Flere tør å reise alene

Enkelte ting kan bli kjedelig ja, men så spørs det jo også hvilken type ferie man drar på. Jeg drar stort sett alene for å være ute og aktivitet hele dagene. Enten det er en rendyrka fjellturferie i Alpene eller en kombinasjon av natur, kultur og andre ting en plass som f.eks Provence. Da er det stort sett bare om kveldene når jeg skal spise middag at det blir litt kjedelig. En slik ferie på 8-10 dager er iallfall null problem. Tar mye heller slike ferier alene enn å ha formål med reisen, som sydenferie, sammen med noen jeg faktisk trives å reise med.
Ser den, særlig det du trekker fram om type ferie. Det er nok, som du sier, kveldene som kan bli litt kjedelige/ensomme om det går over lang tid og man ikke deler dem med familie, kjæreste eller venn(er).
 
Ser den, særlig det du trekker fram om type ferie. Det er nok, som du sier, kveldene som kan bli litt kjedelige/ensomme om det går over lang tid og man ikke deler dem med familie, kjæreste eller venn(er).
Jeg har jo det særtrekket at jeg misliker sterk varme VELDIG sterkt. Sør-Europa i juni, juli, august er helt uaktuelt. Om jeg hadde hatt dame og ikke vært enslig, ser jeg for meg at jeg kunne fått med meg henne til turer i f.eks Provence, Nord-Italia, Costa Brava i april, mai eller oktober, men min trang til fjellferier kunne nok fort gjort at jeg måtte dratt på disse alene nærmest uansett. Iallfall i utlandet.
 
Jeg har jo det særtrekket at jeg misliker sterk varme VELDIG sterkt. Sør-Europa i juni, juli, august er helt uaktuelt. Om jeg hadde hatt dame og ikke vært enslig, ser jeg for meg at jeg kunne fått med meg henne til turer i f.eks Provence, Nord-Italia, Costa Brava i april, mai eller oktober, men min trang til fjellferier kunne nok fort gjort at jeg måtte dratt på disse alene nærmest uansett. Iallfall i utlandet.
Da er det bare å lete etter ei sprek fjelljente! Er egentlig en del av dem, men det er nok flest i segmentet 25-29. Deretter må man gjerne opp på 45+ om det skal passe med livssituasjonen til de fleste. Vet ikke hvor gammal du er.
 
Ser den, særlig det du trekker fram om type ferie. Det er nok, som du sier, kveldene som kan bli litt kjedelige/ensomme om det går over lang tid og man ikke deler dem med familie, kjæreste eller venn(er).
Men man kan dele dem med nye venner...

... og hvem er det ikke som er leie av det samme selskapet dag ut og dag inn. Ingen er mer snakkesalige på restauranter med tette bord enn godt voksne menn som ferierer med sine hustruer. De virker sjeleglade for å kunne prate med noen andre.
 
Familiefar med 2 barn.
Reiste til Tenerife for noen år siden for og spille Pokemon Go. Også vært 2 andre turer for og spille Pokemon Go. Samt også en alenetur til London. Så totalt 4 turer alene. Hvis økonomien strekker til så blir det også flere.

Det er nok fremdeles en psykologisk greie for mange å reise alene, men trur som jo er åpningsinnlegget at det er mye mer vanlig nå i 2024 enn tidligere. Vi har bedre råd og man har apper for både det ene og det andre.
Tiden hvor man tok en restplass og så måtte ende opp med å dele rom med en ukjent er vel over for 20+ år siden.
 
Var en uke i Hellas i mai alene, det var helt nydelig.
Alt gikk i mitt tempo, hadde det helt supert. Eneste lille savn var selskap til middag. Er nok bare en vanesak. Spiste gode lunsjer alene, men terskelen for alenemiddag er litt høy ennå. Løste seg med vindrikkernaboer på hotellet, et kunstnerpar fra Söder i Stkholm, ble fine middager med lun stemning.
Kommer definitivt til å gjøre dette om igjen.
Jepp. Middag alene er nok de mange fremdeles "sliter med".
Dog har jo mobilen i 2024 gjordet det litt enklere da. Og jeg syntes også det er høy "lese bok"-faktor blandt de som reiser alene (selv leser jeg ikke bøker :) )
 
Jepp. Middag alene er nok de mange fremdeles "sliter med".
Dog har jo mobilen i 2024 gjordet det litt enklere da. Og jeg syntes også det er høy "lese bok"-faktor blandt de som reiser alene (selv leser jeg ikke bøker :) )
Det er det, er vel omtrent eneste gangene jeg leser bok nå, er når jeg er på alene-ferie.
 
'Soloreiser'.

For meg høres det nitrist ut men jeg beundrer som sagt de som faktisk trives med å reise alene. De gangene jeg har gjort det (i forbindelse med jobben) så har jeg stort sett bare endt opp ensom og forlatt på hotellrommet med en pakke kjeks til middag og et glass vin fra minibaren og en eller annen dubba film på et språk jeg ikke skjønner bæret av på TVen.
 
De gangene jeg har gjort det (i forbindelse med jobben) så har jeg stort sett bare endt opp ensom og forlatt på hotellrommet med en pakke kjeks til middag og et glass vin fra minibaren og en eller annen dubba film på et språk jeg ikke skjønner bæret av på TVen.
Reiser du alene, så har man vel stort sett et formål med turen. Det er null problem å være ute store deler av dagene med aktiviteter av ulike slag når man reiser alene.
 
Reiser du alene, så har man vel stort sett et formål med turen. Det er null problem å være ute store deler av dagene med aktiviteter av ulike slag når man reiser alene.
Det er det med å gjøre ting alene som jeg ikke klarer... Jeg var alene en uke i Frankrike for et par år siden fordi vi måtte pusse opp feriehuset. Jeg tenkte at det å bare surre rundt på egen hånd, være litt på stranda og å sitte i hagen med en bok ville være helt fantastisk, men jeg kjedet vettet av meg. Det var så stusselig at jeg til slutt måtte trygle min (franske) svigerinne om å komme ned for å holde meg med selskap.

But that's just me.
 
Det er det med å gjøre ting alene som jeg ikke klarer... Jeg var alene en uke i Frankrike for et par år siden fordi vi måtte pusse opp feriehuset. Jeg tenkte at det å bare surre rundt på egen hånd, være litt på stranda og å sitte i hagen med en bok ville være helt fantastisk, men jeg kjedet vettet av meg. Det var så stusselig at jeg til slutt måtte trygle min (franske) svigerinne om å komme ned for å holde meg med selskap.
Ok. Hver sin smak. Jeg kan tilbringe 10 timer alene i fjellene hver dag og ikke ha noe problem med det. Eller som i 2018 hvor jeg tilbrakte en langhelg i Berlin. 2 kvelder med friidretts-EM på stadion og ellers var det museer, dyrehagen, gåturer og sightseeing. Null problem med det. Skulle jeg vært i Frankrike så kunne jeg hatt en uke i Provence med en blanding av sykkelturer, gåturer og sightseeing. Eneste som er kjedelig er litt på kveldene og spesielt å spise ute alene.
 
For meg høres det nitrist ut men jeg beundrer som sagt de som faktisk trives med å reise alene. De gangene jeg har gjort det (i forbindelse med jobben) så har jeg stort sett bare endt opp ensom og forlatt på hotellrommet med en pakke kjeks til middag og et glass vin fra minibaren og en eller annen dubba film på et språk jeg ikke skjønner bæret av på TVen.
Høres ut som det er hos deg da «problemet» ligger.

Selv om jeg er alene på jobbreise så finner jeg meg alltids et sted å spise ute. Sitte mutters alene på et rom det gidder jeg ikke.
 
Høres ut som det er hos deg da «problemet» ligger.

Selv om jeg er alene på jobbreise så finner jeg meg alltids et sted å spise ute. Sitte mutters alene på et rom det gidder jeg ikke.
Sikkert. Jeg ble så lei av alle disse gørr kjedelige jobbreisene at jeg heller valgte å bytte jobb.

Å sitte alene på en restaurant synes jeg var nesten enda tristere enn å sitte alene på rommet.

Men jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg trivdes mer i mitt eget selskap og ikke var så dønn avhengig av min mann eller til nød venneflokken.
 
Sikkert. Jeg ble så lei av alle disse gørr kjedelige jobbreisene at jeg heller valgte å bytte jobb.

Å sitte alene på en restaurant synes jeg var nesten enda tristere enn å sitte alene på rommet.

Men jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg trivdes mer i mitt eget selskap og ikke var så dønn avhengig av min mann eller til nød venneflokken.
Vel, misforstå meg rett. Uansett hvor mye jeg elsker min familie, og reise på jobbtur alene er jo rett og slett avslapning 🤪
 
Eg har ein gang vore på vanleg sydentur. Då reiste eg åleine, det var ingen andre det passa for den gangen. Reiste til Cesme i Tyrkia. Ligg vest for Ismir.
Første kvelden gjorde eg noko eg i utgangspunktet aldri gjere, drikke meg full utan å ha kjentfolk rundt meg. Men det gjekk bra, kvelden enda med at eg satt å drakk med ein politimann (i uniform) og bartenderen mens politisjefen satt med sjefen for baren og drakk ved eit anna bord.
Neste dag vart eg kjent med nokre engelske og finnar, det enda med at vi vart stamgjestar på ein restaurant på havna i byen. Kom ein av oss inn der og ingen av dei andre var der så kunne alltid betjeninga opplyse kvar dei andre var, dei hadde full kontroll. Fekk julekort frå den plassen i minst 10 år etterpå.
Dette var jo før Schengenavtalen, hadde ein liten tur med bår over til ei gresk øy like i nabolaget. Litt artig var det at eg med norsk pass slapp lettare gjennom kontrollen enn dei med britisk pass enda båre Hellas og Storbritannia var EU medlemer.
I løpet av den tida eg var der så rakk eg aldri å kjede meg.

Når eg begynte å reise til Filippinene reiste eg og åleine, det var aldri noko problem.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Tilbake
Topp