Hvilken film så du sist?

The Fall Guy (2024)

Står omtalt på IMDb som "Action, Comedy, Drama". Burde stått "Romance" først..

Gud bedre, dette var kjedelig. Kjedelige dialoger, kjedelige actionscener...KJEDELIG.

Ser heller 57 timer med Nyheter på Samisk fremfor å se denne en gang til.

Vil gjerne takke Henry Augustus Forward som i 1927 fant opp Fast Forward knappen.

4/10
Greit å vite, da styrer jeg glatt unna denne.
 
MV5BZmM0NGY3Y2MtMTA1YS00YmQzLTk2YTctYWFhMDkzMDRjZWQzXkEyXkFqcGdeQXVyNTA4NzY1MzY@._V1_.jpg


Ikiru (1952)
--- Dagens og månedens størte film er Akira Kurosawa's klassiker Ikiru, om en mann som har fått kreft, og vi følger fasene han går igjennom, samt begravelsen og hvordan folk oppfattet han mens han levde. Ofte en veldig deprisiv opplevelse, men med mye humor og satire blandet inn. Spesielt da Miki Odagiri entrer filmen. En litt rar dame som bringer liv i en døende mann. En film som for en til å gruble over livet og døden. 9/10


Inazuma [Lightning] (1952)

--- En annen populær Japansk film ble utgitt samme dag. Falt ikke for den på samme måte, men så pleier jeg å slite med Mikio Naruse filmer. Hans stil er alltid veldig enkel og får ikke ut nok av materiale han jobber med. Det er forsatt mye å like her ved Hideko Takamines bitre kjærlighet for moren. 6/10


The Four Poster (1952)

--- Det gifte skuespiller paret Rex Harrison & Lilli Palmer med film versjon av et Broadway play der bare de to som går igjennom et helt ekteskap. Ingen andre skuespillere involvert, men det er noen animerte sekvenser som hjelper litt for variasjonen. God dialog, og de holder liv i det ganske bra synes jeg. Ikke verdens beste film opplevelse, men et spesielt ekteskap projekt var det. 6/10


The Golden Hawk (1952)

--- Nok et sjø adventure i Technicolor. Langt fra det beste denne sjangeren har å tilby, men greit nok. Rhonda Fleming var iallefall en attraksjon. 5/10
Ser du kun filmer fra 50 tallet?
 
1000846947.jpg

Rear Window (1998) av Jeff Bleckner

"Night time is the right time."

Etter å ha blitt påkjørt og havnet i koma, våkner arkitekten Jason Kemp (Christopher Reeve) opp til nyheten om at han er blitt lam for resten av livet. Men tross av den brutale og nedslående beskjeden så bestemmer Kemp seg for å stå på å ikke gi opp håpet. Variasjon i hverdagen som ny leilighet og nye mennesker vil komme til nytte, men savnet av livet han en gang nøt godene av er vanskelige å glemme. Da kan det jo alltids være fint med en ny hobby til å få tankene over på andre ting, og det er nettopp det som skjer når Jason begynner å ta seg tid til å studere sine nærmeste naboer og deres daglige aktiviteter. Baksiden er at for mye tid til overs samt et mulig mord er ikke akkurat medisin for fred og sinnsro.

Det kom en del Hitchcock remakes og rip-offs på 80 og særlig 90-tallet, der denne tv-thrilleren basert på 1954 klassikeren ved samme navn på ingen måte gjør skamme på originalen.
Den forsøker også grunnet åpenbare hendelser fra det virkelige liv å omgjøre litt på karakterer og plot, der i perioder kan raskt bikke over til det småparodiske. Men er jo veldig glad i Christopher Reeve, en stor barndomshelt og en som ble paralysert etter en ulykke på hesteryggen et par år før denne filmen ble lagd.

Sett 1998 versjonen ørten ganger som typisk late night cable type underholdning, gjerne på sene sommerkvelder og nå som kroppen virkelig skriker etter en 10-12 grader nedover på kveldene, så er kjekt å ha litt kjølig thrillere på kveldstid som trøst.

Baksiden med denne tv-thrilleren er jo at skurken blir for animert, lukker man øya har man Vinnie Jones foran seg og når en åpner dem er det en alt annet enn truende skikkelse.
Moro med Robert Forster som politimann og Daryl Hannah ankommer noe senere ut.

Alt i alt, Reeve gjør seg på ingen måte bort her, men kan nok ha vært et lite sjokk for de som er mest vant med Supermannfilmene, å deretter se denne like etter.

5,5/10

Ett Sista Race (2023)


Ikke ofte man ser svenske filmer der er basert på norske, men åpenbart at folka bakom har hentet veldig mye fra Børning trilogien, eller hvert fall den første.
Det races gjennom en større strekning, to gamle rivaler kjemper om tittelen og vi får en slettes ikke gæren bilfilm med et okei tempo og masse klisjeer. Synes ikke den var det dugg bedre/verre en de to første Børningkapitlene, og lander på en snill:

5/10
 
Jeg ser film kronologisk. Startet med det som fantes fra 1800-tallet og har kommet til 1952. 10. oktober 1952, for å være nøyaktig :)
Men er de ikke sykt vanskelig å lete opp?
Har jo vanskeligheter bare med å finne filmer fra 70-80 tallet liksom.
 
Faktisk en ganske realistisk kalkulering. Hvis jeg holder fokus og ikke får andre interesser, så greier jeg 2 år i året. Så E.T. i 2038, here I come! :geek:
Her har jeg mine tvil. Du må huske på at det blir utgitt flere og flere filmer per år fremover. På midten av 50 tallet ble det utgitt ca 1000 westernfilmer i året bare i USA..så har man de andre sjangerne og det ble vel utgitt litt film i andre land også.
 
Den nye horrorfilmen The Forest Hills er det utsatt premiere på til 2024. Ble spilt inn i 2022.

Her har regissøren fått med seg to "glemte" skuespillere.
Både Shelley Duvall og Edward Furlong (The Terminator) , den må selvsagt sees.
Er glad i duoen over samt Stacey Nelkin (Halloween 3: Season of the Witch), Dee Wallace Stone (Cujo, The Howling, The Frighteners osv) og Felissa Rose (Sleepaway Camp) så flust med kultnavn innen skrekk og sci-fi.
Men vet ikke helt om det betyr kvalitet, da 99 prosent av de siste 15-20 årenes besøk med Furlong filmer har vært veldig dårlige, såpass at en synes nesten litt synd på den tidligere 90-talls helten.
Vel, helt til en innser at det er jo en selv som har lidd seg gjennom 90-100 minutter med totalskit, og da forsvinner sympatien.

Håper jo at han en dag får litt bedre materiale å jobbe uti fra, og fra et tidligere intervju med Michael Rosenbaum så fremstår det som at han gjerne skulle likt å bli gitt en ny sjanse (sikkert ikke alene om det), men antar skrekkfilm genren er nok litt lettere å få innpass blant enn andre og mer "seriøse" sjangre.

Ser Forrest Hills har en respektabel (enn så lenge) gjennomsnittsrate på 7,2 på IMDb.
Et par av de få omtalene skryter av casten (men det er jo ikke alltids et godt tegn) mens Letterboxd derimot, er det til nå gitt overlegent flere negative ratings enn positive, så denne vil jeg nok heller se an litt.
 
Er glad i duoen over samt Stacey Nelkin (Halloween 3: Season of the Witch), Dee Wallace Stone (Cujo, The Howling, The Frighteners osv) og Felissa Rose (Sleepaway Camp) så flust med kultnavn innen skrekk og sci-fi.
Men vet ikke helt om det betyr kvalitet, da 99 prosent av de siste 15-20 årenes besøk med Furlong filmer har vært veldig dårlige, såpass at en synes nesten litt synd på den tidligere 90-talls helten.
Vel, helt til en innser at det er jo en selv som har lidd seg gjennom 90-100 minutter med totalskit, og da forsvinner sympatien.

Håper jo at han en dag får litt bedre materiale å jobbe uti fra, og fra et tidligere intervju med Michael Rosenbaum så fremstår det som at han gjerne skulle likt å bli gitt en ny sjanse (sikkert ikke alene om det), men antar skrekkfilm genren er nok litt lettere å få innpass blant enn andre og mer "seriøse" sjangre.

Ser Forrest Hills har en respektabel (enn så lenge) gjennomsnittsrate på 7,2 på IMDb.
Et par av de få omtalene skryter av casten (men det er jo ikke alltids et godt tegn) mens Letterboxd derimot, er det til nå gitt overlegent flere negative ratings enn positive, så denne vil jeg nok heller se an litt.

De sliter vel med distribusjon av denne, aldri noe godt tegn.
 
De sliter vel med distribusjon av denne, aldri noe godt tegn.
B-film skrekk og særlig slæsher der ikke er tiltenkt det store lerrettet, havner ofte i distrubition hell eller noe slikt.
Return to Sleepaway Camp ble vel ferdiggjort i 2002-03 men ikke utgitt før langt uti slutten av 2000-tallet, og den syns jeg faktisk var langt bedre enn forsøket på å gjenopplive mer populære 80-talls slashers som Friday the 13th (2009) eller Nightmare on Elm Street (2010).
 
Her har jeg mine tvil. Du må huske på at det blir utgitt flere og flere filmer per år fremover. På midten av 50 tallet ble det utgitt ca 1000 westernfilmer i året bare i USA..så har man de andre sjangerne og det ble vel utgitt litt film i andre land også.
Ja, det øker for vært år etter krigen, men siden klassiske Hollywood sakte dør ut og ikke-Engelsk film gradvis etablerer seg igjen, så er ikke økningen så brå med det første. Det er når man nærmer seg 70-tallet det virkelig eksploderer.

Har gjort klar 1953 alt. Liste med 580 tilgjengelige lang filmer, 200 kort filmer og ca. 1,100 TV-episoder.


Men er de ikke sykt vanskelig å lete opp?
Har jo vanskeligheter bare med å finne filmer fra 70-80 tallet liksom.
Det har heldigvis blitt lettere med åra takket være Youtube og andre slike steder, men man må lete ganske dypt til tider finne det man vil ha, siden strømme tjenestene tilbyr ikke akkurat mye gamelt.
 
Her har jeg mine tvil. Du må huske på at det blir utgitt flere og flere filmer per år fremover. På midten av 50 tallet ble det utgitt ca 1000 westernfilmer i året bare i USA..så har man de andre sjangerne og det ble vel utgitt litt film i andre land også.
Westerns ble Hollywoods hoved produkt på denne tiden, men samtidig døde de små studioene ut, så den klassiske B-western filmen som til den tid hadde stått for ca. 90% av western filmene døde med TV mellom 1951-1953. Det var bare at de store studioene begynte å masse produsere cowboy filmer istedet, og da ble nærmest hver tredje film en western. Det reele tallet er ca. 100 Hollywood westerns i året på 50- og 60-tallet. Men på TV var det mer crazy. Over 30 western serier i prime time mot slutten av 50-tallet.
 
Har gjort klar 1953 alt. Liste med 580 tilgjengelige lang filmer, 200 kort filmer og ca. 1,100 TV-episoder.
Tok en titt på letterboxd og har sett "hele" 91 filmer fra 53 og ca 10 av de tegnefilmer(kort) Så har en jobb å gjøre når det kommer til 50 tallet. Skal du se alle tv episodene også?
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Tilbake
Topp