1 av 6 (ca 16%) føler seg fattige

I noen tilfeller er dette vel et spørsmål om prioriteringer. I går intervjuet TV2 en kar som ikke hadde råd til å dra på ferie med barna. Det må da vel være andre ting som er mer prekært når man har dårlig råd? I fjor f.eks var det helt uaktuelt å bruke penger på ferie for min del mtp prisoppgangen. Ikke fordi jeg ikke hadde råd, men fordi jeg ikke ville betale overpris og det går an å gjøre andre ting hjemme og i nærområdet for barn. I slike tilfeller kjenner jeg at jeg har så mye sympati. At alle i befolkningen skal ha råd til å dra på ferie er utopisk.

Disse familiene som går på sosialen og blir møtt med at de må selge bilen eller kjøleskapet før det blir aktuelt å få noe derimot, kan jeg ha sterk sympati med. Sleng så på at de kanskje bor kommunalt og møter på progressiv leiepris for at kommunen skal få rotasjon i beboere, spesielt dersom det er presserende å bosette flyktninger.
 
Jeg vil vel tro at den enkleste måten å oppnå dette er borgerlønn. Der ingen eier noe, eller tjener noe, men bare får det en trenger av staten. Og da er det jo opp til staten å bestemme hva vi trenger, om vi da skal være relativt rike, fattige eller like i forhold til resten av verden. Siden staten Norge bugner av penger så er det jo fullt mulig for staten å bestemme at alle skal være relativt rike i forhold til resten av verden, men like i forhold til nordmenn. Dette er jo selvsagt ikke praktisk mulig, men det er heller ikke praktisk eller teoretisk mulig å bli kvitt "fattigdommen" slik som vi har valgt å definere den pr. i dag.

Og før enkelte her inne kommer å klikker i vater, NEI, jeg er ikke for borgerlønn.
Okay, er dog noen faktorer jeg ser her.
Selv med borgerlønn så vil man fremdeles ligge innenfor dagens svigninger i forhold til fattig/rik. Det vil fremdeles være de med kapital, den generelle massen som står i godt betalte jobber og ettersom at folk får mer penger mellom hendene så vil også inflasjonen øke, slik at de som uansett var fattige i går vil være fattige i morgen og.

I praksis syns jeg egentlig Norge har den perfekte modellen for å bekjempe fattigdom og det er i realiteten å sørge for at alt man trenger for å kunne kare seg frem(skole, utdanning og helse) er gratis og tilgjengelig for alle, samt et sikkerhetsnett for de som faller utenom.
 
Kunne vært greit med en definisjon av dette fattigdomsbegrepet, ikke bare at det er at folk sliter litt med å få endene til å møtes. Jeg har vondt for å tro at nesten 900 000 mennesker her i landet lever i fattigdom.
Å føle seg fattig er ikke det samme som at de lever i fattigdom, men dessverre har det blitt slik at en voksende andel mennesker i dette landet knapt greier å leve fra lønnslipp til lønnslipp. Slik var det ikke før. Flere og flere har problemer med å bygge seg opp en buffer til å for eksempel erstatte en vaskemaskin hvis den skulle ryke eller noe i den dur.

Det skal lønne seg å jobbe sies det, men når lønna ikke lenger strekker til for et voksende antall mennesker, så er vel kanskje denne følelsen av å leve i fattigdom mer forståelig.

Så noe har man gjort feil og politikerne uansett side er de som selvsagt er ansvarlig for dette.
 
Det skal lønne seg å jobbe sies det, men når lønna ikke lenger strekker til for et voksende antall mennesker, så er vel kanskje denne følelsen av å leve i fattigdom mer forståelig.
I så fall handler det nok om dagens og tidligere disponering av lønnen.

Dersom man har forholdt seg til låneanbefalongenw, og styrt økonomien korrekt så bør man klare seg greit
 
I så fall handler det nok om dagens og tidligere disponering av lønnen.

Dersom man har forholdt seg til låneanbefalongenw, og styrt økonomien korrekt så bør man klare seg greit
Tull. Vi har ikke hatt reallønnsvekst på flere tiår. Det er grunnen. Kunstig høye strømpriser, matpriser, leiepriser osv osv spiser opp lønna. Alle klarer seg, men ikke noe utover det. Gjelder som nevnt ikke alle, men når 1 av 6 sliter, så begynner det å bli alvorlig
 
Tull. Vi har ikke hatt reallønnsvekst på flere tiår. Det er grunnen. Kunstig høye strømpriser, matpriser, leiepriser osv osv spiser opp lønna. Alle klarer seg, men ikke noe utover det. Gjelder som nevnt ikke alle, men når 1 av 6 sliter, så begynner det å bli alvorlig
Det har ikke vært reallønnsvekst siden 2015. Har ikke statistikk for flere tiår tilbake, og vet ikke helt hvor jeg finner det.
Men du har kanskje lest en statistikk som går flere tiår tilbake?
Kan du hjelpe til med en link?
 
Det har ikke vært reallønnsvekst siden 2015. Har ikke statistikk for flere tiår tilbake, og vet ikke helt hvor jeg finner det.
Men du har kanskje lest en statistikk som går flere tiår tilbake?
Kan du hjelpe til med en link?

SSB gir tallgrunnlaget. Det har ganske riktig ikke vært noe særlig reallønnsvekst det siste tiåret, men god økning tiårene før.
 

SSB gir tallgrunnlaget. Det har ganske riktig ikke vært noe særlig reallønnsvekst det siste tiåret, men god økning tiårene før.
Jeg er noldus når det gjelder å finne frem i SSB.
Men når det snakkes om tilbake til syttitallet, er det kanskje SSB-tabellen fra Store Norske Leksikon det er snakk om?
 
Jeg er noldus når det gjelder å finne frem i SSB.
Men når det snakkes om tilbake til syttitallet, er det kanskje SSB-tabellen fra Store Norske Leksikon det er snakk om?
Det er nok SSB som gir tallgrunnlaget for den tabellen ja.
 
Det er nok SSB som gir tallgrunnlaget for den tabellen ja.
Jeg personlig følte meg fattig fra starten på nittitallet. Tok lang til å føle seg bedre.
Pussig å lese i tabellen at jeg følte meg fattig til tross for at det var en ørliten reallønnsvekst :unsure:
 
Jeg personlig følte meg fattig fra starten på nittitallet. Tok lang til å føle seg bedre.
Pussig å lese i tabellen at jeg følte meg fattig til tross for at det var en ørliten reallønnsvekst :unsure:
Fordi det å føle seg fattig er i realiteten ikke en indikasjon på noe som helst.
 
Tull. Vi har ikke hatt reallønnsvekst på flere tiår. Det er grunnen. Kunstig høye strømpriser, matpriser, leiepriser osv osv spiser opp lønna. Alle klarer seg, men ikke noe utover det. Gjelder som nevnt ikke alle, men når 1 av 6 sliter, så begynner det å bli alvorlig
Generelt sett har det vært reallønnsvekst hvert eneste år, siden 1990, med unntak av de to siste årene. Så min påstand står seg. Dersom man har blitt fattig så skyldes det nok som sagt feildisponering av de mindlene man har. F.eks gjennom å kjøpe en bolig man egentlig ikke har råd til.

Ellers så betyr ikke "føler seg fattig" at man faktisk sliter.
 
Generelt sett har det vært reallønnsvekst hvert eneste år, siden 1990, med unntak av de to siste årene. Så min påstand står seg. Dersom man har blitt fattig så skyldes det nok som sagt feildisponering av de mindlene man har. F.eks gjennom å kjøpe en bolig man egentlig ikke har råd til.

Ellers så betyr ikke "føler seg fattig" at man faktisk sliter.
Har alle hatt det?
Jeg har ikke gått i dybden her, men
 
Statistikken viser at det generelt sett har vært reallønnsvekst de siste 30-40 årene.
Generelt er et begrep som da tydeligvis ikke passer helt inn for alle for alle tidspunkt i perioden.
Hvis vi skal tro det jeg lenket til.
Disponibel realinntekt for husholdningene falt med cirka 4,5% i 2022 og 2% i 2023.
 
Og steget tilsvarende i de andre årene side 1990...
Fattigdom kan defineres som enten relativ eller absolutt.
EU sier at det er mindre enn 60% av medianinntekten, mens OECD sier 50% ditto.
Filosofisk sett så er vel EU-definisjonen best her, da de likevel bestemmer så mye...


For ikke å lage det for omfattende så har jeg her bare tatt med:
statistikkvariabel: antall med lavinntekt, 60% EU
Alle årganger
Gruppe: hele befolkningen
og som populasjon: alt eksklusive studenthusholdninger

Høyre kolonne er da prosentandel med som nevnt definert lavinntekt:
2008---10,2
2009---9,5
2010---9,4
2011---9,6
2012---10,1
2013---10,5
2014---10,8
2015---10,9
2016---11
2017---11,2
2018---11,2
2019---11,2
2020---11
2021---10,7
2022---10,9
Det er altså ganske stabilt over disse årene.

Så kan jo gå dypere inn i dataene og se på familiesammensetning, aldersgrupper osv.
Så vil det komme an på hvor man bor osv.
Så er det jo slik at opplevd fattigdom kan være individuelt.

I denne artikkelen nevnes det 6 ting som man ser på som viktige:

Man kan sikkert diskutere disse, om noen skulle vekk eller andre legges til.

Uansett bær man være forsiktig med å kritisere eller rettere sagt moralisere over mange som føler seg fattige.
 
Det er å bruke ordet fattig som blir litt feil i disse sammmenhengene.

Dette handler jo om å kunne være en aktig deltager og det naturligvis innen rimelighetens grense i det samfunnet en faktisk er en del av sammen med sin familie.

Og særlig som barnefamilie skal en helst ikke skille seg ut før en og da spessielt barna blir stigmatisert i sitt miljø om de ikke kan ta seg råd til å være med på vanlige ikke bestandig så rimelige aktivitetene i vennekretser skole samfunn.

Jeg innbiller meg at det er mye tøffere å bli sett på som litt orginal å skille seg ut i dagens samfunn som ung der en lett blir satt uttafor idag enn det var i mi tid da det å være orginal og litt sær opp mot smak og behag klestil musikksmak oftest ga beundring, kred.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Tilbake
Topp