Følg med på videoen nedenfor for å se hvordan du installerer nettstedet vårt som en nettapp på startskjermen.
Notat: Denne funksjonen krever for øyeblikket tilgang til nettstedet ved hjelp av den innebygde Safari-nettleseren.
Bønder må man jo alltid ha. Hva har du tenkt å leve av? Luft og vann? Eller skal du ut i skogen å jakte, plukke bær og sopp? Før eller siden vil tilstanden på denne kloden bli slik at jordbruket her på den nordlige halvkule vil bli svært viktig. Bare å se litt på hva som skjer med klimaet vårt på sydligere breddegrader. Er vel en grunn for at vi skal opprettholde et norsk landbruk. Enkelte greier ikke forstå det.Norge bør oppheve importvernet.
Uansett så går bønder ei mørk fremtid.
De har overspilt og snakket seg for mye ned.
Norge har nok fisk til oss alle. Norge har aldri vært jordbruksland. Kornkammeret lå i Danmark.Bønder må man jo alltid ha. Hva har du tenkt å leve av? Luft og vann? Eller skal du ut i skogen å jakte, plukke bær og sopp? Før eller siden vil tilstanden på denne kloden bli slik at jordbruket her på den nordlige halvkule vil bli svært viktig. Bare å se litt på hva som skjer med klimaet vårt på sydligere breddegrader. Er vel en grunn for at vi skal opprettholde et norsk landbruk. Enkelte greier ikke forstå det.
Ingen kan leve 100 % på fisk. Forskere advarer mot å spise for mye fisk, spesielt barn og unge. Er vel tungmetaller og anna svineri som er problemet. Oppdrettsfisk er full av antibiotika og i tilegg et etisk problem i form av dyremishandling. Og er vi så naive at vi tror all mat vi trenger kan importerest i all fremtid? Da går vi fort på en smell.Norge har nok fisk til oss alle. Norge har aldri vært jordbruksland. Kornkammeret lå i Danmark.
Her kan du lese deg opp på hvordan oljeinntektene er fordelt:Fra oljeinntektene, ikke skatt.
Ikke overraskende i det hele tatt. Finner alltid noen unge positive mennesker som er villig å satse på en livsstil som bondeyrket er. Det står det respekt av, men noen brenner seg ut tidleg. De fleste må nok hente inntekter utenfor gårdsdriften og subsidiere gården med dette. Arbeide dobbelt med andre ord. Og det fungerer kun for unge spreke folk i 20-30 årsalderen. Er enklere måter å tjene til livets opphold i dette landet.Nå har vi vært igjennom en drøy måneds diskusjon i denne tråden om sutrende bønder - og hvor synd det er på bønda.
De siste to dager har jeg på radioen om to fornøyde unge bønder.
Et ungt par som mente de hadde verdens beste yrke - som melkebønder
Litt overraskende ikke sant . . . . . .
Og et par som er sauebønder i Rogaland - som med investeringstilskudd kan bygge nytt sauefjøs.
Merkelig - ikke sant . . . . .
Alle yrker har gjennomgått endringer og teknologisk utvikling med fordeler og ulemper for menneskene. Å ha arvet et småbruk med ett årsverk gir vel ikke en rettighet til å drive jordbruk og få tilskudd for å kunne leve av det. Det er vel mer å regne som en hobby ved siden av annen jobb. Dyrk gjerne poteter og / eller grønnsaker, eller kanskje blomster og selg til venner og kjente og arbeidskamerater, men tilskudd fra Staten, Nei.Ikke overraskende i det hele tatt. Finner alltid noen unge positive mennesker som er villig å satse på en livsstil som bondeyrket er. Det står det respekt av, men noen brenner seg ut tidleg. De fleste må nok hente inntekter utenfor gårdsdriften og subsidiere gården med dette. Arbeide dobbelt med andre ord. Og det fungerer kun for unge spreke folk i 20-30 årsalderen. Er enklere måter å tjene til livets opphold i dette landet.
Ett årsverk i f eks kornproduksjon krever over 1.000 da. Å betegne dette som småbruk blir feil.Å ha arvet et småbruk med ett årsverk gir vel ikke en rettighet til å drive jordbruk og få tilskudd for å kunne leve av det. Det er vel mer å regne som en hobby ved siden
Om man greier drive en produksjon som tilsvarer et årsverk etter staten sine beregninger, så må man kunne forvente at det skal betalest med en normal årslønn. I mitt hode er et årsverk så mange timer som man må jobbe et år for å ha til livets opphold etter vanlig norsk standard. En person skal kunne leve av et årsverk. Uten statlige tilskudd så går ikke det an å få til i Norge. Kanskje de største gårdene med store flate areal som er sammenhengende kan ha sjans å få til det.Alle yrker har gjennomgått endringer og teknologisk utvikling med fordeler og ulemper for menneskene. Å ha arvet et småbruk med ett årsverk gir vel ikke en rettighet til å drive jordbruk og få tilskudd for å kunne leve av det. Det er vel mer å regne som en hobby ved siden av annen jobb. Dyrk gjerne poteter og / eller grønnsaker, eller kanskje blomster og selg til venner og kjente og arbeidskamerater, men tilskudd fra Staten, Nei.
Unge bønder i dag begynner med andre forutsetninger enn de som arvet en gård for 30-40 år siden - så jeg tror de har alle muligheter for å lykkes. Vi lever alle i em verden nå som har utviklet seg kraftig. Og jeg tror det mange bønder som driver bra og er fornøyde med driften. Som jeg begynte med; alle yrker har gjennomgått en utvikling, og de som ikke klarte omstillingen bukket under = gikk konkurs. Nå må bondeyrket også tåle en omstilling og at noen blir borte. Så det blir mer effektive og lønnsomme bruk uten særlig økning av tilskudd
Ja, så enkelt er det.Ikke overraskende i det hele tatt. Finner alltid noen unge positive mennesker som er villig å satse på en livsstil som bondeyrket er. Det står det respekt av, men noen brenner seg ut tidleg. De fleste må nok hente inntekter utenfor gårdsdriften og subsidiere gården med dette. Arbeide dobbelt med andre ord. Og det fungerer kun for unge spreke folk i 20-30 årsalderen. Er enklere måter å tjene til livets opphold i dette landet.
Ja, og en gård med 1.000 mål korn vil gi en veldig god årsinntekt.Ett årsverk i f eks kornproduksjon krever over 1.000 da. Å betegne dette som småbruk blir feil.
Hvis jeg ikke husker feil så dyrker Vedum pr idag kun et lite areal av gården med korn "for moro skyld".Ja, så enkelt er det.
Men hvorfor er det slik at bøndene da ikke selger gårdene sine og finner seg annet arbeid?
Jo, fordi det for mange av disse bøndene, så er inntekten fra gården helt grei i forhold til arbeidsinnsatsen...
Det sier seg selv at når selv finansminister Vedum kan drive gården ved siden av den tidskrevende jobben det er å være finansminister, så kreves det ikke mye arbeidsinnsats for å drive gården....
Nå finner du ikke gårdene i byene der det er flust av arbeidplasser for folk. Noen ønsker å bo på landet med den friheten det er å ha god plass rundt seg. Noen arver slekstgårder og har tilknytning til en gård på den måten. Det skal litt til å bare bryte opp. Arbeidsinnsats på gården er jo avhengig av hva du driver med. Har du 0,3 årsverk på gården f.eks så får du ikke tilskudd tilsvarende et årsverk, men det kan passe utmerket å drive som tilegg til en annen jobb. Men du virker å tro at alle med en gård mottar 1 mill uannsett hva man driver med og hvor stort man driver. Jeg mistenker at du bor på østlandet der du ser store flate gårder med hundrevis og tusenvis av mål med korn, og tenker at dette er lettvinte greier. Du tenker heller ikke på at det oftest er en familie på en gård. Der både kone, barn , kårfolk og kanskje noen innleigde sesongarbeidere deltar.Ja, så enkelt er det.
Men hvorfor er det slik at bøndene da ikke selger gårdene sine og finner seg annet arbeid?
Jo, fordi det for mange av disse bøndene, så er inntekten fra gården helt grei i forhold til arbeidsinnsatsen...
Det sier seg selv at når selv finansminister Vedum kan drive gården ved siden av den tidskrevende jobben det er å være finansminister, så kreves det ikke mye arbeidsinnsats for å drive gården....
Refererer til referansebrukene i jordbruksavtalen: 852 daa korn på Østlandet er 0,74 årsverk og gir ca 712000 i inntekt. Ikke mer enn det bør vere iallefall. En så stor gård krever store maskiner som skal finansieres. F.eks en 150 hk traktor koster vel rundt 1,2-1,4 mill avhengig av merke. Tresker. såmaskin etc. Utstyr til millioner som skal vedlikeholdest og fornyest med den inntekta gården gir. Derfor har de fleste jobb utenom, selv med hundrevis av mål korn.Ja, og en gård med 1.000 mål korn vil gi en veldig god årsinntekt.
Men bønder og bondeorganisasjonene tviholder på at det heller skal være 5 små gårder med 200 mål korn hvor hver bonde jobber et par uker om våren og et par uker om høsten, og tjener "bare" ca 200.000 på gården og derfor må ha en vanlig jobb ved siden av gården.
Så klager de hver eneste vår i landbruksoppgjøret på at de tjener så lite på gården....
Ja, så begynner vi å nærme oss - eller rettere sagt du. Du vil altså at alle småbønder som vil, må kunne få bo på landet om dem vil = og la andre betale gildet. Og det er vel da mange bønders innstilling.Nå finner du ikke gårdene i byene der det er flust av arbeidplasser for folk. Noen ønsker å bo på landet med den friheten det er å ha god plass rundt seg. Noen arver slekstgårder og har tilknytning til en gård på den måten. Det skal litt til å bare bryte opp. Arbeidsinnsats på gården er jo avhengig av hva du driver med. Har du 0,3 årsverk på gården f.eks så får du ikke tilskudd tilsvarende et årsverk, men det kan passe utmerket å drive som tilegg til en annen jobb. Men du virker å tro at alle med en gård mottar 1 mill uannsett hva man driver med og hvor stort man driver. Jeg mistenker at du bor på østlandet der du ser store flate gårder med hundrevis og tusenvis av mål med korn, og tenker at dette er lettvinte greier. Du tenker heller ikke på at det oftest er en familie på en gård. Der både kone, barn , kårfolk og kanskje noen innleigde sesongarbeidere deltar.
Vi bruker essensielle informasjonskapsler for å få dette nettstedet til å fungere, og valgfrie informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din.