Mirakelet i Gullspång - Dokumentar *Spoiler-tråd*

PapaSmurf

Moderator
4 Jul 2023
8.665
Først må jeg si at de som skal lese her inne først må se dokumentaren på NRK.

For her er det mye å diskutere og uten å ha sett den er det umulig å forstå hva som foregår. (NB. Se til og med rulleteksten)

Selv når man har sett dokumentaren forstår man ikke hva som foregår. Og jeg har så mange spørsmål, og få svar.

Og jeg håper noen kan gi meg litt mer svar enn det jeg har akkurat nå.
 
Er det svindel? I såfall hva vil man oppnå? Og hvem svindler hvem?

Jukses det med blodprøver?

Og er det nødvendig å gjøre det så uhyggelig med de stillbildene av gamle fotografier som stirrer på deg?

Og den telefonsvarermeldingen som kommer etter rulleteksten, hva i alle dager er DET for noe?
 
Her var det mye rart, og jeg sitter egentlig men en følelse av at jeg ikke forstår hva som ble presentert.

Man har en gjeng som finner noen som ligner på en avdød person med en rekke tilfeldigheter, og savnet av denne personen gjør at man griper hardt etter alle tegn for å få det til å henge sammen. Samtidig har man en produsent som jobbet hardt for å kunne bevise at det er et mirakel.
 
Her var det mye rart, og jeg sitter egentlig men en følelse av at jeg ikke forstår hva som ble presentert.

Man har en gjeng som finner noen som ligner på en avdød person med en rekke tilfeldigheter, og savnet av denne personen gjør at man griper hardt etter alle tegn for å få det til å henge sammen. Samtidig har man en produsent som jobbet hardt for å kunne bevise at det er et mirakel.
Men hørte du den siste meldingen?
 
Ja, veldig spesielt. Også spenstig med denne taklampen som falt ned i stuen.
 
Er det svindel? I såfall hva vil man oppnå? Og hvem svindler hvem?

Jukses det med blodprøver?

Og er det nødvendig å gjøre det så uhyggelig med de stillbildene av gamle fotografier som stirrer på deg?

Og den telefonsvarermeldingen som kommer etter rulleteksten, hva i alle dager er DET for noe?
Utrolig fascinerende dokumentar skal sies. Men jeg tror ikke du får noen reelle svar akkurat nå. Den siste telefonsamtalen er jo som hentet ut fra en Marvel rulletekst teaser. Men vi vet ikke hvorfor filmskaperen har lagt den der ( plantet som et dramaturgisk virkemiddel) eller hva slags sinnstilstand Olaug befant seg i. Hun gikk jo inn i en identitets krise ved å få vite om disse familie hemmelighetene og møte sin «nye» familie. Det finnes et intervju med henne - Olaug ( bak betalingsmur) hvor hun sier at folk får gjøre seg opp en mening selv når de ser filmen. Og hun bekrefter sin bakgrunn fra militæret bla. Men det er også en del «huller», hun forteller ikke mye om sitt eget liv.

Filmen tar en dramatisk vending etter de her blodprøve resultatene og blir nærmest en true crime thriller, mens første halvdel er en blanding av Ukjent Arving møter Twin Peaks. Får frysninger av drapssaken/ selvmordet/ ulykken - merker jeg, men også her blir det vanskelig å få endelig svar. De her tre livsforsikringene som ble tegnet av den avdøde «tvillingsøsteren», er jo rimelig snodig.

Det er flere «point of views» her, også filmskaperen sitt. Jeg tror ikke hun har valgt å manipulere noe som helst, og heller har fått servert en fantastisk dramaturgisk pakke med et persongalleri som få kunne drømt om. Og så har hun satt sammen bitene for maksimal dramatisk effekt.
 
Utrolig fascinerende dokumentar skal sies. Men jeg tror ikke du får noen reelle svar akkurat nå. Den siste telefonsamtalen er jo som hentet ut fra en Marvel rulletekst teaser. Men vi vet ikke hvorfor filmskaperen har lagt den der ( plantet som et dramaturgisk virkemiddel) eller hva slags sinnstilstand Olaug befant seg i. Hun gikk jo inn i en identitets krise ved å få vite om disse familie hemmelighetene og møte sin «nye» familie. Det finnes et intervju med henne - Olaug ( bak betalingsmur) hvor hun sier at folk får gjøre seg opp en mening selv når de ser filmen. Og hun bekrefter sin bakgrunn fra militæret bla. Men det er også en del «huller», hun forteller ikke mye om sitt eget liv.

Filmen tar en dramatisk vending etter de her blodprøve resultatene og blir nærmest en true crime thriller, mens første halvdel er en blanding av Ukjent Arving møter Twin Peaks. Får frysninger av drapssaken merker jeg, men også her blir det vanskelig å få endelig svar. De her tre livsforsikringene som ble tegnet av den avdøde «tvillingsøsteren», er jo rimelig snodig.

Det er flere «point of views» her, også filmskaperen sitt. Jeg tror ikke hun har valgt å manipulere noe som helst, og heller har fått servert en fantastisk dramaturgisk pakke med et persongalleri som få kunne drømt om. Og så har hun satt sammen bitene for maksimal dramatisk effekt.

Nei, her trengs ikke noe ekstra dramaturgi nei 😂

Men det er noen huller i historien. Så vi vet liksom ikke hvem som har mest rett til å være snurt. Det er ting som har skjedd off camera med tanke på familieforholdet.

Og så er det rart med de DNA-prøvene. En av dem er fake. Jeg heller mot at det er den første og at ikke alle har fått rett informasjon fra den.
Det rare er jo at det er så mye som stemmer. Samme fødselsdag. tvillingfødsel. Fosterbarn.
Hva er oddsen for at to tvillingpar ble født samme dag på et så lite område. Og hvor er de to tvillingene som mangler i det puslespillet? Og dåpattest signert over 20 år etter fødsel?

For et kaos.

Og det med hun døde tvillingen som skiftet hårfarge gjennom helga og som ble funnet død under det som må kunne beskrives som særs mistenkelige omstendigheter. Bare det dødsfallet skriker jo etter noen som graver dypere.
 
Det er jo ofte sånn med dokumentarer at man sitter igjen med flere spørsmål enn svar..noe av det rareste for meg var hun dama som hadde vært i militæret og fremstod som helt normal til langt uti, men så fremstod rarere og rarere..kanskje alkoholen som pratet etterhvert?
 
Det er jo ofte sånn med dokumentarer at man sitter igjen med flere spørsmål enn svar..noe av det rareste for meg var hun dama som hadde vært i militæret og fremstod som helt normal til langt uti, men så fremstod rarere og rarere..kanskje alkoholen som pratet etterhvert?
Jeg syns de fleste ble rarere og rarere 😅
 
En ting er at jeg ikke helt forstår hva dokumentaren ønsker å fortelle, men det er lenge siden (om noen gang) jeg har sett en dokumentarskaper så åpenbart pusher dokumentaren i retningen hun ønsker.
 
En ting er at jeg ikke helt forstår hva dokumentaren ønsker å fortelle, men det er lenge siden (om noen gang) jeg har sett en dokumentarskaper så åpenbart pusher dokumentaren i retningen hun ønsker.
Det kan helt diskuteres ja. Når jeg skrev at jeg ikke tror filmskaperen selv har manipulert direkte - så har hun likevel all makt i hvordan hun velger at historien fortelles og fremstår rent dramaturgisk. Og hva forsøker den å fortelle? Tja, som påpekt av andre her: Av og til stiller dokumentarer flere spørsmål man ikke får svar på umiddelbart. Her er åpent for mange tolkninger. Dokumentarfilm handler ikke bare om å gi folk fakta opplysninger.
 
Det kan helt diskuteres ja. Når jeg skrev at jeg ikke tror filmskaperen selv har manipulert direkte - så har hun likevel all makt i hvordan hun velger at historien fortelles og fremstår rent dramaturgisk. Og hva forsøker den å fortelle? Tja, som påpekt av andre her: Av og til stiller dokumentarer flere spørsmål man ikke får svar på umiddelbart. Her er åpent for mange tolkninger. Dokumentarfilm handler ikke bare om å gi folk fakta opplysninger.
Her tenkte jeg ikke bare på dette.

Jeg tenker spesifikt på scenen hvor blodprøvene blir avslørt, og at de ikke er i slekt, og dokumentarskaperen sitter å sier at hun er opprørt over mangelen på reaksjoner.

En dokumentaren skal jo følge åpninger videre, det er jo det som for eksempel gjør Icarius til en så vanvittig god dokumentar, men her bryter jo dokumentarskaperen inn i bildet og forteller hvor opprørt hun er over at de ikke ønsker å følge sporene.

Jeg følte det var litt vanskelig å ta dokumentaren 100% seriøst etter dette, og jeg tror det også er derfor avslutningen ikke aner hvor dokumentaren skal hen. Fordi situasjonene har blitt presset frem videre av press utenfra, uten at de involverte nødvendigvis ønsket å gå videre selv.

Som man også så da dattera meldte seg ut.
 
Her tenkte jeg ikke bare på dette.

Jeg tenker spesifikt på scenen hvor blodprøvene blir avslørt, og at de ikke er i slekt, og dokumentarskaperen sitter å sier at hun er opprørt over mangelen på reaksjoner.

En dokumentaren skal jo følge åpninger videre, det er jo det som for eksempel gjør Icarius til en så vanvittig god dokumentar, men her bryter jo dokumentarskaperen inn i bildet og forteller hvor opprørt hun er over at de ikke ønsker å følge sporene.

Jeg følte det var litt vanskelig å ta dokumentaren 100% seriøst etter dette, og jeg tror det også er derfor avslutningen ikke aner hvor dokumentaren skal hen. Fordi situasjonene har blitt presset frem videre av press utenfra, uten at de involverte nødvendigvis ønsket å gå videre selv.

Som man også så da dattera meldte seg ut.
Ja. Men dette er et grep jeg har sett dokumentarfilmskapere gjøre tidligere også. At de aktivt går inn i filmen selv, og inntar en slags synlig stemme, når man ikke får de nødvendige svar, eller at dramaturgien plutselig faller som en sten (eller en lampe, knis) til gulvet. Havner også da filmskaperen i en slags krise med sitt opplegg omkring filmen? Eller ville hun nærmest parodiere den slags tv program som alltid legger opp til slike emosjonelle - catharsis opplevelser. Jeg vet ikke helt.
 
Og så er det rart med de DNA-prøvene. En av dem er fake. Jeg heller mot at det er den første og at ikke alle har fått rett informasjon fra den.
Det rare er jo at det er så mye som stemmer. Samme fødselsdag. tvillingfødsel. Fosterbarn.
Hva er oddsen for at to tvillingpar ble født samme dag på et så lite område. Og hvor er de to tvillingene som mangler i det puslespillet? Og dåpattest signert over 20 år etter fødsel?
Nettopp derfor tror jeg jo at det er den siste som er feil. Hun der Olaug ble til slutt nesten bare rarere enn de andre.
Uansett ble jeg litt irritert over at det bare ble slengt ut en masse løse tråder uten at man fikk noe forklaring på noe som helst.
 
Ja. Men dette er et grep jeg har sett dokumentarfilmskapere gjøre tidligere også. At de aktivt går inn i filmen selv, og inntar en slags synlig stemme, når man ikke får de nødvendige svar, eller at dramaturgien plutselig faller som en sten (eller en lampe, knis) til gulvet. Havner også da filmskaperen i en slags krise med sitt opplegg omkring filmen? Eller ville hun nærmest parodiere den slags tv program som alltid legger opp til slike emosjonelle - catharsis opplevelser. Jeg vet ikke helt.
Ja, det er for så vidt sant dette med å være fortellerens stemme.

Det er kanskje fordi mye av dokumentaren faller sammen etter dette at det føles «feil» ut, og at man ønsker å presse ut en historie man ikke har klar til å fortelle.

Jeg lurer fortsatt på hvorfor vi fikk introdusert hele delen med Stord, når det åpenbart ikke var en vei man kom til å følge (for nå).
 
Første spørsmålet er jo om dette er en reell dokumentar, eller om dette er skuespill og et kunstprosjekt?

Er det noen som har verifisert disse personene og det grunnleggende dem forteller. For meg fremstår det her mer som satire på en dokumentar - dog sjeldent godt laget og i tilfelle med sterke skuespillerprestasjoner.

Om det viser seg å være en ekte dokumentar så må jeg se den igjen, for da har jeg sannsynligvis mange spørsmål.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Tilbake
Topp