Back to the 80's

Året er 1983 og Robert Mugabe blir fortsatt sett på som en bra fyr.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Da denne lavbudsjett-plata ble kjøpt inn på slutten av 80-tallet så ble jeg fullstendig fortapt. Dette var helt klart ei av de vakreste platene på 80-tallet. Å høre Timmins-søsknene og Alan Anton levere dette gikk rett hjem.
Her gjør de en av Hank Williams sine store klassikere. Skjønner du ikke steelguitar så kan denne låten muligens være til hjelp. Den kommer ca 3 min og 50 sekunder inn i låten.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Adams ga ut Reckless i 1984, tenk 40år siden 😧
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Lloyd Cole And The Commotions med Perfect Skin fra albumet Rattlesnakes, bra skive.
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Trevor Horn og Buggles med et Las Vegas show nylig med sine greatest hits.
Meget fornøyelig å se disse åttitalls slagerne holde seg såpass bra i 2024.
Kikket for en tid tilbake gjennom samtlige av Prince Trust 2004 konserten, og ei ganske så imponerende samling med hits fra flere tiår.

Har som mål å forsøke å få sjekket ut oppfølgeren til The Buggles debut The Age of Plastic, der sikkert har noen godbiter på vent.
 
Var ikke klar over at King Crimson gjorde særlig til musikkvideoer på åttitallet, men denne passet i grunn greit Heartbeat (1982) i stemning:
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
To fantastiske live versjoner, og i mine ører enda mektigere enn de fra studio skivene:

Talk Talk - Tomorrow Started - London (1986)
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Talk Talk - Living in Another World - London (1986)
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Dette er en av dem:
En av svært få låter som nesten "alltids" spilles på norsk radio, men da av typen som man aldri går helt lei.
En trist sang men der likevel innehar en oppløftende eller håpefull melodi.
Suzannes to første album er jeg veldig glad i, men virker som kun Luka og kanskje tidlig 90-talls remiksen av Toms Diner er de som mange oftest forbinder med henne som artist.
 
To fantastiske live versjoner, og i mine ører enda mektigere enn de fra studio skivene:

Talk Talk - Tomorrow Started - London (1986)
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Talk Talk - Living in Another World - London (1986)
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Wunderbar. Om de bare kunne ha forlatt oss med et eller to album til på 80 tallet. Tror en LP i forlengelse av suksessen med Color of Spring - og før de ble veldig arty med Spirit of Eden - hadde gjort seg.

Her er en remastret versjon fra tysk tv av Living in Another World. Playback selvsagt, men morsomt at de kjører med to akustiske gitarer. Mark Hollis med stjerner i brillene.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Om de bare kunne ha forlatt oss med et eller to album til på 80 tallet. Tror en LP i forlengelse av suksessen med Color of Spring - og før de ble veldig arty med Spirit of Eden - hadde gjort seg.

Her er en remastret versjon fra tysk tv av Living in Another World. Playback selvsagt, men morsomt at de kjører med to akustiske gitarer. Mark Hollis med stjerner i brillene.
Synes det er litt rart at så mange oftest fremhever Spirit of Eden og Laughing Stock, men glemmer bort hvor viktig The Colour of Spring var med tanke på bandets stilskifte i midten av åttitallet.
Det albumet var jo ei utmerket blanding av fortid/fremtid i fengende og heftig voksenpop, da til mer improviserende og eksperimentell musikk, og gjorde seg jo enda bedre i live versjoner som med London 1986 eller Live at Montreaux samme året.

På den annen side var nok plateselskapet delaktig i at denne stilskifte ferden mot Spirit of Eden ble utsatt litt lenger, ettersom spor som It's Getting Late in the Evening (b-siden på Life's What You Make It) , April 4th og Chameleon Day hintet om deres neste trekk, og det skrek vel ikke akkurat svære hit singler.

It's Getting Late in the Evening sies å ha vært det foretrukne sporet på The Colour of Spring, men at som resultat av plateselskapets press om en hit singel ble da Life's What You Make It utgitt og inkludert på nevnte album i stedet.

Det med tysk/nederlandske tv-opptredener og "live" fremføring, så er det noe trist/vakkert over hvordan dette antageligvis var et av deres aller siste opptredener foran et publikum, og en slik sårbar låt/tekst og føles som en total motpol til showets mer festlige preg. Særlig når programlederen nevner den tidligere og mer spenstige hiten Its My Life og en får noe helt annet i retur:
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Nei, skulle gjerne hatt ei plate til som fulgte mye av samme oppskrift med The Colour of Spring, men da var nok Mark Hollis allerede mer enn godt i gang med Spirit of Eden.
 
Hørte mye på Indochine på slutten av 80 tallet, selv om de da var over sin internasjonale storhetstid. Indochine slo gjennom med L`Aventurier i 1982. De lød på mange måter som en fransk new wave versjon av Depeche Mode. Mye gitarer, men likevel ganske poppete, cleane up tempo låter, som også låner en del fra britisk gitarpop tidlig 80 tall. De ble ganske synth basert på sine to neste album midt på 80 tallet, med utrolig fengende låter som Kao Bang, Canary Boy og m.f. Jeg har et par 12 tommere på vinyl av disse to låtene. Utover 80 tallet, ble de mer U2 aktig og kjedelig, mistet interessen for de, men de er fortsatt et av Frankrikes største band. De siste 10 årene har de levert flere gode album og hentet syntene inn igjen og unngått «voksen pop» fella.

Det her opptaket er fra et tysk tv show, ca 1983 av Miss Paramount. Det er så ultra 80s så jeg tenkte det passer som en lykkepille i tråden i dag. Opptaket må være gjort i en random tysk by, i det som ligner en japansk hage ( mange byer har slike utenfor Japan) og speiler da også litt av den østlige influensen man hører i lydbildet til Indochine. Antrekkene og håret til vokalist Nicola Sirkis er også, fett! Fransk synth/ new wave pop i en japansk hage, i en tysk by. Welcome - to the 80s.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Apropos Frankrike, dette norske bandet eller duoen, Avalanche, gjorde knallsuksess i Frankrike med denne låta. De ble større i Frankrike og Tyskland enn i Norge.


For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Såg disse på en lite røkfullt lokale i Molde på 80tallet engang. En stor opplevelse. For meg helt i toppen for ikke å si toppen av norske band gjenom tidene.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Får dra frem ei Talk Talk låt til, denne gang fra Spirit of Eden (1988):
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Ble først nylig klar over noen av disse fine og veldig passende animerte fan videoene av bandet, der spesielt Desire er jommen ikke så langt unna hva en selv ofte har fått opp av bilder og stemning når den ankommer øregangene.
 
Får dra frem ei Talk Talk låt til, denne gang fra Spirit of Eden (1988):
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Ble først nylig klar over noen av disse fine og veldig passende animerte fan videoene av bandet, der spesielt Desire er jommen ikke så langt unna hva en selv ofte har fått opp av bilder og stemning når den ankommer øregangene.
Fint gjort. Har ikke sett dette før. På flere måter - en veldig god ide å lage originale musikk videoer til låter hvor det ikke finnes tidligere visuelt materiale. Eller for album kutt o.l. Eventuelt oppgradere cheesy videoer fra 80 talet - det er vel liten tvil om det finnes rikelig utvalg av de. Ofte ser man fan videoer som er klippet sammen som montasjer med klipp fra kjente filmer og den slags, kan være gøy det og mange er utrolig vellaget og gir nytt liv til en glemt perle kanskje. Men det er aller best nå man bruker kreativiteten på denne måten som med Talk Talk. Her er en til:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Fint gjort. Har ikke sett dette før. På flere måter - en veldig god ide å lage originale musikk videoer til låter hvor det ikke finnes tidligere visuelt materiale. Eller for album kutt o.l. Eventuelt oppgradere cheesy videoer fra 80 talet - det er vel liten tvil om det finnes rikelig utvalg av de. Ofte ser man fan videoer som er klippet sammen som montasjer med klipp fra kjente filmer og den slags, kan være gøy det og mange er utrolig vellaget og gir nytt liv til en glemt perle kanskje. Men det er aller best nå man bruker kreativiteten på denne måten som med Talk Talk. Her er en til:
Sett en del andre og absolutt kreative og artige fan made innslag hvor selv artisten har medvirket, og disse har blitt utgitt flere tiår senere og ofte i retning låter som aldri fikk noen musikkvideo eller promo video produsert.
Noen rett og slett fordi de sikkert aldri ble ansett som noe MTV ville spilt i sin helhet, hvis ikke video/sang hadde blitt kraftig nedjustert i lengde, mens mange artister antageligvis var i mot å lage musikkvideoer av dem til å begynne med.

Her er en annen fan lagd video gjort flere tiår etter at låta ble skrevet, og attpåtil hvor artisten selv medvirker i videoen:

Thomas Dolby - Mulu the Rain Forest (1984)
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Tanita hadde jo sin på slutten av 80-tallet. Dette er bare helt suverent :
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Tilbake
Topp