilbakemeldinger fra elever, lærere og foreldre.

kytec skrev:

Det er nå en ny lov at en utagerende/bråkete elev i det minste kan hives ut av klasserommet.
Nå er sikkert 70% av de tilsette i grunnskolen kvinner så det er gjerne ikke like lett gjort som sagt.

Klikk for å utvide...

Nå er det vel nærmere 80. Og så må en også se på hva slags type kvinner en ofte finner i skolene også. Det blir vel mye flinkisjenter i forskremt Sigrid Sollund-stil som helst ser at alle elever er akkurat som var slik at man kan lese jenteromaner-/-historier i fred og ro og alle er rene og pene.

Skraevadottir skrev:

15 poeng ex.phil/ex.fac +

Klikk for å utvide...

Dette er det vel slutt på og det er temmelig meningsløst. Det er jo med slike fag en virkelig får eltet hjernen litt.

3-års bachelor og et års praksis (altså et fireårsløp) er passe. At de skal bruke et halvår på en masteroppgave krever at:
1. Det må være 20% større kapasitet på lærestedene fordi det nå er fem kull og ikke fire som skal følges opp.
2. Det må utdannes enda litt flere fordi det tar et år mer fra de starter utdanningen til de kommer ut i jobb og de vil nok pensjonere seg i samme alder som de ellers ville ha gjort. Nå er ikke det mer enn 2.5% men at en da trenger type 1500-2000 flere lærere betyr nok at diverse skoler i distriktene knapt får tak i kvalifiserte lærere overhodet.

Jeg ville vært tilbøyelig til å gjøre følgende reform dog:
1. Lærerutdanning med knallharde krav til å komme igjennom. Med lønn som lege.
-Disse skal kun undervise og ingenting annet.
2. Disse suppleres med assistenter, noen med tilsvarende utdanning som dagens lærere, men sosialarbeidere etc etc kan fint være inne i klasserommet også. Disse tar seg av det som har med å gjøre folk av podene. Samt det administrative og slikt.

GiPazzini_85 skrev:

Dette er det vel slutt på og det er temmelig meningsløst. Det er jo med slike fag en virkelig får eltet hjernen litt.

Klikk for å utvide...

Jepp, og det er et problem at studenter har dårlige allmennkunnskaper og mangler dannelse. Da trenger de slike fag.

Nå er det også ny regel for skoleåret som gjør at man har lov til å røre barnet om det skader noen andre eller eiendom.

Zorbeltuss skrev:

Jeg ville vært tilbøyelig til å gjøre følgende reform dog:
1. Lærerutdanning med knallharde krav til å komme igjennom. Med lønn som lege.
-Disse skal kun undervise og ingenting annet.
2. Disse suppleres med assistenter, noen med tilsvarende utdanning som dagens lærere, men sosialarbeidere etc etc kan fint være inne i klasserommet også. Disse tar seg av det som har med å gjøre folk av podene. Samt det administrative og slikt.

Klikk for å utvide...

Jeg syns noe av det du skriver er bra, men her mener jeg at du bommer. Som lærer i grunnskolen er du helt avhengig av at elevene knytter seg til deg for at du og de skal lykkes. Dette må du gjøre gjennom å bli kjent med dem utenfor klassisk undervisning. Eksempelvis tar du dem med deg på turer, noen aktiviteter på kveldstid, lager konkurranser, slarver med dem når du har inspeksjon, og generelt sett gir av deg selv. Elever som liker læreren sin vil gjøre alt de kan for å bli likt tilbake, på ekte, og da går de langt for å prestere prestere faglig for at læreren skal bli stolt av dem.

Men hvis vi slipper kravet til master, kan vi da også slippe den evinnelige griningen om mer lønn? Det er ikke noe synd på dem, for lærere er en type mennesker som ikke hadde tjent mye i det private allikevel.

Skraevadottir skrev:

Jepp, og det er et problem at studenter har dårlige allmennkunnskaper og mangler dannelse. Da trenger de slike fag.

Klikk for å utvide...

Og det fører til flere "ja"-mennesker som suger til seg alskens ræl som skoleledere i skvis fra skoleeier innfører av diverse meningsløse tiltak i norsk skole, og som tilgjengjeld vil koste skattebetalerne mer penger. "Men du, Pernille, er jo glad i å bruke nye ting i undervisningen. Kan ikke du få elevene til å bruke dette nye programmet i klassen din?" (som oftest noe man allerede har lignende varianter av i Office365, men nå har en leder vært på kurs og sett noen presentere et program og blitt helfrelst).

B.O.B skrev:

Det er ikke noe synd på dem, for lærere er en type mennesker som ikke hadde tjent mye i det private allikevel.

Klikk for å utvide...

Hvordan da?

B.O.B skrev:

Men hvis vi slipper kravet til master, kan vi da også slippe den evinnelige griningen om mer lønn? Det er ikke noe synd på dem, for lærere er en type mennesker som ikke hadde tjent mye i det private allikevel.

Klikk for å utvide...

Det er jo en liten catch 22. her:

1. Det er litt for mange i dagens lærerstand, særlig de som har blitt utdannet i de senere tid som knapt er dyktige nok til å rettferdigjøre den lønna de nå får.
2. Skal vi tiltrekke de flinkeste (altså de vi vil ha i landets viktigste jobb), så må læreryrket bli mer attraktivt og prestisjefullt, da må lønna opp på legenivå

Vi løser ikke dette med å gjøre lærerutdannelsen femårig, men å sile ut de som ikke har noe som lærere å gjøre. Således så er karakterkravene i norsk og matte rett vei å gå.

Det eneste alternativet er nok å sette kravene så høyt at de som ikke lærer seg fagene godt nok til å lære de bort rett og slett stryker.

Men fremdeles så burde det nok vært en assistent inne i klassen for å rekke over mer og ellers hindre at læreren blir overarbeidet og utbrent.

Zorbeltuss skrev:

Det er jo en liten catch 22. her:

1. Det er litt for mange i dagens lærerstand, særlig de som har blitt utdannet i de senere tid som knapt er dyktige nok til å rettferdigjøre den lønna de nå får.
2. Skal vi tiltrekke de flinkeste (altså de vi vil ha i landets viktigste jobb), så må læreryrket bli mer attraktivt og prestisjefullt, da må lønna opp på legenivå

Vi løser ikke dette med å gjøre lærerutdannelsen femårig, men å sile ut de som ikke har noe som lærere å gjøre. Således så er karakterkravene i norsk og matte rett vei å gå.

Det eneste alternativet er nok å sette kravene så høyt at de som ikke lærer seg fagene godt nok til å lære de bort rett og slett stryker.

Men fremdeles så burde det nok vært en assistent inne i klassen for å rekke over mer og ellers hindre at læreren blir overarbeidet og utbrent.

Klikk for å utvide...

En lærer kommer aldri til å tjene det samme som en lege det er det bare å glemme. Men klaqrt, vil man ha de beste folka må man betale godt.

Men spm er okm barna er tjent med en lærer som har levert oppgaver på høyt akademisk nivå for så å lære 6 åringer å lese.

Hva med å lære de unge studentene å lære 6 åringer å lese, skrive, regne osv og få inn folk som liker barn og som har et genuint ønske å jobbe med barn.

Btv på sykepleier studiet gjør de det motsatte nå (slipper inn folk med stryk i matte) pga at de har for få varme hender som søker studiet.

Det kan skje i skolen også om ikke lønnen går opp og studiet blir mer tilpasset jobben de skal gjøre.

GiPazzini_85 skrev:

Dette er det vel slutt på og det er temmelig meningsløst. Det er jo med slike fag en virkelig får eltet hjernen litt.

Klikk for å utvide...

Exphil er bortimot obligatorisk på universitetet. Det finnes vel måter å unngå det på, men det er vanskelig.

Centrist skrev:

Exphil er bortimot obligatorisk på universitetet. Det finnes vel måter å unngå det på, men det er vanskelig.

Klikk for å utvide...

Er ikke dette ute av denne lektorpakken for lærere nå da? Eller var det bare ex.fac?

Zorbeltuss skrev:

Jeg ville vært tilbøyelig til å gjøre følgende reform dog:
1. Lærerutdanning med knallharde krav til å komme igjennom. Med lønn som lege.
-Disse skal kun undervise og ingenting annet.
2. Disse suppleres med assistenter, noen med tilsvarende utdanning som dagens lærere, men sosialarbeidere etc etc kan fint være inne i klasserommet også. Disse tar seg av det som har med å gjøre folk av podene. Samt det administrative og slikt.

Klikk for å utvide...

Jeg forstår ideen her, men som @Skraevadottir nevner så må nok lærerrollen være litt mer omfattende. Noe annet er at selv lærersituasjonen ikke nødvendigvis blir bedre av å fylle et klasserom med voksne i forskjellige roller. Og i kommuner med skral økonomi så blir det nok litt for fristende å sjonglere litt med roller ved sykefravær og andre situasjoner da.

Kanskje bør en nok heller begynne å spørre seg hvilke oppgaver som bør ut av skolen og hvorvidt man bør skrote ideen om enhetsskolen. Enhetsskolen nådde nok sin topp da vi var på det likeste i 60-80-årene (sosialt, kulturelt, økonomisk), men siden da har også Norge endret seg mye. Selv om det kreves mer utdanning i dag, så er det ikke noe veien for at man hadde gått mer mot realskole-/framhaldsskole-modellen igjen for å sortere litt mer klinten fra hveten. Siden den gang har man også hatt en HVPU-reform som vel må kunne sies å ikke bare ha vært positiv.