Åttitallstråden del 3...

Frank.N.Steen skrev:

Jeg tror den man har sett flest ganger og så her forleden er theatrical cut. Men har også hørt om at en internasjonal versjon finnes, men directors cut er det så lenge siden man så, at husker kun noen ørsmå forandringer/scener.

Foretrekker helt klart den nordiske 2002 DVDen av Sandrew Metronome/Kinowelt som ble gjenutgitt i 2009.
Overrasket over hvor bra lyd/bilde kvalitet er på den kontra en meget skuffende og overpriset britisk Blu-ray man handlet inn i 2016, der bød på masse irriterende og ujamnt bildekvalitet, spesielt i de mørke scenene.
Men har lenge vurdert å oppgradere den til Shout! Factory 2016 Blu-rayen, men siden den britiske var en bomtur håper jeg jo at kanskje noen som Criterion, Arrow Video eller noen annen vil snart gjenutgi filmen på ny en dag.

Her er min lille Manhunter samling (Blu-rayen har jeg i en plast lomme på innsiden av den Anchor Bay boksen, da Blu-ray coveret så direkte gyselig ut i filmhylla mi):

Mangler bare Thomas Harris bok Red Dragon, så er den komplett.

Klikk for å utvide...

Jeg har den britiske blu rayen selv - var vel ikke så imponerende bildekvalitet på den. Tror jeg også har den THX dvden.

Man kan kanskje håpe på en ny 4k scan i fremtiden.

Kult med cden, den har jeg ikke - men jeg har boka - flittig lest i gamle dager.

Spock skrev:

Jeg har den britiske blu rayen selv - var vel ikke så imponerende bildekvalitet på den. Tror jeg også har den THX dvden.

Man kan kanskje håpe på en ny 4k scan i fremtiden.

Kult med cden, den har jeg ikke - men jeg har boka - flittig lest i gamle dager.

Klikk for å utvide...

Det som frustrerte mest med blu-rayen var som nevnt mørke scener, der det så ut som det nærmest snødde i perioder.
CDen ja, tror det var Intrada Record som omsider utga den i sommer 2010 og var nok lenge et ønsket utgivelse av 80-talls filmsoundtracks.

Tror Tangerine Dream (kanskje grunnet samarbeidene med Michael Mann i Thief og The Keep) var tiltenkt oppgaven med å lage musikk for Manhunter, men de var kanskje opptatt så i stedet ble det mange ulike artister og komponister som utførte scoret.
Men mye felles mellom Miami Vice og Manhunter, der ikke bare musikk og skuespillere gikk igjen, men episoden Shadow in the Dark ble utgitt et par måneder etter Manhunter, og hadde en veldig lignende stemning og bruk av musikk.

En annen episode fra sesong 1 i Miami Vice kalt The Home Invaders, tok for seg en gruppe med unge innbruddstyver der begikk fæle overgrep på nettene i hus med store vinduer, og spesielt scenen som leder opp til selve avsløringen av hvem disse kjeltringene var, minnet om Manhunter og hvordan Dollarhyde hadde kjennskap til de ulike familiene han besøkte på nettene:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Red Dragon (2002) så jeg først, mens Manhunter ble jeg ikke kjent med før i høst 2006 og likte den utrolig godt.
Siden er den blitt min favoritt av Hannibal Lecter serien, men synes det er litt rart at noen har forsøkt dyttet den inn i en filmboks med Anthony Hopkins filmene, da den står nok best på egne ben og Hannibal Lecter har knapt med tid på skjermen.

Frank.N.Steen skrev:

Night Shift (1982) har jeg sett 2 ganger (tror jeg) og får den aldri helt til å sitte sånn en helst ønsker, men Michael Keaton er i god form, var vel også en av hans tidligste roller og stemningen er det fint lite å si på.

Class of 1984 (1982) er absolutt en kultfilm der blander ei mer ungdommelig Clockwork Orange aktig gjeng med vigilante genren, der også hinter om de store utfordringene som amerikanske skoler snart skulle få med tanke på våpenbruk, vold, dop og verre, alt mens lærerne kan fint gjøre noe med den triste utviklingen.

Hot Dog: The Movie (1983) er en av mange snødekte teen sex komedier der i grunn er vel ikke så altfor imponerende, men byr på heite babes, litt tits and ass, masse skistunts og de klassiske partygjengen mot de streite skiinstruktørene i løypene.

Black Moon Rising (1986) var en av flere action-thrillere der involverte en lynrask og futurisk bil men siden John Carpenter var involvert, samt Tommy Lee Jones og Linda Hamilton, gikk en nok inn med litt for høye forventninger.
En helt greit thriller der aldri tar helt av, men funker som ålreit nattfilm en gang i blant.

UHF (1989) gikk jeg inn med åpenbart litt for høye tanker rundt, mye grunnet masse skryt og ulike klipp som virket festlig på Youtube med 20-30 sekunder av gangen, men filmen i sin helhet var ikke så mye å skryte over

Cop (1988) er definitivt en liten glemt krim-thriller hvor James Woods selvsagt ikke skuffer men manglet kanskje det lille ekstra til å vippe den over i å bli en skikkelig bra film.

Armed and Dangerous (1986) den andre filmen fra Mark L. Lester (Class of 1984) som dukket opp i videoen, og fremstår som en av flere der melket suksessen til Politiskole serien, men også John Candys økende popularitet.
Dette var vel også en av de hvor han fikk en mer sentral hovedrolle, selv om den deles med SCTV kompisen Eugene Levy. Ei ung Meg Ryan skader selvsagt ikke, men tror ikke man ga denne noe mer enn maks en 5/10 i sin tid og eier ikke lenger DVDen, den "forsvant" ut av samlingen for minst en 10 år tilbake.

Klikk for å utvide...

Night Shift likte jeg sånn noenlunde og energien til Michael Keaton er et lyspunkt i filmen. Har ikke sett Class of 84, "Gudene må være gale" som den heter på norsk så jeg mest sannsynlig på NRK. Likte sprøheten og galskapen i den. Oppfølgeren er ikke av samme kvalitet. Har satt Black Moon Rising på watchlist. UHF likte jeg men kan ligne på et sketsjeshow som MadTV eller SNL og er dermed ikke en "skikkelig" film Gorillas in the mist har jeg sett 1 gang -husker lite dog. Cop er kul nok. Armed and Dangerous har jeg ikke sett.

Elgen skrev:

Black Moon

Klikk for å utvide...

Fra 1975 er et must..

Videoene pumpes ut i et forrykende tempo!

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Elgen skrev:

Videoene pumpes ut i et forrykende tempo!

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Klikk for å utvide...

Wow! Har kun sett 2 av disse filmene, One Crazy Summer likte jeg dårlig -mest irriterende og dum humor, jeg har gitt den 4/10. Up the Creek har jeg satt på watchlist, Star 80 er glimrende men kanskje ikke noe man setter på for å kose seg med en varm sommerkveld. The Wraith har jeg forsøkt å se -kanskje prøve igjen for Sherilynn Fenn er jo en godjente

The wraith er på en av strømmetjenestene, så får sett på den.
One crazy summer ser kjent ut og mener jeg har sett den på tidspunkt.
Innerspace er såklart en favoritt sett tidligere.
American Tail også sett, men mange, mange år siden.
De andre har jeg ikke sett.

Elgen skrev:

Videoene pumpes ut i et forrykende tempo!

Klikk for å utvide...

The Wraith (1986) er ei utmerket valg av lørdagskveldunderholdning på sommertid med pizza og kald drikke til.
Kombinasjonen av sci-fi/action med et interessant plot og solid casting pluss mye tøff musikk, valg av lokaler osv er også et ekstra pluss.

One Crazy Summer (1986) ankom vel i samme tid som Hot Pursuit og Better Off Dead for John Cusack, men synes fortsatt den beste var The Sure Thing. Tross av å inneha et meget bra galleri med kjentfolk fremstår romansen mellom Cusack og Demi Moore som mer søskenkjærlighet og tar opp unødig med plass.

Innerspace (1987) er det blitt noen år siden man så, men definitivt blant de bedre sci-fi/komediene fra det tiåret. Vernon Wells som bad guy skuffer aldri.

An American Tail (1986) og dens oppfølger forbindes nok mest med barndommen hvor lokale kinoen ville sende samtlige av Don Bluths 80 og tidlig 90-talls filmer på det store lerretet. Synes i ettertid at den serien var et godt stykke bakom Bluths bedre som The Secret of NIMH og The Land Before Time. An American Tail ble kanskje litt vel oversukra og søt, mer myntet på de aller minste og kan hende man som 6 åring ville ha vært helt uenig her.

The Principal (1987) gikk jeg litt inn med en viss grad av forventning til, grunnet castingen og potensialet.
Dessverre en av de mer stereotypiske tøff lærer håndterer "avskumklassen" og havner raskt på kant med skolens offisielle asshole og fikser biffen, scorer med den sexy Rae Dawn Chong og the end. Her var Class of 1984 overlegent bedre, hvert fall om en drar frem lignende underholdning. Klart, den var langt mer innafor exploitation genren enn The Principal, men fikk deg virkelig til å heie på læreren og hate de fæle elevene desto mer. Noe slik følte jeg aldri med James Belushis innsats.

Up the Creek (1984) var en av filmene man bestilte i fjor fra iMusic men kom aldri. I stedet utsatte den resten av bestillingen med flere måneder. Antar en må se den på en ulovlig vis, da jeg gidder ikke betale 400-500 kroner for ei brukt (og ifølge mye negative omtaler) ræva kvalitets Blu-ray av en usett 80-talls komedie.

Bad Medicine (1985) så jeg i høsten 2003 og husket kun enkeltscener med et dødt lik eller noe, og Steve Guttenberg.
Her lykkes Weekend at Bernies overlegent bedre, og når en omsider så igjen Bad Medicine på ny i 2020 innså man at det var ingen stor film til å begynne med.

Little Nikita (1988) var enda ei overprisa nedtur man skaffet på Blu-ray i fjor. Kjedelig og altfor stappet med kjedelige og overbrukte klisjeer.

Star 80 og Russkies har jeg aldri sett, men førstnevnte tror jeg kan være verdt å få sjekket opp en dag.

Er noen godbiter på denne listen:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Elgen skrev:

Er noen godbiter på denne listen:

Klikk for å utvide...

Frantic (1988) er kanskje ikke blant de aller beste til Harrison Ford/Polanski, men kun sett den 1 gang og fungerte bra nok som en spennende og velspilt thriller jeg godt kunne tenkt meg et nytt besøk med.
Husker det kom ei mye senere Liam Neeson thriller i hans comeback som aldrende actionhelt, og noe med at han havnet fast i Berlin i hop med en mye yngre og pen dame. Mulig minnet mitt ikke henger helt på greip, men kom til å tenke at den føltes ut som en litt oppdatert og mer actionspekket versjon av Frantic.

No Way Out (1987) greide jeg glansnummeret å kjøpe 2 ganger, og stadig endt opp med å glemme mesteparten av handlingen. Det at ingen av DVDene lenger er i samlingen, er vel greit avslørende i at dette var en skuffende affære for min del. Synd, for mye gode skuespillere men denne var bomtur.

Commando (1985) er vel for lengst en kult-film å regne, hvert fall blant Arnold og 80-talls action fansen.
Om ikke for all "realismen" så hvert fall for alt det vanvittige komiske og over the top som skjer gjennom 92 heseblesende minutter med brautende enmannshær massakre.

Return to Oz (1985) har jeg også kun sett 1 gang, men fremstår som en av flere litt spesielle barnefilmer, utgitt i et tiår der den slags sikkert bød opp til mang et barnetraume langt inni voksenalder.

The Lost Boys (1987) er vel nærmest skrekkfilmens (hvert fall fra det tiåret) The Breakfast Club, med så mange velkjente ungdommelige fjes og en jeg virkelig må få sett igjen før sommeren er omme.

Outland (1981) er ei tidvis guffen og klaustrofobisk sci-fi/thriller, eller sci-fi/western der føles selv i dag langt mer glemt (ufortjent sådan) enn å være noe man ville tenkt på som ei "guilty pleasure" folk ler av dersom du nevner den.

The Black Cauldron (1985) enda en av mange mørke og sikkert traumatiske eventyrfilmer rettet mot barn men som innehar scener som sikkert ble forstyrrende for en del kinogjengere. Har ikke noe veldig sterkt forhold til den, da en ikke så den før i voksen alder. Kan ha noe med at den aldri var blant Disney titlene som var lettest tilgjengelig, men liker at den faktisk trår til litt ekstra og har en ypperlig skurk i The Horned King spilt av John Hurt.

Heathers (1988) har jeg alltid hatt inntrykk har vært ei høyt bejublet kult-film der på ingen måte blir sett ned på eller avfeid som en "guilty pleasure". Må derimot innrømme at jeg fikk ikke mye igjen av den, men kan være at en gikk inn med helt annen film i tankene og må nok vurdere et nytt besøk med denne en dag.

The Funhouse (1981) er en av de klart beste slasher filmene, der makter å ikke slippe katta ut av sekken for tidlig, samt bidra i en interessant handling og attpåtil blir litt bedre for hvert besøk. Kanskje ikke kjent nok til å havne i kultklassiker status, men svært få 80-talls slashere er vel egentlig i den kategorien.

Mad Max: Beyond Thunderdome (1985) er dessverre en film man alltid ender opp med å bli skuffet av. Tidvis meget bra første halvdel, men så bikker det over i å bli en koselig Peter Pan møter Indiana Jones aktig Spielberg/Lucas eventyrfilm, og nei, total underlegen The Road Warrior (1981) på så og si alle plan.

Predator (1987) faller vel lett inn som en av 80-tallets tøffeste, barskeste og likevel beste actioneventyr, der sammen med Aliens (1986) virker å være mer vanlig å finne blant det tiåret aller beste filmer enn å bli "avfeid" som guilty pleasures. Kan ikke tenke meg noe særlig bedre måte å kombinere sci-fi/action og horror enn det disse to mesterverkene gjorde i sin tid.

Pretty in Pink (1986) er nok en av John Hughes filmer (selv om det var Howard Deutch bakom kameraet) jeg aldri har greid å bli noe særlig fan av. Mye fin musikk og Harry Dean Stanton bidrar i løfte den fra middels til okei, men ikke noe lenger.

Near Dark (1987) så man igjen nylig, og ikke bare er den kanskje en av de beste vampyrfilmene fra 80-tallet men også i toppsiktet av skrekkfilm, da med en nydelig stemning, spennende plot og Tangerine Dream score attpåtil.

Something Wild (1986) tok jo greit en liten omvei fra de ellers klisje spekka streit jappe-dude støter på eksentrisk og fargerik berte på rømmen, og sammen drar de utpå byen og snur byen på hodet. Kom jo en del av disse, flere ikke så gærne men Jonathan Demme sørger jo for å vri litt på brytern og skru ned moroa å plutselig blir det blodig alvor og nei, en real godbit innen 80-talls film.

Body Double (1984) virker å bli litt overskygget av Brian De Palmas andre thrillere fra samme tid i Dressed to Kill (1980) og Blow Out (1981), men den er minst like visuelt intenst og sleazy, samt backes opp av et forførende og vakkert score.

Alt i alt, glad jeg ikke har venner eller bekjente som ville avfeid mange av de over (eller meg inkludert) som "dumme" for joa, Commando og lignende er kanskje ikke hjerne føde, men smått overrasket over å se så mange velkjente og attpåtil bejublede 80-talls filmer i en video rundt såkalte guilty pleasures.
Men antar dette var en gjennomtenkt plan for å skaffe litt liv og røre i kommentarfeltet samt ekstra clickbæite.

Frank.N.Steen skrev:

Alt i alt, glad jeg ikke har venner eller bekjente som ville avfeid mange av de over (eller meg inkludert) som "dumme" for joa, Commando og lignende er kanskje ikke hjerne føde, men smått overrasket over å se så mange velkjente og attpåtil bejublede 80-talls filmer i en video rundt såkalte guilty pleasures.
Men antar dette var en gjennomtenkt plan for å skaffe litt liv og røre i kommentarfeltet samt ekstra clickbæite.

Klikk for å utvide...

Var litt rart at den videoen fikk den tittelen ja
Men Heathers, Tucker og Something Wild er tre filmer jeg liker veldig godt blant disse 20
Something Wild har også et flott soundtrack med en del reagge. Pretty in pink er jeg heller ingen fan av. Vet ikke helt hvorfor men foretrekker andre Hughes-filmer

Elgen skrev:

Var litt rart at den videoen fikk den tittelen ja
Men Heathers, Tucker og Something Wild er tre filmer jeg liker veldig godt blant disse 20
Something Wild har også et flott soundtrack med en del reagge. Pretty in pink er jeg heller ingen fan av. Vet ikke helt hvorfor men foretrekker andre Hughes-filmer

Klikk for å utvide...

Gikk kjapt gjennom kommentarfeltet og så noen foreslå Die Hard som ei der burde ha vært inkludert på guilty pleasure lista, vinneren av vår egen kåring av 80-tallets beste film.

Vel, måtte jo ta en tur innom opplasterens kanal og ser han har en topp 20 over beste 80-talls actionfilmer, der både Aliens og Predator ligger bra an.
Får utforske hans ulike filmlister ved en senere anledning.

Ny video (står volume 8 men det er volume 9) fra vår venn på youtune

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Elgen skrev:

Ny video (står volume 8 men det er volume 9) fra vår venn på youtune

Klikk for å utvide...

Firewalker (1986) så jeg igjen for en stund tilbake, og helt grei men kanskje ikke blant de bedre Indiana Jones eller Romancing the Stone (1984) rip-offene. Blir litt vel mye "moro" og der det er lite å si på kjemien mellom Chuck Norris og Louis Gossett Jr. men langt fra noen oversett perle.

Just One of the Guys (1985) ble det et hyggelig gjensyn med i vinter, og der fremsto som en artig vri på den nokså ensformige og rølpete teen-sex komedien. En slags "fortsettelse" ble gjort på tidlig 90-tallet der Corey Haim hadde hovedrollen og filmen tror jeg het Just one of the Girls. Sett kun et lite klipp og det fristet definitivt ikke til noe mer. Virket krampeaktig "morsom".

Dragnet (1987) er en liten favoritt ja. Savner den rølpete festløve utgaven av Tom Hanks.
Alexandra Paul som the virgin er også en grunn til å se den igjen.

Nighthawks (1981) var vel nærmest Sly Stallones versjon av Serpico, en gritty og alvorlig blanding av action og krim.
Denne ble jo også introduksjonen til Rutger Hauer over i Amerika, da som den iskalde terroristen Wulfgar.
Synd denne har blitt litt glemt bort, men kom jo i en tid der Stallone virket å ha mest suksess med Rocky franchisen, og knapt 1 år senere dro han frem enda en ikonisk antihelt i John J. Rambo.

Best of the Best (1989) herlig kampsport sleaze og cheese, men de to første i denne serien er faktisk meget severdige.
Innehar et slettes ikke gærent galleri med kjentfolk heller, men 3ern og 4ern begynte det å stagnere i ideer og kreative plan.

Alien Nation (1988) ankom i en tid der alle skulle lage buddy-cop action og forsøke å stadig tøye strikken lenger, med bikkjer, apekatter og romvesen. Sistnevnte var vel også en artig parodi i GTA: Vice City der ble omtalt som Yuppie and the Alien, der farter rundt i Miami by i sportsbiler og løser all verdens problemer.
Uansett, filmen er slettes ikke gæren og fikk både en rekke tv-filmer samt en tv-serie i etterkant.

Starman (1984) ville jeg så gjerne like mer, men synes kanskje den sto igjen som en av Carpenters mer skuffende fra 80-tallet. Litt vel mye Spielberg feel-good light over det hele, men innehar likevel noen mørke og nesten litt The Terminator aktige scener.

Runaway Train (1985) er nok den soleklart beste filmen her, og en som dessverre virker å ha blitt litt glemt bort.
Mulig det skyldes at Cannon Pictures sto bakom og ikke et større og mer respektert produksjonsselskap/studio. Likevel en fantastisk spennende og velspilt action-thriller, der viste at Menahem Golan Yoram Globus var i stand til å lage kvalitetsfilm av den ypperste merket.

Running Scared (1986) mislikte jeg sterkt, og syntes den var meget irriterende og blant de svakeste forsøkene på å melke buddy-cop genren. Synd, for solid cast men manus og handling fremsto veldig over det hele.

Ikke sett Johnny Dangerously før men får sette den på lista over usette Michael Keaton titler.

Frank.N.Steen skrev:

No Way Out (1987) greide jeg glansnummeret å kjøpe 2 ganger, og stadig endt opp med å glemme mesteparten av handlingen. Det at ingen av DVDene lenger er i samlingen, er vel greit avslørende i at dette var en skuffende affære for min del. Synd, for mye gode skuespillere men denne var bomtur.

Klikk for å utvide...

Ikke sett siden tidlig 90 tall, så vet ikke helt om den er en remake eller basert på samme bok som filmen the big clock fra 1948. Uansett så er 1948 filmen verdt å få med seg synes jeg. Regissør John Farrow hadde sin ikke helt ukjente kone Maureen O'Sullivan med i denne filmen.

De fikk forøvrig en hel skokk med unger...bl.a Mia Farrow.

Frank.N.Steen skrev:

Firewalker (1986) så jeg igjen for en stund tilbake, og helt grei men kanskje ikke blant de bedre Indiana Jones eller Romancing the Stone (1984) rip-offene. Blir litt vel mye "moro" og der det er lite å si på kjemien mellom Chuck Norris og Louis Gossett Jr. men langt fra noen oversett perle.

Just One of the Guys (1985) ble det et hyggelig gjensyn med i vinter, og der fremsto som en artig vri på den nokså ensformige og rølpete teen-sex komedien. En slags "fortsettelse" ble gjort på tidlig 90-tallet der Corey Haim hadde hovedrollen og filmen tror jeg het Just one of the Girls. Sett kun et lite klipp og det fristet definitivt ikke til noe mer. Virket krampeaktig "morsom".

Dragnet (1987) er en liten favoritt ja. Savner den rølpete festløve utgaven av Tom Hanks.
Alexandra Paul som the virgin er også en grunn til å se den igjen.

Nighthawks (1981) var vel nærmest Sly Stallones versjon av Serpico, en gritty og alvorlig blanding av action og krim.
Denne ble jo også introduksjonen til Rutger Hauer over i Amerika, da som den iskalde terroristen Wulfgar.
Synd denne har blitt litt glemt bort, men kom jo i en tid der Stallone virket å ha mest suksess med Rocky franchisen, og knapt 1 år senere dro han frem enda en ikonisk antihelt i John J. Rambo.

Best of the Best (1989) herlig kampsport sleaze og cheese, men de to første i denne serien er faktisk meget severdige.
Innehar et slettes ikke gærent galleri med kjentfolk heller, men 3ern og 4ern begynte det å stagnere i ideer og kreative plan.

Alien Nation (1988) ankom i en tid der alle skulle lage buddy-cop action og forsøke å stadig tøye strikken lenger, med bikkjer, apekatter og romvesen. Sistnevnte var vel også en artig parodi i GTA: Vice City der ble omtalt som Yuppie and the Alien, der farter rundt i Miami by i sportsbiler og løser all verdens problemer.
Uansett, filmen er slettes ikke gæren og fikk både en rekke tv-filmer samt en tv-serie i etterkant.

Starman (1984) ville jeg så gjerne like mer, men synes kanskje den sto igjen som en av Carpenters mer skuffende fra 80-tallet. Litt vel mye Spielberg feel-good light over det hele, men innehar likevel noen mørke og nesten litt The Terminator aktige scener.

Runaway Train (1985) er nok den soleklart beste filmen her, og en som dessverre virker å ha blitt litt glemt bort.
Mulig det skyldes at Cannon Pictures sto bakom og ikke et større og mer respektert produksjonsselskap/studio. Likevel en fantastisk spennende og velspilt action-thriller, der viste at Menahem Golan Yoram Globus var i stand til å lage kvalitetsfilm av den ypperste merket.

Running Scared (1986) mislikte jeg sterkt, og syntes den var meget irriterende og blant de svakeste forsøkene på å melke buddy-cop genren. Synd, for solid cast men manus og handling fremsto veldig over det hele.

Ikke sett Johnny Dangerously før men får sette den på lista over usette Michael Keaton titler.

Klikk for å utvide...

Ikke sett Firewalker og er ikke så fan av Chuck Norris,
Just one of the Guys har jeg satt på watchlist -gått glipp av denne
Dragnet likte jeg dårlig da jeg så den, kanskje mest pga Aykroyd
Nighthawks likte jeg godt og Best of the Best har jeg sett mange ganger. Var en i militæret som kalte den "Fest of the Fest fordi han og kompisgjengen så den på hvert vorspiel før de gikk ut.

Alien Nation og Starman har jeg ikke sett og og det jeg vet om disse så virker det ikke noe for meg
Runaway Train er en klassiker
Running scared dropper jeg lett når du ikke liker den, Billy Crystal kan være irriterende synes jeg også.
Johnny Dangerousley har jeg heller ikke sett men er litt skeptisk.

Likevel en fin video

Elgen skrev:

Ikke sett Firewalker og er ikke så fan av Chuck Norris,

Klikk for å utvide...

Da antar jeg at ikke hans eget show Walker, Texas Ranger (1993-2001) er neste stopp?
Her sliter jeg faktisk med å få det helt store igjen, selv om en veldig glad i flere av mannens 80 og tidlig 90-talls filmer.
Egoet er jo konstant i fokus og skal fores ofte og mye at en håper (skjer selvsagt aldri) at hvert fall en av de utallige bad guysa skal omsider gi ham en liten utfordring.

Elgen skrev:

Running scared dropper jeg lett når du ikke liker den, Billy Crystal kan være irriterende synes jeg også.

Klikk for å utvide...

Kan huske at Fringegirl så denne filmen for en tid tilbake, og tror også hun var heller ikke imponert.
Nei, Crystal er grei i mindre doser, eller okei i animasjonsfilm samt at City Slickers (1993) er en liten barndomsfavoritt, men ikke på grunn av han men Jack Palance, Daniel Stern, Bruno Kirby og selvsagt Helen Slater i tighte cowboy jeans på hest.

Frank.N.Steen skrev:

Da antar jeg at ikke hans eget show Walker, Texas Ranger (1993-2001) er neste stopp?
Her sliter jeg faktisk med å få det helt store igjen, selv om en veldig glad i flere av mannens 80 og tidlig 90-talls filmer.
Egoet er jo konstant i fokus og skal fores ofte og mye at en håper (skjer selvsagt aldri) at hvert fall en av de utallige bad guysa skal omsider gi ham en liten utfordring.

Klikk for å utvide...

Nei, ikke sett så mye av den serien
Var en kompis av meg som sa det veldig bra da serien gikk på TV "Chuck Norris ligner på en onkel som er litt enkel"

Ny video fra vår venn på youtube:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Elgen skrev:

Ny video fra vår venn på youtube:

Klikk for å utvide...

Red Scorpion (1988) ja, en av de første Lundgren solo filmene jeg handlet inn på VHS rundt 2000-01 og falt pladask for den cheesy men ufattelig underholdende actionfilmen. Dolph er jo like stiv som Drago i Rocky IV, og mulig det å riste av seg Ivan Drago var kanskje ikke så enkelt. Tror dette var den andre storfilmen Cannon Pictures satset på med svensken i hovedrollen og han hadde ei god trio med Masters of The Universe (1987), Red Scorpion og The Punisher (1989).
M. Emmet Walsh bidrar som en komisk og munnrapp sidekick og alt i alt, en slags Rambo møter Missing in Action filmene, men er langt fra de verste forsøkene på den tid.

King Solomon's Mines (1985) Enda ei Indiana Jones og Romancing the Stone rip-off, men en der faktisk er slettes ikke så fæl og kom jo også en oppfølger et par år senere. Richard Chamberlain skuffer sjeldent og innehar masse sjarm mens Sharon Stone ble visstnok i følge ei dokumentar rundt Cannon Pictures hyret inn fordi en av de Israelske produsentene spurte etter "GET ME THAT STONE WOMAN!!!", etter å ha sett Kathleen Turner i Romancing the Stone året i forkant.
Resultatet ble at de i stedet endte opp med Sharon Stone og tja, hun var visst ikke den mest populære under innspillingen. Lest rykter om at folk blant annet pissa i badevannet hennes fordi hun skal ha vært så vanskelig å ha med å gjøre.

Dudes (1987) så jeg nok mest grunnet Catherine Mary Stewart, men siden Jon Cryer også var involvert tenkte man jo at dette kanskje kunne være en liten oversett perle. Husker fint lite av det man fikk igjen, så kan ikke ha vært all verden.
Tvilsomt en jeg vil se igjen.

Tightrope (1984) er nok blant Clinterns mer sleazy og mørke filmer i karrieren. Ikke like over the top som Sudden Impact (1983) men minnet mer om hva Charles Bronson drev på med i 10 to Midnight (1983).
Mulig slasher bølgen hadde en ekstra inspirasjon over sluttresultatet, eller de bare ønsket å cashe inn på nevnte kulturfenomen. Alt i alt, ikke blant Eastwoods bedre 80-talls filmer nei.

Streets of Fire (1984) er definitivt en kultklassiker og blant mange fra regissør Walter Hill.
Fantastisk musikk, stemning og lokaler, for ikke å glemme et solid cast med fremtidige kjentfolk som Rick Moranis i en interessant og veldig slesk rollefigur, langt unna den mer familievennlige og sympatiske som mange oftest forbinder ham med.

Easy Money (1983) synes jeg ikke var på langt nær like morsom som Back to School, men bød likevel på en Rodney Dangerfield i toppform.

Bad Boys (1983) er fullt mulig blant de beste fengselsfilmene fra 80-tallet. Gritty og rå, men enda ikke sett den fullstendig ukutta utgaven der man plukket opp for et par år tilbake.

Blue Thunder (1983) en av mange action-sci-fi eventyr om high-tech kjøretøy, fartøy og flymaskiner som igjen herjet tv-verden i Knightrider og Airwolf. Lenge siden man så denne, men kanskje på høy tid med et nytt besøk utover en sen lørdagskveld.

American Ninja (1985) enda en kult film fra Cannon Pictures, og en der visstnok var ment å gjøre Michael Dudikoff om til en kommende actionstjerne. Likevel, filmen fikk en hel bunte med oppfølgere og flere av dem er slettes ikke gærne. Det var nå også en tid hvor ordet ninja var viktig å innlemme i flest mulig filmtitler, selv om mange sjeldent hadde noen sortkledd mystisk ninja å by på. Oftest en random hvit dude som knapt kunne sloss, men Dudikoff leverte varene. Her tror jeg nok rollen ville gått til Van Damme dersom sistnevnte hadde vært tiltenkt, men han fikk nå sitt store gjennombrudd et par år senere med Bloodsport, og igjen ei Cannon Pictures produksjon.

Alt i alt, ei fin video med mange underholdende filmer og enda ikke sett Clash of Titans, så da har man enda en usett 80-talls film å legge til watchlista.