Mirakelet i Gullspång - Dokumentar *Spoiler-tråd*

Mot slutten tenkte jeg at det kanskje var slik at Olaug og Lita var tvillinger, men at Lita ikke var biologiske søster med søstrene hun vokste opp med.

Men så skjedde det jo enda litt mer på slutten.

Når man da også ser at Olaug har rykket ut takkeannonser i flere lokalaviser hvor hun takker for all oppmerksomhet rundt hennes "hovedrolle i dokumentaren Mirakelet i Gullspång", så fungerer det som en slags topp på en skakk kransekake, det også.
 
Det skulle være innlysende at tvillingsøsteren som blandet seg inn i et underslag lette etter en vei ut av problene. Hun arrangerte så et mord hvor søsteren som bodde med sine adoptivforeldre ble lurt til et møte ved vannet og tatt av dage. Prikk lik sin søster dro hun så hjem til sine aldrende og velstående foreldre og levde livet bekymringsløst.
Men hun ble innhentet av sannheten, og da det ble for hett, valgte hun å forfalske en blodprøve. Men følelser for sin datter gjorde at hun ønsket å holde kontakten med henne, for saken er vel foreldet . . .
En kaldblodig morder, tror jeg.
 
Spennende teori fra Nuvolari. Hun begynte å oppføre seg påfallende. Begynte å skryte av IQ'en sin og ringe om svindlere. Og påstanden: "Man velger selv sine slektninger"? Virket manipulativ og følelseskald. De burde gravd mer i dette underslaget. Snakket med gamle kolleger. Hvor jobbet hun? Hva skjedde? Og konfrontert Olaug med gamle venninner. De kunne sjekket ut om hun virkelig var Olaug. Noe for politiets coldcase-enhet.
 
Jeg tenker at dette er en film hvor mange folk har fantasien i orden, og i tillegg har regissøren latt ting fremstå som mer spesielle enn de egentlig er. Mange av «mysteriene» er enten åpenbart oppdiktet, eller egentlig helt ordinære ting. Fortellerteknikken er også til dels uærlig.

For eksempel blir det i starten, i en lang sekvens på 7–8 minutter, antydet at Olaug er den døde søsteren, at det ble begravet en tom kiste og at hun nå lever i Sverige. Men så er det bare noe Kari har fått for seg. Dette er typisk for fremstillingen i hele filmen. I dette tilfellet ble fantasien et sidespor og historien bragt videre fremover, men i mange andre tilfeller får damenes fantasier henge i lufta og bli til en «mystisk sannhet».

For eksempel dette med tvilligene. Idag er det velkjent at «tyskerne» forsket på tvillinger. (Egentligbare én av dem, doktor Josef Mengele i Auschwitz, og andre tyskeleger mente dette var sært. Det var på ingen måte offisiellpolitikk.) Det stemmer overhodet ikke at tyske soldater tok norsketvillinger fra foreldrene og sendte dem ned til Mengele i Auschwitz.Tvilling-forskningen hans var heller ikke noe folk visste om underkrigen, det ble først kjent etterpå. Om man søker i norske aviserfra krigen, var det mange som skrev åpent om at de hadde fåtttvillinger. Det kan godt hende Olaug og Astrid ble skilt vedfødselen, men grunnen var nok heller økonomi eller andre forhold,det hadde definitivt ingenting med nazistene å gjøre. Likevelfremstilles dette helt ukritisk, med arkivklipp fra krigen ogdramatisk musikk.

Olaug forteller også at hun var løytnant i militæret, og er «trent i å drepe». Hun er født i1941, og var i vernepliktig alder på 1960-tallet. Men det fantesikke kvinnelige soldater på 1960-tallet. Den første kvinneligeløytnanten i Norge gikk ut av krigsskolen i 1978. I avisarkivet pånb.no er det ikke vanskelig å finne masse dokumentasjon på at OlaugAlvhilde Østby var utdannet og jobbet som sykepleier. Hun var mye iavisen, hadde bl.a. morgentrimmen på radio en periode. Hun kanselvsagt ha vært lotte ett år eller to, men de hadde ikke militærgrad, og det er langt fra det samme som å være «trent til ådrepe». (Faktisk er påstanden om at hun har så god selvkontroll athun lot være å drepe andre folk, en ekstremt drøy ting å si.)

Mange andre ting som trekkes fram sommystisk eller spesielt, er egentlig helt ordinære ting som erfremstilt feil. Fødselsattesten er ett eksempel. At den er datert på1960-tallet er ikke mystisk i det hele tatt. Alle som har jobbet littmed arkiver vet dette.

Fødselsattesten er ikke – og er fremdeles ikke i dag – et papir som stemples med en gang barnet erfødt. Fødselen registreres i Folkeregisteret (den gangen ikirkeboka hos det lokale prestegjeldet), og når man senere i livethar bruk for attest, for eksempel til jobbsøknader eller pass, såbestiller man en utskrift. Det de har filmet her, er en utskrift frafødselsregisteret – hvor fødselsdatoen er helt korrekt oppgitt –som er bestilt og skrevet ut i 1962. I filmen gjøres dette til noeveldig mystisk, med dvelende bilder og suggerende bakgrunnsmusikk,men det vi ser er en helt normal utskrift fra kirkeboka. Jeg tvilerikke på at Olaug Østby genuint ikke forstår dateringen, men atregissøren lar dette henge i lufta som en slags konspirasjonsteori,er i beste fall inkompetanse og i verste fall lureri.

Det gjøres også mye ut av at navne ter endret fra Pedersen til Bakkevoll. Pedersen er fødenavnet, ogBakkevoll er navnet på familien som adopterte henne. Dette er ogsåhelt logisk og ordinært. Alle som har jobbet med eldre arkivet har sett dette mange ganger.

I starten blir det også gjort mye utav at Astrid og Olaug hadde samme kallenavn, Lita. Dette er en helt vanlig ting å kalle små barn. Andre steder i landet har det værtvanlig å kalle småjenter for «Tulla», «Lillemor», osv, men deter i praksis det samme. Dette blir som om to personer skal væreforbauset fordi de begge ble kalt «småen» da de var små.

Alt i alt, så er mange av de«mystiske» tingene her manipulativt fremstilt. Det kan godt stemme at Olaug var Astrids bortadopterte søster, og at de andre søstrene møttes tilfeldig igjen i en småby i Sverige. Det er et spesielt, om ikke utrolig, tilfelle. (Jeg husker en sak fra 1700-tallet, hvor to brødre fra Bergen dro til sjøs hver for seg, og møttes igjen tilfeldig 20 år senere på et apotek i Indonesia.) Men så tror jeg både de involverte og regissøren har spunnet videre på ideen om at her MÅ det være flere mysterier.
 
Ramaskrik skrev:
Jeg tenker at dette er en film hvor mange folk har fantasien i orden, og i tillegg har regissøren latt ting fremstå som mer spesielle enn de egentlig er. Mange av «mysteriene» er enten åpenbart oppdiktet, eller egentlig helt ordinære ting. Fortellerteknikken er også til dels uærlig.

For eksempel blir det i starten, i en lang sekvens på 7–8 minutter, antydet at Olaug er den døde søsteren, at det ble begravet en tom kiste og at hun nå lever i Sverige. Men så er det bare noe Kari har fått for seg. Dette er typisk for fremstillingen i hele filmen. I dette tilfellet ble fantasien et sidespor og historien bragt videre fremover, men i mange andre tilfeller får damenes fantasier henge i lufta og bli til en «mystisk sannhet».

For eksempel dette med tvilligene. Idag er det velkjent at «tyskerne» forsket på tvillinger. (Egentligbare én av dem, doktor Josef Mengele i Auschwitz, og andre tyskeleger mente dette var sært. Det var på ingen måte offisiellpolitikk.) Det stemmer overhodet ikke at tyske soldater tok norsketvillinger fra foreldrene og sendte dem ned til Mengele i Auschwitz.Tvilling-forskningen hans var heller ikke noe folk visste om underkrigen, det ble først kjent etterpå. Om man søker i norske aviserfra krigen, var det mange som skrev åpent om at de hadde fåtttvillinger. Det kan godt hende Olaug og Astrid ble skilt vedfødselen, men grunnen var nok heller økonomi eller andre forhold,det hadde definitivt ingenting med nazistene å gjøre. Likevelfremstilles dette helt ukritisk, med arkivklipp fra krigen ogdramatisk musikk.

Olaug forteller også at hun var løytnant i militæret, og er «trent i å drepe». Hun er født i1941, og var i vernepliktig alder på 1960-tallet. Men det fantesikke kvinnelige soldater på 1960-tallet. Den første kvinneligeløytnanten i Norge gikk ut av krigsskolen i 1978. I avisarkivet pånb.no er det ikke vanskelig å finne masse dokumentasjon på at OlaugAlvhilde Østby var utdannet og jobbet som sykepleier. Hun var mye iavisen, hadde bl.a. morgentrimmen på radio en periode. Hun kanselvsagt ha vært lotte ett år eller to, men de hadde ikke militærgrad, og det er langt fra det samme som å være «trent til ådrepe». (Faktisk er påstanden om at hun har så god selvkontroll athun lot være å drepe andre folk, en ekstremt drøy ting å si.)

Mange andre ting som trekkes fram sommystisk eller spesielt, er egentlig helt ordinære ting som erfremstilt feil. Fødselsattesten er ett eksempel. At den er datert på1960-tallet er ikke mystisk i det hele tatt. Alle som har jobbet littmed arkiver vet dette.

Fødselsattesten er ikke – og er fremdeles ikke i dag – et papir som stemples med en gang barnet erfødt. Fødselen registreres i Folkeregisteret (den gangen ikirkeboka hos det lokale prestegjeldet), og når man senere i livethar bruk for attest, for eksempel til jobbsøknader eller pass, såbestiller man en utskrift. Det de har filmet her, er en utskrift frafødselsregisteret – hvor fødselsdatoen er helt korrekt oppgitt –som er bestilt og skrevet ut i 1962. I filmen gjøres dette til noeveldig mystisk, med dvelende bilder og suggerende bakgrunnsmusikk,men det vi ser er en helt normal utskrift fra kirkeboka. Jeg tvilerikke på at Olaug Østby genuint ikke forstår dateringen, men atregissøren lar dette henge i lufta som en slags konspirasjonsteori,er i beste fall inkompetanse og i verste fall lureri.

Det gjøres også mye ut av at navne ter endret fra Pedersen til Bakkevoll. Pedersen er fødenavnet, ogBakkevoll er navnet på familien som adopterte henne. Dette er ogsåhelt logisk og ordinært. Alle som har jobbet med eldre arkivet har sett dette mange ganger.

I starten blir det også gjort mye utav at Astrid og Olaug hadde samme kallenavn, Lita. Dette er en helt vanlig ting å kalle små barn. Andre steder i landet har det værtvanlig å kalle småjenter for «Tulla», «Lillemor», osv, men deter i praksis det samme. Dette blir som om to personer skal væreforbauset fordi de begge ble kalt «småen» da de var små.

Alt i alt, så er mange av de«mystiske» tingene her manipulativt fremstilt. Det kan godt stemme at Olaug var Astrids bortadopterte søster, og at de andre søstrene møttes tilfeldig igjen i en småby i Sverige. Det er et spesielt, om ikke utrolig, tilfelle. (Jeg husker en sak fra 1700-tallet, hvor to brødre fra Bergen dro til sjøs hver for seg, og møttes igjen tilfeldig 20 år senere på et apotek i Indonesia.) Men så tror jeg både de involverte og regissøren har spunnet videre på ideen om at her MÅ det være flere mysterier.
Klikk for å utvide...
Filmen ble påbegynt 5 år tilbake. Ferdigstilt med premiere sommeren 2023. Regissøren har uttalt ( sett Q&A fra festival) at det var de to søstrene Kari og May som kontaktet SVT ( hvor regissør Maria Fredriksson jobbet) og ville at de gjorde en sak på denne historien - som da handlet i korte trekk om dette «miraklet» som skjer etter at den ene søsteren skader seg i Skara Sommerland og etterhvert ser etter leilighet i Sverige. Historien var da visstnok kun omtalt i en kristen ( lokal?) avis. Regissøren hevder at omstendighetene rundt dødsårsaken til den ene tvillingsøsteren først åpenbarte seg underveis i innspillingen. Det samme gjorde også reaksjonsmønsteret fra den meget religiøse familien til May og Kari ( snarere en sekt) og Olaug sine konfrontasjoner med nyoppdaget opphav og fortid.

At et regissør - være seg fiksjon eller dokumentar - opphøyer «normale» eller logiske øyeblikk til noe mer - spennende, mystisk og på grensen til dramaturgisk manipulasjon - er ganske vanlig. Det handler om forteller teknikk. Hun lurer folk inn i historien på mange måter. Om hun lurer folk til å tro på ting som ikke har skjedd eller er reelt? Nja. Hun stiller spørsmål ved alle tre søstrenes motiver og handlemåte underveis i filmen - spesielt når hun selv griper inn og kommenterer i filmen. Hva hun har hatt kontroll på av opplysninger om Olaug og hva eventuelt Olaug har funnet på - det vet vi jo ikke helt. Er det derfor hun også utstiller Olaug som litt «gal» og en som ikke er helt til å stole på - når vi hører telefonsvareren på rulleteksten?

De tvilling teoriene omkring Nazi Tyskland er interessante, men jeg også heller mot at de to tvillingene ble avskilt pga økonomi og andre årsaker. Må nesten se gjennom filmen på nytt - men virker som om det ligger veldig mye «folkesnakk» og skrøne/ skremsels historier fra May og Kari om hvorfor og hvordan den ene tvilling babyen ble gjemt vekk, gitt bort, ikke var ønsket osv.
 
At et regissør - være seg fiksjon eller dokumentar - opphøyer «normale» eller logiske øyeblikk til noe mer - spennende, mystisk og på grensen til dramaturgisk manipulasjon - er ganske vanlig
Klikk for å utvide...

Ja, det er nettopp det jeg mener skjer her. Mye av dette er egentlig ikke mystisk i det hele tatt.
 
Jeg mistenker at Olaug er psykopat. Er ikke fagperson, men har dette i nær familie og det minner veldig. Noen kjennetegn (kvinnelig psykopat - litt annerledes enn menn): manglende empati (måten hun møter den nye familien sin), overdreven stor selvtillit (snakker om IQen sin, ser ned på andre), manipulerende, kan stjele og lyve, er ustabile.. Å manipulere den blodprøven ville vært helt i tråd med denne diagnosen. Hadde vært spennende å høre hva en person med mer fagkunnskap om psykopati har å si.
 
Sitrus skrev:
Jeg mistenker at Olaug er psykopat. Er ikke fagperson, men har dette i nær familie og det minner veldig. Noen kjennetegn (kvinnelig psykopat - litt annerledes enn menn): manglende empati (måten hun møter den nye familien sin), overdreven stor selvtillit (snakker om IQen sin, ser ned på andre), manipulerende, kan stjele og lyve, er ustabile.. Å manipulere den blodprøven ville vært helt i tråd med denne diagnosen. Hadde vært spennende å høre hva en person med mer fagkunnskap om psykopati har å si.
Klikk for å utvide...
Den siste telefonsvarermeldingen var jo helt absurd. Og så bare sluttet dokumentaren.

Jeg vil se mer!
 
Kan det tenkes at de to spirituelle søstrene f.eks. så et bilde av Olaug Østby i avisa da hun fylte rundt år, når det gjerne er med foto av jubilanten, og la merke til fødselsdatoen? Og jo mer de så på bildet, jo mer lignet hun på deres avdøde søster.
De finner kanskje ut hvor Østby bor; men først når huset averteres til salgs, slår de til – nå eller aldri. Og så surrer de opp en vag historie om et meningsfylt fruktbilde på veggen?
 
Olaug Alvilde Østby, forsøkt svindlet til seg hyttetomt?

"Hevdet å være eier​

Men de seneste årene har arvingene hans påstått å ha eierskap til en del av eiendommen, rundt 5 mål. De har også vært registrert som hjemmelshavere i offentlige dokumenter siden 1960-tallet.

Hjemmelshaverne har vært Ken Atle Kjeldsen, Aud Unni Kjeldsen, Olaug Alvilde Østby, Wenche Jorun Kjeldsen og Britt Irene Kjeldsen - representert av advokat Jonny Angell."

"Tilfeldighet​

Og ved en tilfeldighet – på et tidspunkt i 2015 - dukket relevante papirer opp.

«De oppklarende dokumentene (rettsbøkene fra skjønn i 1975/1976) dukket opp ved en tilfeldighet under søk etter dokumenter som kunne vise prisingen for gbnr. 131/3 og 131/6.», skriver advokat Geir Borch Karlsen i Forsvarbygg, i et brev som Nord24.no har fått innsyn i.

Deretter har Forsvaret funnet dokumenter fra en skylddelingsforretning i 1961, som ytterligere befester eiendomsretten. Her står det svart på hvitt at utskillelse av eiendommen på nær fem mål «skal tillegges Breiviknes Batteri....som tillegg til denne eiendoms grunnareal».

Forsvarsbygg konkluder med «…at feilen er oppstått som følge av at selger av eiendommen, dødsboet til Valdemar Pedersen, i skjønnet representert med Olaug Alvilde Østby, en av dagens hjemmelshavere, ikke har utført den plikt som fremkommer av rettsbøkene av 1975/76, om å overskjøte den aktuelle eiendommen, gbnr. 131/9 til Forsvaret.»
 
Jeg har en ganske enkel forklaring på at den første DNA-testen tilsynelatende beviste at søstrene var i familie. Vi ser at Olaug bruker en vattpinne i munnhulen for å teste seg. Dette er vanlig prosedyre for selvtesting av DNA på tjenester som MyHeritage.com. Der bestiller man et testsett, og sender selv inn prøven pr post til et laboratorie. En slik test vil være svært enkel å manipulere, feks ved at Olaug styrer prosessen og får en ekstra vattpinne med DNA, som byttes med sin egen. Motivet for å gjøre noe sånt er uklart, men det kan jo ha noe med arv å gjøre. Det er jo også et funn for dokumentarskaperen, som gjør testingen til en bærebjelke i fortellingen. Den siste DNA-testen er langt mer seriøs, og antagelig umulig å jukse med. Og det vet Olaug.
 
En annen ting: Hva er egentlig holdepunktene for at Olaug er fosterdatter i familien Pedersen/Bakkevoll?

På fødselsattesten står "fosterforeldrene" Waldemar Pareli og Ida Cecilie Bakkevoll oppført som mor og far til den nyfødte. Er dette vanlig praksis, eller var det i 1941? Det eneste "beviset", som for Olaug bekrefter at hun har vært fosterbarn - er slektsforskernevøen sitt eget produkt, en utskrift, der det står at Olaug er fosterbarn. Dette er liksom første gang Olaug får se svart på hvitt at hun er fosterbarn. Hun påstår at det er mye på disse attestene som ikke er sant, men det er ikke noe rart at attestene er utstedt på et senere tidspunkt enn 1941. Jeg for min del fester mer lit til fødselsattesten enn til nevøen, som ikke fremstår som noen autoritet på noe som helst.

Og hun vet godt at familien Bakkevoll skiftet navn til Pedersen - følge en post på kvinneguiden het de Bakkevoll da Olaug ble født, men Pedersen da de døde hhv i 73 og 2005. Dette er ikke noe mysterium, det er bare noe Olaug later som, og som regissøren ikke stiller spørsmål ved.

Det blir aldri stilt et kritisk spørsmål til noe som helst - og nettopp det er et kanskje et vellykket grep? Bare å la disse aldrende damene lalle i vei i fri dressur, og se hvor det bærer?
 
(dette er en redigert versjon av forrige post)

En annen ting: Hva er egentlig holdepunktene for at Olaug er fosterdatter i familien Pedersen/Bakkevoll?

På fødselsattesten står "fosterforeldrene" Waldemar Pareli og Ida Cecilie Bakkevoll oppført som mor og far til den nyfødte. Er dette vanlig praksis, eller var det i 1941? Det eneste "beviset", som for Olaug bekrefter at hun har vært fosterbarn - er slektsforskernevøen sitt eget produkt, en utskrift, der det står at Olaug er fosterbarn. Dette er liksom første gang Olaug får se svart på hvitt at hun er fosterbarn. Hun påstår at det er mye på disse attestene som ikke er sant, men som andre skriver: det er ikke noe rart at attestene er utstedt på et senere tidspunkt enn 1941. Jeg for min del fester mer lit til fødselsattesten enn til nevøen, som ikke fremstår som noen autoritet på noe som helst. Dette med Mengele og tvillingforsøk er jo bare tull.

Og Olaug vet godt at familien Bakkevoll skiftet navn til Pedersen - følge en post på kvinneguiden het de Bakkevoll da Olaug ble født, men Pedersen da de døde hhv i 73 og 2005. Dette er ikke noe mysterium, det er bare noe Olaug later som, og som regissøren ikke stiller spørsmål ved. Min hypotese er da at Olaug ikke er noen tvilling, bare ganske enkelt datter i familien Bakkevoll.

Og så kommer vi altså til barnepiken med sin dramatiske fortelling om den dødfødte tvillingen som ble tullet inn i ett pledd. Det er ganske åpenbart at dette er noe hun har hørt - en anekdote. Gudene må vite. Kanskje fødte Ida Cecilie tvillinger hvorav den ene var dødfødt? Men hvordan den gamle damen nå tror at Olaug må være den dødfødte, og at Olaug brister i gråt over dette koko-resonnementet, (med sin skyhøye IQ) - det blir jo litt komisk.

Det blir aldri stilt et kritisk spørsmål til noe som helst - og nettopp det er et kanskje et vellykket grep? Bare å la disse aldrende damene lalle i vei i fri dressur, og se hvor det bærer?
 
Nuvolari skrev:
Det skulle være innlysende at tvillingsøsteren som blandet seg inn i et underslag lette etter en vei ut av problene. Hun arrangerte så et mord hvor søsteren som bodde med sine adoptivforeldre ble lurt til et møte ved vannet og tatt av dage. Prikk lik sin søster dro hun så hjem til sine aldrende og velstående foreldre og levde livet bekymringsløst.
Men hun ble innhentet av sannheten, og da det ble for hett, valgte hun å forfalske en blodprøve. Men følelser for sin datter gjorde at hun ønsket å holde kontakten med henne, for saken er vel foreldet . . .
En kaldblodig morder, tror jeg.
Klikk for å utvide...
Spennende teori som kunne vært en true crime i beste sendetid. Men spørsmålet er jo om det virkelig var Lita som gjorde underslaget eller om det var slik som hun fortalte til søsteren; at hun hadde oppdaget et underslag som var prøvd lagt på henne. Hvis Lita feks har sikret beviser for påstanden sin før hun ble beskyldt og dermed kunne slenge ting på bordet når hun ble beskyldt så er det ikke utenkelig at noen ville ha henne vekk. Det blir ikke nevnt hverken yrke eller noe slikt så om vi snakker om høytstående personer her vet vi ingenting om.
 
Kyriakin skrev:
Jeg har en ganske enkel forklaring på at den første DNA-testen tilsynelatende beviste at søstrene var i familie. Vi ser at Olaug bruker en vattpinne i munnhulen for å teste seg. Dette er vanlig prosedyre for selvtesting av DNA på tjenester som MyHeritage.com. Der bestiller man et testsett, og sender selv inn prøven pr post til et laboratorie. En slik test vil være svært enkel å manipulere, feks ved at Olaug styrer prosessen og får en ekstra vattpinne med DNA, som byttes med sin egen. Motivet for å gjøre noe sånt er uklart, men det kan jo ha noe med arv å gjøre. Det er jo også et funn for dokumentarskaperen, som gjør testingen til en bærebjelke i fortellingen. Den siste DNA-testen er langt mer seriøs, og antagelig umulig å jukse med. Og det vet Olaug.
Klikk for å utvide...
Men var det flere enn meg som la merke til at syntes som om blodprøveglasset til Olaug ved den siste prøven virket mye større enn på de andre? Ikke at jeg skjønner helt hva slags forskjell dette skulle utgjøre men jeg skjønte ikke så fall ikke hvorfor
 
Jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar etter denne dokumentaren (som flere andre).

Selvfølgelig kan hele greia være oppdiktet men hvis vi nå tar høyde for at dokumentaren er fremstilt slik tingene virket så er det flere ting jeg stusser på.

* Hvis det var Olaug som ønsket å svindle så var det jo ikke henne som oppsøkte søstrene

* Selv om de ikke delte det religiøse og var så forskjellige så kan dette selvsagt ha mye med oppveksten å gjøre. Jeg opplever allikevel at de delte enkelte likheter. Jeg stusser på at Olaug var den første som sa at søsteren ikke døde en naturlig død eller tok selvmord. Hun følte noe. Da ville ikke de andre søstrene høre men etterhvert fikk søstrenes opplevelse av at dette ikke var en naturlig død større og større plass i filmen. Da innrømte de på en måte at det Olaug sa var korrekt.

* Da søstrene var på dødsstedet så viste også Kari en følelse av at blikket gikk i en bestemt retning.

* Datteren til Lita ønsket å leve videre i troen på at dette var et naturlig dødsfall. Det er også egentlig naturlig når man har levd hele livet i «skammen» om at moren tok sitt liv og så får man «sannheten» om at det var et naturlig dødsfall. Da man endelig får summet seg så kommer den enda vondere muligheten for at moren var drept. Det er naturlig at dette blir for tøft å bære der og da. Kan være at hun tenker annerledes etter en tid eller rett og slett bare måtte gjøre grep for å greie å leve sitt liv.

* Hva var poenget med kommentaren til sønnen. Det lille han ga av opplysninger og det han mente om et merkelig dødsfall ble ikke videre fulgt opp med at han var delaktig i det hele tatt.

* Den lampa som falt ned og som var tatt rett ut av Åndenes makt…… Hva er sannsynligheten for at den datt tilfeldig? Og tror vi virkelig at de har manipulert noe slikt for å lage dramatikk? Jeg er tilbøyelig til å tro på at det er mer mellom himmel og jord enn vi vet og at en evt påvirkning fra ånder/følgere som gjorde dette bare beviser at Olaug og søstrene deler noe felles angående evner.

* Hva i all verden betydde den siste telefonsvarermeldingen? Er Olaug klin gal? Eller har hun faktisk evner som gjør at hun følte at det var en connection der? Men vi så aldri noe om at Olaug feks hadde barn eller annen familie i Sverige. Vi hørte om en eks men det var det. På alle turer til Norge så reiste hun alene uten støtte. Ville kanskje vært naturlig at evt barn ønsket å finne ut om slekta også. Og hvis hun ikke har familie, hvordan i all verden kan hun være i slekt med filmskaperen? Da ville vel søstrene også ha visst?
 
Scorpia skrev:
* Hva i all verden betydde den siste telefonsvarermeldingen? Er Olaug klin gal? Eller har hun faktisk evner som gjør at hun følte at det var en connection der?
Klikk for å utvide...

Jeg syns det var en forferdelig cliffhanger.

Jeg vil ha en oppfølger.
 
Du må logge inn eller registrere deg for å svare her.

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest sette tråder

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp