VM-kvalifisering – Veien til Mexico 1986

Belgia - Hellas, 27. mars 1985. Vi er i Brussel på Stade du Heysel. Nå er det tenkt at Belgias VM-kampanje skal komme på rett kjøl igjen med seire i to hjemmekamper etter en noe mislykket førjulsturné til Albania og Hellas med mager poengfangst. Først skal Belgia møte Hellas i kveld og tidlig i mai kommer Polen på besøk til gruppas absolutte tungvektsdyst. Belgia har ikke spilt noen offisielle landskamper på over tre måneder, og er sikkert usikre på hvor de står. Landslagssjef Guy Thys viser seg handlekraftig og tar store grep når det gjelder formasjon og startoppstilling. Han gjør intet mindre enn fem forandringer på laget fra tapet mot Albania i desember, kaster femmannsforsvaret på båten og veksler tilbake til en firer. Thys mønstrer disse elleve:

BELGIA
-------------------------------- 1. Jean-Marie Pfaff
-------------------------------- 5. Michel Renquin
----------- 2. Georges Grün - 4. Gerard Plessers - 3. Michel De Wolf
8. Enzo Scifo - 11. Jan Ceulemans (k) - 7. René Vandereycken - 6. Frank Vercauteren
------------------- 9. Erwin Vandenbergh - 10. Eddy Voordeckers

Benk: Jacky Munaron (målvakt), Franky Van der Elst, Lei Clijsters, Raymond Mommens, Alex Czerniatynski

På venstreback ryker Michel De Groote ut til fordel for navnebror De Wolf. I midtforsvaret mister Franky Van der Elst plassen til Gerard Plessers, som har sonet ferdig sin Standard Liege-straff. Plessers spiller nå forresten i Hamburg. De andre Standard-gutta med Eric Gerets & Co er ikke å se ennå. Eddy Jaspers blir stopperen som ofres og erstattes med en ekstra mann på midtbanen; René Vandereycken. Etter to målløse kamper på rad, velger Thys et nytt spisspar også. Nico Claesen og Alex Czerniatynski ryker ut og inn kommer Eddy Voordeckers og stjernen Erwin Vandenbergh. Sistnevnte gjør forresten sin første landskamp siden EM-sortien mot Danmark og forventningene er høye til at lagets måltørke skal ende i kveld. Den belgiske midtbanen ser nå optimal ut, en av Europas aller beste. Litt flere spørsmålstegn er det rundt komponeringen av den bakre fireren. Thys håper på å få gode svar i kveld.

HELLAS
-------------------------------- 1. Nikos Sarganis
-------------------------------- 4. Giannis Kyrastas
---------- 2. Nikos Alavantas - 5. Stelios Manolas - 3. Nikos Karoulias
11. Lakis Papaioannou - 6. Petros Michos - 8. Kostas Antoniou - 7. Dimitris Saravakos
-------------------- 10. Tasos Mitropoulos - 9. Nikos Anastopoulos (k)

Benk: Savvas Kofidis, Thanasis Dimopoulos (mangler tre)

Hellas har to uker tidligere spilt 0-0 mot et ganske toppet Italia i en lavprofilert privatlandskamp i Athen foran glisne tribuner. Italia er jo automatisk kvalifisert for Mexico i kraft av å være regjerende verdensmester. Den greske landslagssjefen Miltos Papapostolou gjør bare én forandring på sitt lag fra seieren mot Albania. Tasos Mitropoulos er tilbake i elleveren etter å ha sonet karantene for to gule kort. Savvas Kofidis settes på benken i stedet.

En tjuvtitt på åpningsminuttene avslører at Saravakos bytter side og starter på venstrekanten. Mannen jeg skal følge litt ekstra, Lakis Papaioannou, bærer ikke trøye #10 lenger, men #11 og spiller på Saravakos vanlige posisjon på høyre. Har trener Papapostolou pekt ut Grün som et svakt punkt som kan utnyttes bedre av Saravakos, mon tro? Vi får se hva kampen bringer med seg.

Det er ikke helt fullstappet på Heysel i kveld, men omlag 31,000 tilskuere som forventer et løft fra det som er blitt levert i de siste kampene. Keith Hackett fra England dømmer.

Vi er klare for kamp.

Avspark. Det er Belgia som fører spillet i innledningen av kampen, og nå finnes det en åpenbar vilje fra start til å ta tak i ting, som ikke fantes i førjulskampene mot Hellas og Albania. Rollefordelingen på den sentrale midtbanen virker å være at René Vandereycken skal være den styrende pasningsspilleren, mens Jan Ceulemans skal være litt mer 'boks-til-boks'. Belgia vasker ikke frem noen store sjanser i åpningsfasen, det er grekerne som jobber seg frem til den første avslutningen på mål. Lakis Papaioannou løfter et frispark inn i boksen til Tasos Mitropoulos, som header rett på Jean-Marie Pfaff etter 11 minutter.

To minutter senere får vi kampens første gule kort. Petros Michos tråkker til skikkelig mot Gerard Plessers, som er på vei fremover fra forsvaret i god fart. Selv om Belgia fører spillet, er det tendenser til at grekerne kan utfordre et ikke helt samspilt belgisk forsvar. Det sprekker litt opp her og der.

Dette viser seg veldig tydelig etter 18 minutter når Belgia setter en farlig høy forsvarslinje uten press på ballfører, og Mitropoulos bare lemper inn ballen i et hav av bakrom til Petros Michos som stormer alene mot Pfaff. Den belgiske keeperen kommer ut og feller Michos 7-8 meter utenfor straffeområdet. Skal det røde kortet komme opp her så tidlig i kampen? Nei, den engelske dommeren Keith Hackett plukker bare opp det gule til Pfaff. Der er han heldig. Fellingen avverget en sikker scoring. Det påfølgende frisparket til Saravakos tøtsjer innom muren og til hjørnespark, som det ikke blir noe farlig ut av.

Midtveis i omgangen oppstår enda et samtaleemne om dommerteamets avgjørelse. Eddy Voordeckers spiller igjennom Erwin Vandenbergh som scorer alene med keeper, men avvinkes for offside. Vi har ikke linjaler til hjelp her, men den avgjørelsen ser meget tvilsom ut, spør du meg.

Etter 25 minutter jobber Hellas seg frem til en stor målsjanse. Grekerne vinner ballen like utenfor det belgiske straffefeltet. Kostas Antoniou spiller ballen til Saravakos som skjærer inn fra venstre og avslutter forbi en utrusende Pfaff, og ballen stryker få centimetere utenfor bortre stolpen. Det virker litt skjørt bakover hos hjemmelaget. Selv om Belgia styrer det meste, er følelsen at Hellas er vel så giftige når de først angriper.

Allerede etter 29 minutter får vi kampens første bytte, uvisst av hvilken grunn. Kostas Antoniou går ut og Savvas Kofidis kommer inn. Den positive belgiske starten er kommet litt av seg. Laget produserer ikke så altfor mye problemer for grekerne. Farligere blir det når de blåhvite angriper.

Etter 34 minutter kommer endelig den giftige Papaioannou/Saravakos-kombinasjonen til sin rett, som jeg var spent på før avspark. Lekker fremspilling av Papaioannou inn bak backrekka til Saravakos, som skjærer inn fra høyresiden og avslutter, litt i ubalanse, over mål. Nå fortjener grekerne snart en scoring.

Belgia spiller seg frem til et par bra sjanser mot slutten av omgangen. Ceulemans viser seg frem i kjent stil når han avanserer med ballen fra midtbanen, spiller vegg med Plessers, før han avslutter rett på Sarganis, som er kommet langt ut i straffeområdet for å blokkere. Like etter skyter Voordeckers over fra bra posisjon i boksen etter et Vercauteren-innlegg fra venstre.

Inntrykket ved halvtid er at Belgia er det styrende laget, men sliter med å skape store sjanser. Hellas har nok kvalitet i angrepsrekka til å ødelegge kvelden for hjemmelaget med litt mer effektivitet. Det er en kamp som står og vipper og presset er størst på 'de røde djevlene'.

Pause: Belgia - Hellas 0-0.


bel-gre-03: Lakis Papaioannou har hatt en bra omgang på midtbanen hos grekerne.
bel-gre-04: Jean-Marie Pfaff, en stor keeperprofil.
bel-gre-05: Eddy Voordeckers i forgrunnen og spissmakker Erwin Vandenbergh bak.
bel-gre-06: Gresk høyreback for dagen, Nikos Alavantas.
bel-gre-07: Pfaff feller Michos på vei mot scoring og får gult kort.
bel-gre-08: Offside? Ja, mener dommer. Voordeckers spiller Vandenbergh alene med keeper og scorer. Målet avvinkes.

Dette er et godt gresk lag; i det hele tatt er det en god førsteomgang. Belgia stiller stjernespekket i midtbaneleddet, men møter en dyktig motstander som gir dem kamp og vel så det. Om bare Saravakos hadde maktet å forvalte den briljante pasningen fra Papaioannou...eller om han hadde truffet mål da han ble spilt fram av pikeidolet Antoniou. Det har ikke stått på sjanser, og heller ikke i motsatt retning. 1-1 hadde vært mer beskrivende for oppgjøret så langt enn målløst. Det er mer dynamikk i grekerne enn hva vi så i den litt sidrompa bortekampen i Polen i starten av kvaliken.

Jeg var nødt til å undersøke litt rundt Apostolos "Lakis" Papaioannou, og tok initiativ til en liten brief om Hellas-Albania i sosiale medier. Det finnes som de fleste nok er klar over alskens grupper for de av oss med hang til retroball, og jeg må innrømme at responsen nok overgikk hva jeg hadde forventet. Blant annet var det en fyr som svarte at han var til stede på oppgjøret, og vedkommende virket temmelig etterrettelig (jeg skal ikke være fordomsfull og skrive "til greker å være"). Jeg fortalte at jeg nok stusset litt på at tilskuertallet var oppgitt til i overkant av 8000, for øyetesten fortalte at det så ok befolket ut på den bortre langsiden. Han kunne fortelle at det greske forbundet opplyste om mer enn 20 000 tilstedeværende, og det låter atskillig mer troverdig enn hva for eksempel EU-football.info og Wikipedia (fnis) kan fortelle om. En annen var innom for å kort fortelle om sitt syn på Papaioannou som gresk fotballgud, og som en spiller som favnet bredt i Hellas midt på 80-tallet, på tvers av klubbtilhørighet (han postet også en Papaioannou-highlights-video, og hvis det er interesse videreposter jeg gjerne denne). Det vi har sett av ham nå i to og en halv match bærer vitnesbyrd om en kvalitetsspiller med blikk for den utsøkte pasningen. Nå skal man naturligvis aldri ta én persons utsagn til inntekt for absolutt sannhet, men at Lakis Papaioannou nok var over snittet god som gresk fotballspiller i denne perioden har i hvert fall ikke jeg vanskeligheter med å tro på. Du nevnte at du fikk vann i munnen av assisten på Saravakos' 1-0 mot Albania (jeg er ikke uenig, altså!), og den han fôret den samme angriperen med der på Heysel var også i ypperste klasse. Jeg er ikke flau overhode over å bekjenne en viss svakhet for Iraklis-spilleren. Slike "funn" bidrar også til spenningen når man går igjennom eldre materiale som vi gjør med dette kvalifiseringsspillet.

Det må to til for en tango, sies det, og det er ingen grunn til å snakke ned dette belgiske laget heller, selv om de har hatt litt å bestille i denne førsteomgangen, kanskje spesielt etter hvert som tiden gikk. Det så ikke alltid like patent ut defensivt, og kan hende var det dette de risikerte når de kjørte en såpass offensiv kombo sentralt som Vandereycken/Ceulemans? Plessers var en skikkelig slugger i midtforsvaret, og var ikke redd for å ta for seg av motstandere, men for å stå imot en potensiell assistmaker som Papaioannou kunne det også ha vært greit med en midtbanespiller av defensivt format. Det virket som om Thys var villig til å risikere litt defensivt for å få på plass en god offensiv. Ære være ham for det.

En deilig førsteomgang. Kanskje var den ikke helt der oppe intensitetsmessig som det vi så fra Mielec tidligere, men i kvalitet var den nok oppe og nikket. Om Hellas fortsetter å framstå slik, så tar jeg dem gjerne i VM, jeg, altså.

1932 - Papaioannou (fra Hellas-Albania, der han gikk ut mot slutten)
1934 - De Wolf forsøker seg på en Marc Emmers-imitasjon, eller?
1918 - jeg husker ikke om jeg la ved denne i en tidligere postering her i tråden, men fra Hellas-Albania ser vi altså den greske trenerbenken med Papapostoulou og Sofianidis som de to til høyre. Jeg fikk videre vite at den distingverte herremannen til venstre for sjefstreneren var landslagets manager, og at han heter Konstantinos Kosmopoulos, advokat av yrke, visstnok

La meg ta med at albansk fjernsyn skulle ha nevnt at 25 000 var på plass i Aten for Hellas-matchen, der selveste Enzo Bearzot hadde vært ringside for å vurdere den kommende treningskampmotstanderen (ref jakrals prevy).

Avspark andre omgang. Det gjøres ingen bytter i pausen. I løpet av de første minuttene skapes et inntrykk av at kampen fortsetter i samme spor etter hvilen hvor Belgia holder i ballen og leter etter åpninger, mens Hellas kommer på hyppige overganger. Dette stemmer bare delvis, synes jeg. Forsøkene er der, men det produseres ikke spesielt mye farligheter foran målene lenger. Flere begivenhetsfattige timinuttersbolker følger. Det oppstår en spesiell situasjon hvor dommer Hackett blokkerer en pasning fra Saravakos som ville sendt en lagkamerat alene med Pfaff, ellers ingenting.

Den belgiske sweeperen Renquin blir med opp noen ganger i forsøk på å skape overtall på midtbanen, men hjemmelaget har høye skuldre og sliter med å koble på spissparet Voordeckers/Vandenbergh. Samtidig er det ikke mye sting i de greske kontringene lenger. Vi sitter nesten og venter på at en dødball skal røske oss opp fra hengemyra som kampen er kjørt seg fast i. Og jaggu kommer den ikke.

Jan Ceulemans jubilerer med sin landskamp nummer 50 denne kvelden. Han vinner et frispark for Belgia ca. 25 meter fra mål litt til venstre for midten etter 69 minutter. Scifo legger opp ballen, alle tror unggutten skal skyte, men i stedet løper Frank Vercauteren fram med sin utsøkte venstrefot og skrur ballen rundt muren på utsiden og akkurat på innsiden av stolpen utenfor Sarganis rekkevidde. En forløsende scoring for hjemmelaget.

Saravakos forsvinner helt fra kampbildet etter hvert og byttes ut etter 77 minutter. Inn kommer en landslagsdebutant; Thanasis Dimopoulos, en 21 år gammel klubbkamerat fra Panathinaikos. Kort tid etter blir et fint belgisk angrep dratt opp av Scifo dypt i banen. 18-åringen spiller fram Ceulemans, som i sin tur endelig finner Vandenbergh i boksen, men avslutningen havner like utenfor.

Hellas har lite å komme med nå, delvis fordi et utall offside-flagg løftes i været. Den belgiske forsvarslinja opererer mer som en enhet nå enn tidlig i kampen hvor spillerne var litt i villrede i rollene sine.

Etter 89 minutter kommer spikeren i kista. Voordeckers header tilbake til Ceulemans, som spiller Scifo alene med keeper med en direktepasning i bakrom. Scifo lobber kontrollert over Sarganis, som står på halvdistanse og ballen finner nettmaskene. Det er Scifos andre mål på ni landskamper.

I sluttsekundene bør Hellas redusere. Papaioannou spiller vegg med Anastopoulos og avslutter alene med Pfaff litt skrått i boksen. Målvakten redder skuddet, men Dimopoulos bommer på returen og får ingen debutantscoring på tampen av kampen. Belgia tar en viktig seier på Heysel og overtar tabelltoppen igjen, riktignok med ujevnt antall kamper spilt.

Belgia - Hellas 2-0.


TABELL
Belgia ------- 4 --- 2 -- 1 -- 1 ---- 5-3 ---- 5 (Direkte til VM)
Polen ------- 2 --- 1 -- 1 -- 0 ---- 5-3 ---- 3 (Play-off til VM)
Albania ----- 4 --- 1 -- 1 -- 2 ---- 5-7 ---- 3
Hellas ------- 4 --- 1 -- 1 -- 2 ---- 3-5 ---- 3

Resterende kamper:
1/5-85: Belgia - Polen
19/5-85: Hellas - Polen
30/5-85: Albania - Polen
11/9-85: Polen - Belgia
30/10-85: Albania - Hellas

bel-gre-09: En betenkt Guy Thys med sigaren.
bel-gre-10: Enzo Scifo spiller med markante gullsmykker rundt halsen.
bel-gre-11: Kaptein Jan Ceulemans i sin landskamp nummer 50.
bel-gre-12: Thanasis Dimopoulos gremmer seg etter bom på åpent mål i sluttsekundene.

Belgierne finner seg selv utover i den andre omgangen. Det hadde vært tendenser allerede før Vercauterens eminente frisparkscoring, men når den sitter virker samtlige plutselig tryggere på seg selv, og de framstår langt mer avslappet og med senkede skuldre. Ikke at Hellas gjør noen dårlig match her heller, men de er det vesle hakket bak kvalitetsmessig, og hjemmeseieren er fortjent. Jeg kan ikke si at jeg er spesielt imponert over Sarganis ved noen av scoringene. Den greske målvakta er en lang mann. Han ser ut til å nå tidsnok ut til stolpen ved det første målet, men så virker det nesten som om han trekker til seg armene. Kanskje mistenker han ballen å stryke så vidt utenfor? I så fall ville han hatt dårlig vurderingssans til landslagsmålvakt å være. Ved Scifos mål ser han ut som en våt klut når han skal hoppe opp, og det blir et halvhjertet forsøk. Det er mulig han ikke forventer lobb i den situasjonen, men i så fall gjør han igjen en underlig vurdering. Det er selvsagt lekkert det den unge midtbanemannen gjør, men Sarganis forstår nok straks at det ser litt merkelig ut, og titter ned i bakken. Kanskje leter han etter et hull å gjemme seg i? Tro om Papapostoulou og Sofianidis blir stående med Sarganis på keeperplassen når polakkene kommer til Aten neste gang? Det har jeg litt vondt for å tro, men så kan det være at alternativene ikke florerer.

Grün er jo en framifrå, moderne back. Han blir med framover når anledningen byr seg, og er temmelig plasseringssikker bakover. Som jakral har vært inne på, vet vi at han senere i landslagskarrieren skal spille sentralt i forsvaret, men ofte starter midtforsvarere i forsvarslære ute på sidebacken. På dette stadiet i karrieren er det nok kjekt for 23-åringen å tjenestegjøre på kant i backlinja. Ellers får Renquin anledning til å vise seg fram som sweeper ved et par anledninger, og jeg synes han syr sammen forsvaret på en god måte. Midtbanen blir utvilsomt mer koherent av Vandereyckens nærvær, mens når det gjelder Ceulemans synes jeg stadig ikke han utmerker seg så positivt som vi vet han er kapabel til. Er det den sentrale midtbanerollen som hemmer ham litt? Tro om han ikke er aller best når han får ligge i Nyilasi-rollen rett bak midtspissen og får kjøre sine drivende, tunge løp gjennom sentrum, uten altfor mye hjemoveransvar. Ellers er det en grei Anderlecht-dominans i det belgiske mannskapet nå, og med tanke på at de skal avslutte den hjemlige sesongen med elleve poengs forsprang til toer Club Brugge (med 100 scoringer på 34 kamper) i det som er den første av tre strake mesterskap, så er neppe det noen dum vurdering. Gjennom 80-tallet er hovedstadsklubben en maktfaktor også internasjonalt, med UEFA-cuptittel i '83 og finale i samme turnering året etter som de virkelig store bedriftene. Semifinale i serievinnercupen i 85/86 er også en dugelig prestasjon.

Han gjør ingen bytter underveis, Thys. Spissparet har nok enda litt å gå på. Tro om både Vandenbergh og Voordeckers blir å se fra start også når Polen kommer til Brussel for puljas første virkelige tungvektsduell om fem uker? Hjemmeseier der vil langt på vei sikre Belgia en topp 2-plass. Polen har to kamper til gode på dem, og skulle de greie å få med seg det ene poenget til hjemreisen inn bak jernteppet, så vil det åpenbart være et fantastisk utgangspunkt for deres gjenstående program. Vi bivånere kan bare legge oss tilbake i saccosekken og fryde oss over hva som utspille seg skal. I dag er dagen for å la de gamle Epa-posene med årgangsfotball stå framme, og jeg kjenner den lett morkne eimen av Belgia-Polen trenge seg på.

1935 - vi tar med oss René Vandereycken til slutt

Vi er framme ved det første av to møter mellom de to antatte puljefavorittene Belgia og Polen, og her 1.mai er det førstnevnte som stiller i rollen som vertskap. For tredje gang i denne kvaliken står Stade du Heysel som arrangør. Polakkene har kun spilt to kvalikkamper så langt, begge hjemme, og tre poeng er nok ett mindre enn de hadde gjort regning med før kvalifiseringen tok til. Belgierne viste utover matchen mot Hellas for fem uker siden at den tunge førjulsturen til Hellas og Albania allerede er glemt, og med seier her vil de virkelig sitte på initiativet i gruppa. Om vi kan stole på de kildene jeg ofte benytter meg av, og det kan vi jo ikke alltid, så er det imponerende mange frammøtte på nasjonalstadionet i Brussel denne kvelden, hvor avsparktidspunktet er satt til 20.00: 48 310 er registrert gjennom telleapparatene.

Jeg har gjort som både jakral og Ingrid Espelid Hovig, nemlig 'juksa litegranne'. Jeg har tittet på åpningsminuttene i den belgiske hovedstaden. La meg imidlertid først kjøre en liten recap på hva som har hendt siden sist disse to var i aksjon på landslagsnivå. For Belgia? Intet. Nada, nix og niente. Polen, derimot, som ikke har spilt kvalikball siden 2-2-kampen mot Albania 31.oktober i fjor, avrundet 1984 med et 2-0-tap borte for Italia (to sene scoringer der av henholdsvis Alessandro Altobelli og Antonio di Gennaro). I februar i år ble det tur over Atlanter'n, når polakkene deltok i 'Torneo de Querétaro' i Mexico sammen med to andre europeiske innslag i form av Sveits og Bulgaria. Vertsnasjonen var naturligvis den siste deltakeren. Hvert land spilte imidlertid kun to kamper, og for Polen gikk det skikkelig ad undas i første opptreden: 5-0 vant Mexico 5.februar. Her anbefaler jeg leserne å sjekke ut åpningsmålet fra meksikanernes beste spiller Tomás Boy. Du og du, hvilken rackarökare! Dagen etter ble det 2-2 mot Bulgaria (polske mål: Dziekanowski og Waldemar Prusik). Dernest spilte polakkene to kamper i Colombia: 10.februar ble det en sterk 2-1-seier i Medellín (begge målene ble satt inn av Pałasz), mens det fire dager senere ble et 1-0-tap i Cali. Boniek var naturligvis ikke med til Latin-Amerika. Tilbake i Europa spilte polakkene ytterligere to treningskamper før turen til Belgia: 27.mars ble det 0-0 i Sibiu mot Romania, mens Finland fikk stryk med 2-1 i Opole syd i Polen, omtrent midt mellom Wrocław og Katowice. Der opplevdes noe så ekstraordinært som et landslagsmål av Żmuda (han gjorde totalt to i karrieren; det første hadde kommet før VM i '78), i tillegg til enda en fulltreffer fra det vi nærmest må kunne betegne som formspilleren Pałasz.

Nå i Brussel er Boniek på plass, naturligvis. Det samme gjelder også 31-åringen Józef Młynarczyk, målvakta jakral plasserte "stjerne-" som prefiks for under den vesle, uhøytidelige gjennomgangen vi hadde av deltakernasjonene før pulja sparket i gang. Han (Młynarczyk, ikke jakral) spiller på øverste nivå i Frankrike for Bastia. Videre er det et par nye sidebacker på plass i form av 27-åringen Krzysztof Pawlak (fra Lech Poznań) på høyresiden, mens Marek Ostrowski (25, Pogoń Szczecin) er inne i Dariusz Wdowczyks sted til venstre i backfireren. Begge disse spilte hyppig i løpet av treningskampene i vinter og på vårparten. Slik har vi polakkene på Heysel:

.....................................1. Józef Młynarczyk
...................................3. Władysław Żmuda (k)
2. Krzysztof Pawlak - 5. Roman Wójcicki - 4. Marek Ostrowski
7. Andrzej Buncol - 6. Waldemar Matysik - 9. Zbigniew Boniek - 8. Jan Jałocha
...........................10. Dariusz Dziekanowski - 11. Włodzimierz Smolarek

At ikke Pałasz starter med tanke på hva han har gjort i løpet av vinteren og våren synes litt underlig. Jałocha (27, Wisła Kraków) var VM-deltaker i '82 og startet samtlige av Polens tre kamper i det første gruppespillet, men skadet seg tidlig i 5-1-gevinsten mot Peru, og var aldri på banen under Spania-VM igjen etter det. Her ligger han ute på midtbanens venstreside, der vi ser Matysik som den defensive sentralt, og hvor den virkelige storstjerna Boniek naturlig nok er mer offensivt involvert. Buncol, som vi har sett tidligere i kvaliken, ligger ute på høyresiden denne gangen. Fremme har vi den samme duoen som mot både Hellas og Albania.

Belgierne mangler både Pfaff og De Wolf siden vi så dem mot Hellas sist, men ellers er elleveren intakt. Pfaff spilte kun 14 seriekamper i 84/85, og da Bayern tapte 2-1 borte for Hamburg 20.april (i en kamp hvor Plessers faktisk gjorde mål på landsmannen), altså snaue to uker før dysten i Brussel, var det hans siste seriekamp seks runder før sluttstrek. Raimond Aumann steppet inn for ham i sesonginnspurten, men seriemester ble den belgiske krølltoppen like fullt. 28-åringen Jacky Munaron, nok en Anderlecht-spiller, steppet inn i Pfaffs sted mot polakkene, mens Franky Van der Elst var tilbake i elleveren etter å ha vært ute mot grekerne sist. Til tross for trøye #3, så var ikke Van der Elst sideback. Slik hadde nemlig Thys dandert sine elleve:

.......................................1. Jacky Munaron
......................................3. Franky Van der Elst
2. Georges Grün - 5. Michel Renquin - 4. Gerard Plessers
8. Enzo Scifo - 7. René Vandereycken - 11. Jan Ceulemans (k) - 6. Frankie Vercauteren
..........................9. Erwin Vandenbergh - 10. Eddy Voordeckers

Mot fem startende fra Anderlecht 27.mars, så var det seks av dem her med Munaron på plass. Vi ser altså at Van der Elst har gått inn og overtatt Renquins oppgaver på liberoplass, mens sistnevnte er skjøvet fram i en markerende stopperrolle, og så er den Plessers som spilte vorstopper sist dyttet ut på venstrebacken. Foruten disse endringene blant de bakre fem ser laget identisk ut med hva vi så mot Hellas. Hva tror vi om dette, da?

Joda, den førsteomgangen her er vi nødt til å godkjenne, og med belgisk 1-0-ledelse til pause er det også bare å erkjenne at de har vært det klart førende laget. I forrige kamp mot Hellas tok det tid før de fikk i gang maskineriet, men her tok det ikke mer enn snaue 20 minutter før de startet å male på. Polakkene var ubeskjedne i starten, og var ikke fremmede for å valse framover, uten at det førte til noen direkte farligheter foran Munaron i det belgiske målet. Buncol hadde deres første ordentlige avslutning da han trakk seg inn fra sin høyrekant og banket ballen i nettveggen med venstra. I motsatt ende så man enkelte tekniske detaljer på høyt nivå, og flere av belgierne virket både lekne og løsslupne etter hvert. Blant annet hadde Scifo en småarrogant manøver ute på høyresiden av midtbanen der han vippet ballen opp og over en polakk som brått forsvant.

Selv om det har vært flere endringer i backlinja siden gevinsten mot grekerne, så virker det bakre leddet homogent nok. Van der Elst som libero ser veldig bra ut, og det samme gjør også Renquin som forstopper, der han fungerer fint både i brytningsfasen og i det å føre ball inn på motstandernes halvdel. Det mest framtredende medlemmet i backbanden må utvilsomt sies å være Grün slik som han patruljerer den høyresiden. Han holder god klasse, og de tunge løpene han gjør nedover flanken sysselsetter både back Ostrowski og midtbaneflanke Jałocha. Plessers på motsatt back hadde en involvering så tidlig som i det andre minutt, da han slo en cross over til Ceulemans, hvis løp inn i feltet var godt, men i stedet for å våge seg på direkteavslutning fra en kanskje noe vrien posisjon, så forsøkte han å heade tilbake inn i feltet, noe som spolerte det som så ut til å bli en god mulighet. Men Grün, ja - halvveis ut i omgangen fikk han drømmetreff fra 23-24 meter etter å ha fått ballen spilt til seg fra Vercauteren. Trolig så den belgiske backen hvordan ballbanen sørget for å gi ballen stø kurs mot venstre kryss, bare for å klinke klokkerent i tverrliggeren og ut med Młynarczyk helt sjanseløs. Den samme målvakta avverget ellers fra Ceulemans når den belgiske kapteinen igjen hadde foretatt et dybdeløp og var blitt funnet med en strøkent vektet pasning fra midtbanekollega Vandereycken. Om jeg var kritisk til Ceulemans sist, så vil jeg framheve ham som en av hjemmelagets beste de første 45 her.

Ceulemans var også involvert i ledermålet, som kom etter en halvtimes spill. Belgierne kom i bølge etter bølge, og når nummer 11 fikk spilt Vercauteren fri til venstre i feltet, var det bare for Vandenbergh å sette bredsiden til det flate innlegget. Målvakta hadde ingen mulighet til å avverge fra kloss hold. Ledermålet var uten tvil fortjent. Det kunne ha kommet mer også, og spesielt burde Voordeckers ha gjort rett for seg da han feiet ballen over mål fra inne i feltet mot tampen av omgangen. Det vesle vi har sett av ham til nå i kvaliken har kanskje ikke vært egnet til å imponere, men her viste han gode og bevegelige takter, og han viste prov på fin nærteknikk og evne til å føre ball i høyt tempo og slippe i riktig øyeblikk på bedre plasserte lagkamerater. Som måltrussel, imidlertid...der har han nok en bit igjen før han er på makkerens nivå.

Polakkene hadde lite å by på jo lenger omgangen gikk, selv om en unødvendig Renquin-felling av Boniek rett utenfor feltet sørget for å gi dem sjansen på frispark skrått til høyre for mål. Smolarek treffer for så vidt ok med venstrebeinet, men skuddet går rett på en godt skjerpet Munaron, som har få problemer med å holde.

Det burde ha vanket et tidlig gult på den polske stopperen Wójcicki for måten han felte Ceulemans på etter noen få minutters spill. Mot slutten av omgangen fikk libero Żmuda kort for å ha stanset Voordeckers irreglementært. Jevnt over holdt den nordirske dommer Moffatt grei flyt i begivenhetene, og selve matchen er så langt godt levert av vertskapet. Det er godt tempo og fin bevegelighet i dem; rytmen stemmer, og de får fram mange mann når de velter framover. Dersom de opprettholder dette spillet etter pause, skal det sannelig bli tøft for polakkene å få med seg poeng hjem.

Skjermskuddene har helt uteblitt denne gang; jeg har vært for oppslukt i det som skjer.

Polens trener Antoni Piechniczek gjorde ei endring i pausen, og det var å ta ut venstreflanken Jan Jałocha og erstatte ham med Górnik Zabrzes Ryszard Komornicki. Litt overraskende må jeg innrømme at det kom på meg å se den langbeinte Komornicki ta plass ute på flanken, for det vesle jeg husker av ham fra kvaliken for Italia '90 var at han hadde en slags støvsugerrolle bakerst på midtbanen. Men bevares, det var flere år fram dit, og her gjorde han en skapelig innsats ute på kant nettopp ved bruk av teleskopbeina sine til å foreta lange, hurtige klyv som ga Georges Grün en litt annen utfordring enn hva den belgiske høyrebacken hadde vært eksponert for de første 45.

Det er en fartsfylt og begivenhetsrik innledning på den andre omgangen, der Ceulemans nær setter opp Vandenbergh for avslutning inne i feltet, før vi ser Młynarczyk kaste seg for å fange Grüns innlegg i andre bølge. I motsatt lei må den årvåkne Munaron i aksjon når Dziekanowski forsøker å tre spisskollega Smolarek igjennom, og det kan virke som om polakkene har merket seg at det finnes bakrom å spille i på denne siden, for få minutter etter stikker Boniek igjennom på Buncol nettopp på Plessers' side. Han får ikke helt orden på mottaket, den polske høyreflanken, og rekker dermed ikke å avslutte mot Munaron som atter er raskt ute for å avskjære vinkelen. Ballen fra Buncol inn i feltet klareres i stedet av Van der Elst.

Jeg er neppe den eneste som setter pris på denne matchen, for her går det unna; det er tempo og presisjon, og det gjelder spesielt når belgierne angriper. Sju minutter ut i omgangen gjør de 2-0 når den eminente pasningsleggeren Enzo Scifo ser opp og merker seg at Vercauteren er på løp inn til venstre i feltet. Buncol har falt av fra sin midtbaneposisjon og fulgt løpet, men greier ikke å ta nok for seg i duellen til at han tar fra den belgiske venstreflanken ballen. Scifo har vektet ballen helt utsøkt, og når Vercauteren får kontroll bak ryggen på Buncol er han rask til å orientere seg når han ser Młynarczyk komme mot seg. Han finner rommet mellom målvakta og nærmeste stolpe, og dermed har vertskapet to måls margin.

Der Frankrike har sitt 'carré magique' vil ikke Belgia være stort dårligere. Midtbanekonstellasjonen deres fungerer også godt, der Scifo er vel så mye høyre indreløper som flanke, mens vi ser Vandereycken regissere fra dypet, og Ceulemans ta sine offensive løp. Vercauteren er også et konstant uromoment for polakkenes høyreback Pawlak. I perioder greier de også å involvere Vandenbergh, men hos ham er det nok avslutteregenskapene som først og fremst er kjennetegn. Kompanjong Voordeckers gjør det han er best på, nemlig å være på løp hele tiden, og stadig framstå som et uromoment. Etter timen er kaptein Ceulemans regissør når han halser nedover høyreflanken og finner Voordeckers inne foran mål. Pasningen kommer akkurat litt bak angriperen, som dermed ikke får til noen avslutning før Młynarczyk er ute og tackler ham, og når ballen havner hos Vercauteren ute i returrommet dæljer han til slik at den fyker et par-tre meter over. Et par minutter etter skorter det igjen på avslutteregenskaper hos den sterkt blonde Voordeckers, som skyter langt over fra ok posisjon inne i feltet etter en Vandereycken-pasning.

Belgia legger seg noe dypere etter hvert, og ønsker å kontrollere hjem de to uhyre viktige poengene. Samtidig vet de at de har kontringsspillere som fort vil være i stand til å ta vare på overganger, men samtidig inviteres Polen mer inn i matchen igjen. Det er slett ingen dårlig polsk utgave vi ser, selv om styrkeforholdet helt klart har endret seg siden disse møttes i det andre gruppespillet under Spania-VM snaut tre år tidligere. På topp har ikke Dziekanowski fått til all verden, og det virker ikke helt urimelig av Piechniczek å plukke ham av for Andrzej Pałasz, som vi jo tidligere har sett ute på flanken. Her legger det jeg i prevyet refererte til som 'formspilleren' seg på topp som Smolareks makker, og når man ser de 25 minuttene han leverer så virker det underlig at han ikke fikk starte. Pałasz er drivende god med ballen i beina, og liker å utfordre. Dziekanowski er større og mer robust, men de egenskapene hadde ikke kommet spesielt til syne i duellene med fysisk tøffe belgiske forsvarere. Tempo virker å være tingen. Nå får innbytteren litt drahjelp av at Belgia legger seg bakpå, men i en lengre periode greier Polen å være fikse nok til at de tvinger hjemmelaget til å ta ut maks i det defensive arbeidet. Det ser ut til at de får ei redusering halvveis i omgangen, men 'målscorer' Buncol forstår med én gang at han er offsideplassert når han setter inn returen fra Munaron etter at Komornicki hadde fått målvakta til å parere skuddet hans fra 16 meter. Duracellkaninen gidder ikke en gang strekke armene i været, og dommer Moffatt er på plass og følger opp linjemannens flagg med fløyta si. Den samme Komornicki nyter også godt av den ivrige Pałasz' forarbeid når han kan klinke til på direkten inne i feltet 17 minutter før slutt, men han velger å ta en ekstra tøtsj for å skaffe seg bedre vinkel, og dermed får han mer hast i avslutningsøyeblikket. Skuddet blir dermed barnemat for Munaron, som slett ikke gjør noen skam på Pfaffs målvaktsplass.

Zbigniew Boniek skal returnere til Brussel og Heysel fire uker senere, når han i den skandaløse serievinnercupfinalen vil være mannen som felles for det straffesparket Michel Platini skal forvalte for kampens eneste mål. Her virker han litt smågrinete. Han var involvert i en duell midt på belgisk halvdel med Van der Elst og Vandereycken tidligere, og det virker litt ute av karakter for Juve-stjerna å klippe ned Scifo noen meter inne på polsk halvdel etter 69 minutter. Den overlegne søknaden om gult kort blir prompte innvilget av den nordirske kamplederen. Åtte minutter etter får vi se Bonieks eneste forsøk på mål denne kvelden, og han er også nær uttelling fra 20 meter etter at Smolarek har snappet opp en fæl tversoverpasning fra Scifo på egen halvdel. Skuddet fra den polske storstjerna får Munaron med nød og neppe nok fingertupper på til at den smyger seg til høyre for stolpen.

Nærmere kommer ikke Polen redusering, selv om de har mye ball og befinner seg i lengre perioder inne i belgisk territorium. Polakkene forsøkte det de evnet, og med litt hell og noe mer kyla kunne de fort fått til ei redusering, men også hjemmelaget hadde sine muligheter. 2-0-seieren var fortjent. Belgierne gjorde også sitt tillatte antall bytter, når Thys valgte å ta ut begge kantspillerne sine og erstatte dem med henholdsvis Raymond Mommens fra Lokeren (for Vercauteren) og Lei Clijsters fra Waterschei Thor Genk (for Scifo). Begge disse var direkte bytter.

En godt gjennomført kamp av belgierne har nå virkelig satt dem i førersetet i pulja, og tabellen leser slik etter denne underholdende aftenen i Brussel:

1. Belgia 5 3 1 1 7-3 7
2. Polen 3 1 1 1 5-5 3
3. Albania 4 1 1 2 5-7 3
4. Hellas 4 1 1 2 3-5 3

Senere denne måneden skal Polen til Hellas. 19.mai er kampdato, og med i hvert fall ett poeng der vil de ha et godt utgangspunkt for å ende som tabelltoer, hvilket i så fall gir playoff mot toer i kvalikpulje 5 (var dette avklart på forhånd, eller var det slik at det poeng- og målforskjell-svakeste toerlaget blant de tre puljene med fire nasjoner måtte spille interkontinental playoff? Med fasit i hånd vet vi jo at Skottland, som skulle ende på andreplass i pulje 7, hadde svakest innbyrdesstatistikk av de tre toerlagene).

1940 - et luftig Młynarczyk-svev gjorde at han greide å fange Grüns cross
1942 - Munaron er friskt ute og nekter Buncol adgang
1944 - her finner Vercauteren smutthullet mellom Młynarczyk og stanga, og gir Belgia 2-0
1946 - så bedrøvet blir den polske målvakta
1949 - de belgierne vi ser er fra venstre Ceulemans, Vercauteren, Plessers og Vandereycken
1953 - Buncol har fri sikt bort mot linjemannen hvis flagg er hevet, så når han setter inn 'reduseringen' etter at Munaron har gitt retur på Komornickis skudd, vet han med én gang at den aldri vil bli stående. Ingen vits i å strekke armene i været en gang da
1955 - Scifo har tatt telling etter Bonieks overfall og påfølgende gule
1960 - "he cuts a desolated figure, does Boniek", synes jeg jeg hører eventuelle britiske fjernsynskommentarer si. Her har han nettopp sett Munaron redde forsøket hans fra 20 meter
1962 - i midten her: Den polske liberoen og kapteinen Władysław Żmuda etter et håpløst skuddforsøk
1965 - Vercauteren kan si seg fornøyd med sin økt, og får fortjent tredd på seg overtrekksjakke etter å ha blitt byttet ut mot slutten
1968 - Guy Thys' seiersintervju. Det var mye glede å spore på den belgiske benken i sluttsignalets kjølvann

Jeg får ikke sett Belgia-Polen før tidligst i morgen kveld, så hvis noen mot formodning skulle ha interesse av mine betraktninger, så får man smøre seg med tålmodighet. Referatet til Mike er såpass utfyllende at det er vanskelig å komme med noen banebrytende observasjoner som ikke allerede er nevnt, vil jeg tro.

Det er uaktuelt å gå videre i prosjektet før du har vært gjennom Belgia-Polen (gled deg!), så du har å levere rapport så snart du har sett deg opp. Deretter pøser jeg på med Hellas-Polen, som vel kun finnes i min varetekt. Albania-Polen finnes det vel knapt noe fra, men deretter overlater jeg Polen-Belgia til deg, før vi avrunder med det Albania-Hellas-møtet hvor vi knapt har annet enn lagoppstillinger å forholde oss til.

Da har også jeg omsider sett Belgia-Polen fra Heysel. Dette var en av de bedre kampene i prosjektet, vil jeg påstå. Den bør i alle fall inn på en Topp 10-liste alle gruppene sett under ett. Guy Thys er nok en lettet mann etter hjemmeseirene i disse vårkampene. Laget virker å være på opptur og nøkkelspillerne skinner. Scifo er stor denne kvelden og virker mye mer moden enn den 19-åringen han er. Og jeg er enig med Mike at den belgiske midtbanen, på kvelder som dette, er oppe og nikker med de beste i Europa. (Selv om de fikk slakt av Frankrike under EM 84).

Jeg er litt skuffet over det polske grunnspillet. Det handlet mest om å ta overgangene for gjestene, virket det som. Matysik tapte duellen mot Vandereycken om å være den styrende midtbanespilleren i kampen mens det stadig var usikkert om kamputfallet.

Første målet til Vandenbergh er jo en typisk goalgetter-scoring hvor han sprinter mot første stolpe og styrer inn et presist innlegg langs bakken fra silkefoten til Vercauteren. Den Anderlecht-kombinasjonen har vel hjemmesupporterne sett mange ganger i klubbsammenheng.

Jeg blir ikke helt klok på Boniek i dette polske laget. Han virker å ha samme rolle i Polen som Ceulemans har for Belgia, men påvirker ikke like mye. Kanskje det er byttingen fra kantrolle i klubb til sentral midtbanerolle på landslaget som preger ham. Det virker som Boniek savner den eldre garde av spillere som formet ham på landslaget. Han scoret hat-trick i VM 82 mot nettopp Belgia, og ble den gangen assistert av Grzegorz Lato et par ganger. Nå er nesten alle disse stjernene borte og Boniek må i større grad ta ansvar selv. Han er jo nær ved å score i andre omgang, når Munaron bare delvis får labbene på ballen og den ruller irriterende nok like utenfor. Deretter går Boniek til et merkelig angrep bakfra på Scifo og får selvfølgelig gult kort. Satser på å se en enda bedre utgave av Zibi senere i kvaliken.

Av de offensive polakkene er det vel heller Smolarek som har utmerket seg mest. Han er en vrien spiller å håndtere med sin hurtighet og at han ofte trekker ut mot kanten.

mikemodano skrev:

Sju minutter ut i omgangen gjør de 2-0 når den eminente pasningsleggeren Enzo Scifo ser opp og merker seg at Vercauteren er på løp inn til venstre i feltet. Buncol har falt av fra sin midtbaneposisjon og fulgt løpet, men greier ikke å ta nok for seg i duellen til at han tar fra den belgiske venstreflanken ballen. Scifo har vektet ballen helt utsøkt, og når Vercauteren får kontroll bak ryggen på Buncol er han rask til å orientere seg når han ser Młynarczyk komme mot seg. Han finner rommet mellom målvakta og nærmeste stolpe, og dermed har vertskapet to måls margin.

Klikk for å utvide...

Jeg tror det er Vandereycken som har assisten og ikke Scifo. Tenåringen har riktignok ballen på midtbanen like før, men spiller den etter hvert bakover til Vandereycken som slår den lange presise til Vercauteren.

Søndag 19.mai 1985, Olympiakó Stádio Athinon "Spyros Louis": Hellas-Polen. Avspark: 18.30.

Verken hjemme- eller bortelag har vært i aksjon siden deres respektive forrige kvalifiseringskamper. Hellas tapte 2-0 i Brussel for snaut to måneder siden, et utfall polakkene kopierte da de var på samme åsted to og ei halv uke før dette møtet i Aten. Mens grekerne i realiteten er hektet av i kampen om topplassen i pulja, så er de likevel stadig vitende om at andreplassen kan (vil?) bety kontinental playoff. Ergo er enda alt å spille for. Polakkene øyner fortsatt en mulighet for førsteplass, men da skal så å si alt klaffe på oppløpssiden. De har tre kamper igjen, og bør kanskje vinne alle, selv om to gevinster og uavgjort mot belgierne også kan rekke.

Siden nederlaget i Belgia har den greske forbundssjefen Miltos Papapostoulou gjort to endringer i startelleveren. Vi merker oss raskt at her er ingen Dimitris Saravakos. Han hadde spilt 87 minutter av Panathinaikos' 2-1-seier i serien mot Lakis Papaioannous Iraklis for ei uke siden. Hadde han tuslet av med skade på tampen? Neste helg vet vi, med fasit i hånd, at den vesle angriperen skal være med fra start når den grønnkledde hovedstadsklubben skal vinne 2-0 borte mot Panachaiki. Der gjør han sågar det ene målet. Vi ser også at markeringsstopperen Stelios Manolas mangler, og inn er kommet den Giorgos Mitsibonas som stilte på stopperplass i åpningskampen deres i denne kvalikpulja, da det ble 3-1-tap for nettopp Polen i bortematchen.

Grekernes elleve startende:

1 Nikos Sarganis, 2 Nikos Alavantas, 3 Nikos Karoulias, 4 Giannis Kyrastas, 5 Giorgos Mitsibonas, 6 Petros Michos, 7 Hristos Dimipoulos, 8 Kostas Antoniou, 9 Nikos Anastopoulos (k), 10 Tasos Mitropoulos, 11 Lakis Papaioannou

Hos polakkene er det tre endringer siden Belgia-tapet for 18 dager siden. Lagkapteinen og forsvarsklippen Władysław Żmuda, som jo har hatt en liten sejour i nordamerikansk fotball for New York Cosmos, men som for lengst er på plass igjen i italiensk seriefotball hvor den tidligere Hellas Verona-mannen nå spiller for Cremonese, bunnlaget i Serie A, er fraværende. Der var han 5.mai med på å tape 5-0 hjemme for Roma, men deltok ikke verken i 3-2-tapet ute mot Ascoli forrige helg eller i denne helgens seriematch (2-0-seier hjemme mot Udinese). Han er heller ikke suspendert, for det kortet han fikk på Heysel 1.mai var hans første i den pågående kvaliken. Videre er Jan Jałocha og Dariusz Dziekanowski også ute fra de elleve som tok til matta i Brussel. Inn har kommet en debutant i form av Widzew Łódź' Kazimierz Przybyś, en 24-årig midtstopper. Ukvalifisert gjetning forteller meg at Roman Wójcicki overtar Żmudas liberojobb, mens denne Przybyś får markeringsstopperoppgaven. Inn er også kommet de to midtbanespillerne Jan Urban (23, Zagłębie Sosnowiec) til sin sjette landskamp og Ryszard Tarasiewicz (23, Śląsk Wrocław) til sin femte. Ingen av dem har kvalikminutter fra før av. Ny kaptein i Żmudas sted: Zbigniew Boniek (vi så den komme).

De elleve som åpner for Polen:

1 Józef Młynarczyk, 2 Krzysztof Pawlak, 3 Kazimierz Przybyś, 4 Marek Ostrowski, 5 Roman Wójcicki, 6 Waldemar Matysik, 7 Jan Urban, 8 Ryszard Tarasiewicz, 9 Zbigniew Boniek (k), 10 Andrej Buncol, 11 Włodzimierz Smolarek

Kampens dommer heter Zoran Petrović. Den jugoslaviske 33-åringen kommer fra Beograd, og dømmer her en landskamp for andre gang. Debuten hadde vært Malta-Vest-Tyskland i desember i fjor. På den ene linja løp en kar ved navn Branko Jović, mens den andre linjedommerens identitet for meg forblir ukjent, i hvert fall inntil videre. Tilskuertallet ser jeg variere fra 29 731 til 52 500. TV-bildene vil forhåpentlig ganske snart gi en pekepinn på hva som ser mer riktig ut.

Den sedvanlige tjuvtitten på sorthvittfilmen fra Aten har avslørt for meg at begge lag stilte i 4-4-2 med en form for diamant på midten. Grekernes så noenlunde slik ut:

.........................................1. Nikos Sarganis
.......................................,.4. Giannis Kyrastas
2. Nikos Alavantas - 5. Giorgos Mitsibonas - 3. Nikos Karoulias
.........................................6. Petros Michos
...............8. Kostas Antoniou - 7. Hristos Dimopoulos
.......................................11. Lakis Papaioannou
................9. Nikos Anastopoulos (k) - 10. Tasos Mitropoulos

Sarganis virker å ha uforbeholden tillit hos Papapostoulou/Sofianidis, mens Alavantas helt har utmanøvrert Xanthopoulos i kampen om høyrebackplassen. Kyrastas er en ganske beskjeden libero, som sjelden trer ut av komfortsonen der bak markeringsstopperen sin, mens vi begynner å bli greit kjent med Karoulias på venstrebacken etter hvert. Michos, liberoen fra tapet i Polen, har gjort den defensive midtbaneposisjonen til sin, mens vi her ser de hårfagre Antoniou og førstereiskaren (i denne kvaliken, i hvert fall) Dimopoulos i det man kanskje kunne tøye til å kalle indreløperroller. Olympiakos-duoen får stadig fortsette på topp, og at Mitropoulos nok er en nyttig spiller for Anastopoulos å ha ved siden av seg, med tanke på hans fysiske forutsetninger, er ikke helt utenkelig. Jeg synes imidlertid ingen av dem har imponert nevneverdig i denne kvaliken. Papaioannou fortjener den sentrale rollen i det offensive etter hva han har vist tidligere.

Det mest oppsiktsvekkende hos Polen denne tidligkvelden er at 'Zibi' har blitt flyttet fram i en spissrolle. Du, jakral, har jo vært litt skeptisk til hvordan han har framstått, og kanskje undret litt på hvorvidt savnet etter de gamle landslagsheltene har gjort ham litt...tja...likegyldig (i mangel på et bedre ord) til spill for moderlandet? Slik foreslår jeg Piechniczeks oppsett på 'Spyros Louis'-stadionet i Marousi:

..........................................1. Józef Młynarczyk
..........................................3. Kazimierz Przybyś
2. Krzysztof Pawlak - 5. Roman Wójcicki - 4. Marek Ostrowski
..........................................6. Waldemar Matysik
...........8. Ryszard Tarasiewicz.............................7. Jan Urban
.........................................10. Andrzej Buncol
.........................9. Zbigniew Boniek (k) - 11. Włodzimierz Smolarek

Den polske midtbanediamanten er nok noe bredere enn den greske, for både Tarasiewicz og Urban er mer markant i aksjon på sine respektive flanker enn hva som er tilfelle med Dimopoulos og især Antoniou hos hjemmelaget. At Matysik og Buncol imidlertid har tydelig definerte roller som henholdsvis (spillende) destroyer og offensiv bidragsyter er hevet over tvil. Jeg vet derimot ikke om jeg synes sistnevnte har levert såpass i dette kvalifiseringsspillet at jeg føler han fortjener slik tillit og slikt ansvar? På liberoposten finner vi faktisk debutant Przybyś, så her er åpenbart en stødig skikkelse i hjemlig liga all den tid trenerne har våget å benytte ham i en så betydningsfull posisjon i en så avgjørende match. Dermed fortsetter den lange Wójcicki jobben som markerende stopper, og han bør ha forutsetningene i orden for å kunne matche Mitropoulos i lufta. Jeg føler meg likevel kanskje ikke helt trygg på at det er luftspillet som er Wójcickis største fortrinn, til tross for sine mangfoldige centimetre. Pawlak og Ostrowski fortsetter som backpar. Tarasiewicz skal jo gjøre seg gjeldende både utover i tiåret og også inn på 90-tallet, og er en av polsk fotballs mange spillere med et solid internasjonalt avtrykk. Viden kjent for skuddfoten sin. Her er han litt stukket vekk ut mot høyreflanken, mens jeg har forsøkt å illustrere at noe av det samme også er tilfelle med Urban. Sistnevnte skulle komme til å bære kapteinsbindet under starten på kvaliken for Italia '90, men er neppe en spiller de store massene har kjennskap til. Han var en kar med fint driv og et godt venstrebein, og var naturlig i en slik posisjon som han var blitt tildelt her. Boniek og, som det er påpekt, den vandrende Smolarek er en angrepsduo det lukter krutt av, mens jeg altså stiller meg noe mer tvilende til Buncols evne til å ha innflytelse fra en sentral offensiv midtbaneposisjon. Måtte tvilen komme ham til gode.

jakral skrev:

Dette var en av de bedre kampene i prosjektet, vil jeg påstå. Den bør i alle fall inn på en Topp 10-liste alle gruppene sett under ett.

Klikk for å utvide...

Ei topp 10-liste over de beste og mest severdige oppgjørene må til slutt også utformes. Jeg har tre kandidater til pallplassene, men disse holder jeg naturligvis tett om til vi endelig er i havn.

jakral skrev:

Jeg tror det er Vandereycken som har assisten og ikke Scifo. Tenåringen har riktignok ballen på midtbanen like før, men spiller den etter hvert bakover til Vandereycken som slår den lange presise til Vercauteren.

Klikk for å utvide...

Jøye meg, hva er det jeg har drevet med her? Visst er det Vandereycken som assisterer Vercauteren. Og jeg som hadde tenkt å innlemme Scifo så til de grader i gruppa med spillere som behersker, og vel så det, tofotskunsten. Han er jo høyrefoting i utgangspunktet, men jeg husket ikke at jeg hadde sett ham levere venstrebente pasninger som den jeg utrolig nok mente han sto bak der mot polakkene. Vandereycken, derimot, var en mer naturlig venstrefotet spiller. Det er sannelig godt du holder meg i tømmene.

1974 - fra den polske benken drar vi kjensel på hovedtrener Antoni Piechniczek som mannen med glasögonen i midten
1976 - den greske benken viser team manager Konstantinos Kosmopoulos, hovedtrener Miltos Papapostoulou og assistent Alekos Sofianidis som de tre lengst mot høyre

Hellas og Polen gir oss en severdig førsteomgang fra Marousi, og det er gjestene som er i føring med én mot null etter Smolareks finfine enkeltprestasjon etter 25 minutter, der han snapper opp ballen fra Papaioannou inne på egen halvdel. Han setter umiddelbart fart i lengderetningen, hvor han møter på den greske markeringsstopperen Mitsibonas i midtsirkelen. I tro 80-tallsånd forsøker Mitsibonas å sparke ned polakken, som greier å ri av overfallet, og som imponerende raskt gjenvinner balansen og stormer videre med stopperen halsende etter. Smolarek tar seg så forbi libero Kyrastas 30 meter fra mål, og når Mitsibonas så løper inn i forsvarskollegaen har den polske angriperen fri bane. Han avanserer inn i feltet og plasserer iskaldt en venstrefotavslutning lavt til høyre for Sarganis, som kommer ut for å avskjære vinkelen, men som ikke når fram.

Jeg vil si det er helt ok at gjestene er foran til pause, selv om Hellas absolutt ikke har vært underlegne. De har nok et lite overtak hva gjelder ballinnehav, men de har problemer med å rive ned det polske forsvarsverket. Bortelaget ligger godt organisert når vertskapet styrer, og vi kunne kanskje ha ønsket oss en mer opplagt Papaioannou for anledningen. I stedet synes jeg en del av det kreative ansvaret faller på Antoniou. Han er i utgangspunktet en slags høyre indreløper, men kan ofte ses med ball sentralt inne på Polens defensive tredjedel. Ok, vi har sett Papaioannou, men kun i små glimt, som da han tidlig stakk igjennom på Anastopoulos, men da angriperen så ut til å kanskje bli felt av Ostrowski, så viste i stedet reprisen at den polske venstrebacken utførte ei perfekt timet tackling, slik at han var på ballen og ikke på den greske kapteinens fot der han vant ballen.

Innledningsvis ser vi også en leken Tarasiewicz, som har utgangspunkt på høyresiden, men som utvilsomt ønsker å være involvert over et større offensivt område. Han har et par avslutninger som imidlertid aldri treffer mål, og så får han seg en så kraftig trøkk i venstre legg etter at Antoniou har landet oppå ham som følge av en duell at han er nødt til å byttes ut. Spissen Dziekanowski kommer inn i hans sted og i den samme rollen, og det er vakkert å se en kar vi forbinder med en rendyrket spissrolle ta såpass ansvar også i returfasen som det Dziekanowski viser seg å gjøre utover i omgangen. Byttet svekker ikke polakkene, for reserven er også en bidragsyter når de kjører overganger, der han til høyre representerer et alternativ til den iherdige Urban på motsatt flanke. De har godt med tempo offensivt, gjestene, og det er et våpen de åpenbart spiller på. Da har jeg ikke en gang nevnt den store Boniek, som altså her spiller spiss, men som faktisk er mindre involvert enn de fleste av de andre offensive polakkene. Riktignok har han et skuddforsøk etter en Urban-pasning inn sentralt i feltet som krever at Mitsibonas blokkerer ham med skinka, for ellers er det stor mulighet for at ballen ville ha havnet i nettmaskene, men ellers er han ikke videre delaktig i hva de skaper.

Hjemmelaget har et par avslutninger fra distanse i kjølvannet av det polske ledermålet, når Michos setter et skudd fra 26-27 meter rett i klypene på den veldige Młynarczyk, mens den aktive Antoniou trekker seg forbi Ostrowski og får skutt med sitt venstrebein fra 18 meter, litt til høyre utenfor feltet. Forsøket tvinger den polske 'keeperen til å katteaktig kaste seg mot høyre og parere, uten at returen fører til videre farligheter. Vi ser også et gresk frispark i skuddlege når Anastopoulos felles av det jeg tror er Matysik, men fra 20 meter setter Dimopoulos dødballen via muren og opp i været, der Młynarczyk er ute i feltet og får bokset unna, slik han gjorde ved flere anledninger de første 45.

Jeg ser at Urban står registrert med gult. Det kan godt være han fikk det for et overfall på Michos noen meter inne på polsk halvdel, for tacklingen er brutal. Jeg har imidlertid ikke videobevis på at Petrović er nede i brystlomma og fisker ut noe kort.

Hva gjelder tilskuerframmøtet, så synes jeg det ser riktig så godt befolket ut, selv om det er vanskelig å gi noe godt svar på hva som er mest korrekt av snaut 30k eller drøyt 52k. Et sted midt imellom kunne også fint ha vært logisk, men om jeg skulle måtte velge, så sier jeg at 50 000 pluss kanskje stemmer best.

Til pause har vi denne tabellen:
1. Belgia 5 3 1 1 7-3 7
2. Polen 4 2 1 1 6-5 5
3. Albania 4 1 1 2 5-7 3
4. Hellas 5 1 1 3 3-6 3

Det gjenstår én omgang og ytterligere tre partier før vi setter sluttstrek for kvalikpulje 1.

1971 - kaptein Boniek vinker for å få hysset til seg ballen for innkast. Den greske venstrebacken Karoulias skimtes bak ham
1980 - Polens høyreback Krzysztof Pawlak. Vi ser godt befolkede tribuner i bakgrunnen
1981 - Boniek er i ferd med å sette denne pasningen fra Urban i skinka på Mitsibonas
1989 - her er Antonious forsøk, som skal framprovosere ei redning fra Młynarczyk
1990 - Smolarek har løpt fra egen halvdel og avslutter alene med Sarganis. Han har Boniek med seg, men forstår at en pasning mot ham fort vil kunne avskjæres av Karoulias
1992 - tilreisende fans er strålende fornøyde
1998 - her sitter den utbyttede Tarasiewicz med kraftig ispose rundt venstreleggen. Til venstre for ham ser vi Jan Jałocha, den ene av de polske reservene
2003 - jeg etterlyste Dimitris Saravakos, og her er han - som nummer to fra venstre blant de greske reservene. Giorgos Skartados sitter til høyre for ham
2013 - Ostrowskis perfekt utførte tackling på Anastopoulos tidlig i omgangen
2017 - Mitsibonas leker seg med Boniek ved egen dødlinje
2026 - Jan Urban

Det endte til slutt med en overlegen 4-1-seier for de gjestende polakkene i Aten, og med tanke på at målforskjell til slutt kan bli avgjørende i denne pulja var det et uhyre befriende resultat for Polen. De hadde den magre ledelsen til pause, men allerede et par minutter etter restarten sørget hjemmelaget for å bringe balanse i regnskapet, når Wójcicki flikket videre med hodet et Karoulias-innlegg fra gresk venstreside. Innbytter Saravakos nådde ballen og fikk til ei heading fra kloss hold som Młynarczyk greide å parere, men dessverre for polakkene var den greske kapteinen Anastopoulos parat nok til å klinke inn utlikningen fra kloss hold etter keeperreturen. Det var spissens første scoring i denne kvaliken.

Grekerne hadde altså gjort et bytte i pausen da stopperen Mitsibonas gikk ut for angriperen Saravakos. Det medførte enkelte rokeringer i laget: Innbytteren gikk naturligvis inn i angrepet sammen med Anastopoulos, mens Mitropoulos ble trukket tilbake til den defensive midtbaneposisjonen som Michos hadde hatt i den første omgangen. Michos ble flyttet tilbake til Mitsibonas' stopperplass. De så litt smågira ut etter utlikningsmålet, men det skulle ikke vare lenger enn noen få minutter, for 13 minutter etter sidebytte sto det 1-2 når den polske venstrebacken Ostrowski fikk stjernetreff med høyrefoten etter å ha fått et Boniek-frispark fra venstre dødlinje slått ut mot seg på 20 meter. Det var Pogoń Szczecin-forsvarerens første mål i landslagsskjorta i hans 18. kamp. Sarganis var muligens dekket idet skuddet gikk, for kan hende burde han vært mer med på notene der ballen føyk inn bak ham innenfor den høyre stolpen hans.

Som i den første omgangen hadde Hellas en del ball også etter hvilen, men Polen kjørte ofte presise overganger, og overrumplet hjemmelagets backrekke ved flere anledninger. Mitropoulos som defensiv midtbanespiller var ikke udelt heldig (ikke at han hadde briljert på topp heller), og til tider var det litt oppløsningstendenser bakerst hos hellenerne. Likevel drøyde det før det kom flere scoringer. Polakkene var primært ute etter de to poengene, men når de så at muligheten til å kanskje kontre inn flere mål for å pynte på målforskjellen vis-à-vis belgierne var til stede, så fikk de til slutt plottet inn ei tredje scoring ved kaptein Boniek, som dermed sto med to målpoeng for kvelden, denne gang assistert av høyreback Pawlak. I god tid før dette hadde Hellas gjort sitt andre og siste bytte gjennom å ta ut venstreback Karoulias og sette inn PAOK-spilleren Skartadis. Han trådte inn til høyre i backlinja, mens Alavantas, høyreback fram til da, vekslet over til motsatt back.

I løpet av den andre omgangen fikk vi se den greske liberoen Kyrastas over midtlinja flere ganger enn hva som hadde vært tilfelle med ham i hele kvaliken fram til da. Ikke det at han var så fryktelig til våghals, men grekerne hadde lite å tape, og for å forsøke og skape tellefeil hos gjestene bidro Panathinaikos' erfarne forsvarer det han kunne. I motsatt ende var den polske liberoen Przybyś utelukkende en forsvarer av defensiv karakter, der han lå bak den veldige Wójcicki og rensket unna det meste som kom av greske anstøt. Med unntak av enkelte langskudd som aldri traff mål, så var det lite som hendte i Młynarczyks målgård.

Teipen min kutter dessverre med fem-seks minutter igjen på uret, så jeg har ikke den fjerde polske scoringen for hånden. Da er jeg nødt til å ty til Youtube-høydepunkter, og ut fra det jeg kan se er det Boniek som sørger for sitt tredje målpoeng denne Aten-kvelden når han trer igjennom Dziekanowski i det 90. minutt. Widzew Łódź-angriperen runder målvakt Sarganis og setter ballen i tomt bur for en overlegen 4-1-gevinst for de gjestende polakkene. Marginen er uhyre viktig med tanke på sluttutfallet, i alle fall potensielt sett.

Tabell:
1. Belgia 5 3 1 1 7-3 7
2. Polen 4 2 1 1 9-6 5
3. Albania 4 1 1 2 5-7 3
4. Hellas 5 1 1 3 4-9 3

Neste kamp: 30.mai - Albania-Polen.

2066 - Anastopoulos utlikner til 1-1 etter Młynarczyks retur
2071 - jeg utelukker absolutt ikke at det offisielle tilskuertallet kan ha vært over 50 000
2078 - Ostrowski med drømmetreff - 1-2!
2083 - den elektroniske måltavla var ofte i fokus
2084 - ...og fra flere vinkler
2093 - Pawlak, med ballen, er i ferd med å assistere Boniek for 1-3
2097 - når sendingen min tar slutt er det denne dama som får oppmerksomhet i det polske TV-studioet. Etter kort tid går imidlertid sendingen over i snø

mikemodano skrev:

Hos polakkene er det tre endringer siden Belgia-tapet for 18 dager siden. Lagkapteinen og forsvarsklippen Władysław Żmuda, som jo har hatt en liten sejour i nordamerikansk fotball for New York Cosmos, men som for lengst er på plass igjen i italiensk seriefotball hvor den tidligere Hellas Verona-mannen nå spiller for Cremonese, bunnlaget i Serie A, er fraværende. Der var han 5.mai med på å tape 5-0 hjemme for Roma, men deltok ikke verken i 3-2-tapet ute mot Ascoli forrige helg eller i denne helgens seriematch (2-0-seier hjemme mot Udinese). Han er heller ikke suspendert, for det kortet han fikk på Heysel 1.mai var hans første i den pågående kvaliken.

Klikk for å utvide...

For nå å foregripe begivenhetenes gang litt, skulle det vise seg at Żmuda i praksis nå forsvinner ut av det polske landslaget, eller i hvert fall av startoppstillingen. Han fikk bare én kamp til fra start, og da i en privatkamp (der han heller ikke fikk tilbake kapteinsbindet) - i tillegg til at alle som frekventerer denne tråden, rimeligvis vil være kjent med at han kom inn som innbytter én gang under VM-sluttspillet i Mexico og dermed tangerte Uwe Seelers daværende rekord på 21 VM-sluttspillkamper.
Når du her har vist til at han ikke var på klubblaget i Italia, kan det være fristende å tro at det var skade som satte ham ut, i det minste innledningsvis. Eller fremsto han svak i kampen mot Belgia?

Uansett: en liten avskjedshyllest her, til en elegant og solid forsvarsspiller.

Torsdag 30.mai 1985, Stadiumi Qemal Stafa, Tirana: Albania-Polen. Avspark: 17.30.

Dagen i forveien opplevde europeisk fotball et virkelig mørkt øyeblikk da 39 supportere mistet livet på Heysel-stadionet i Brussel, et anlegg vi besøkte i denne tråden så sent som fire uker tidligere. Historien er naturligvis kjent for alle: Det var serievinnercupfinale mellom Juventus og Liverpool, og engelske supportere fikk skylden for at det gikk så galt som det gjorde. De døde var i hovedsak italienere, men også enkelte nøytrale, og de var blitt klemt ihjel da de forsøkte å flykte fra de jagende Liverpool-supporterne. De fleste døde da en mur ga etter for presset fra en stor menneskemengde.

I ettertid er det blitt kjent i hvilken skrøpelig forfatning Stade du Heysel var, og at den aldri burde ha vært åsted for en serievinnercupfinale. Så vidt jeg vet fantes det konkrete planer om å renovere stadionet, men for disse 39 som måtte bøte med livet var det allerede for sent. I tillegg ble rundt 600 mennesker skadet i opptøyene. Resultatet ble som kjent utestengelse fra europeiske turneringer for engelske klubblag. I utgangspunktet het det vel at engelske klubber skulle utestenges "på ubestemt tid". Nå overskygget naturligvis de menneskelige tragediene alt, men de sportslige konsekvensene for engelske klubber ble også ganske dramatiske: I åtte av de siste ni serievinnercupfinalene hadde et engelsk lag vært deltaker, og i alle de sju første tilfellene hadde den engelske klubben stått igjen som triumfator. Liverpool hadde alene fire serievinnercuptitler i perioden '77 til '84. Hegemoniet var over.

Engelsk hooliganisme var for lengst et samfunnsproblem, og politikerne forsøkte å finne løsninger på hvordan de kunne få bukt med problemet. Liverpool var langt fra verst i klassen. Så vidt jeg vet hadde de ingen historikk, i hvert fall ikke internasjonalt, med utskeielser fra supportergrupper før Heysel, og enkelte av supporterne deres hadde vel snarere selv blitt utsatt for enkelte voldsepisoder i forbindelse med finalen i Roma (og mot Roma) året i forveien. For ettertiden vet vi at utfallet av den forferdelige tragedien i Brussel til slutt ble fem års utestengelse fra europeiske konkurranser for engelske klubber generelt, med et tillegg på ett år for Liverpool (det opprinnelige forslaget hadde gått på tre ekstra sesonger ute i kulden for Liverpool). Det skulle gå tid før engelske klubber igjen satte sitt preg på den største og viktigste europeiske klubbturneringen, selv om Manchester United allerede i comebacksesongen tok den berømmelige Barcelona-skalpen i cupvinnercupen, da de vant 2-1 i Rotterdam på forsommeren i '91.

Dette skjedde altså dagen før møtet mellom albanere og polakker i Tirana, en match som var svært betydningsfull for de tilreisende. 4-1 i Aten hadde vært et fortreffelig resultat, for seier uansett margin i Albania ville nå ta dem til topps i pulja, enten med flere scorede mål eller på bedre målforskjell enn Belgia. I så fall ville uavgjort i den avsluttende hjemmematchen med belgierne være nok til å gi polakkene gruppeseieren.

Den polske storstjerna Zbigniew Boniek hadde som kjent vært høyst delaktig i at Juventus skaffet seg sin første tittel i den gjeveste e-cupen dagen i forveien. Det var han som var blitt felt av Liverpool-stopperen Gary Gillespie (som hadde erstattet Mark Lawrenson så tidlig som i det fjerde minutt) slik at Michel Platini kunne slå inn den avgjørende scoringen fra straffemerket (selv om fellingen beviselig skjedde utenfor 16-meteren). Mindre enn 24 timer senere sto han med kapteinsbindet i Tirana og skulle forsøke å føre nasjonen til to uhyre viktige poeng. Maskin.

Albania hadde sist vært i kvalikaksjon da de 27.februar tapte fortjent 2-0 i Aten, men oppsiktsvekkende nok hadde de spilt vennskapslandskamp 28.mars, da Tyrkia hadde besøkt den albanske hovedstaden. Oppgjøret hadde endt 0-0. Der hadde den Hametaj som hadde erstattet libero Hodja ved pause i Hellas startet, mens en debutant ved navn Fatbardh Jera (25, Vllaznia Shkodër) hadde blitt introdusert, også han fra start. Jera vet jeg fra Italia '90-kvaliken skulle være et regulært innslag på venstrebacken, men som en høyrefotet sådan. Jeg er ikke i tvil til at han behersket også andre posisjoner, og at hans deltakelse på venstreback tre-fire år senere kanskje mer var en form for nødløsning. Mot Tyrkia kan han ha spilt sentral midtbane, for der manglet Demollari fra start.

Med polakkene på besøk hadde forbundssjefen Shyqyri Rreli valgt seg denne elleveren fra start i Tirana:

Perlat Musta - Hysen Zmijani, Skënder Hodja, Muhedin Targaj (k), Bedri Omuri - Fatbardh Jera, Shkëlqim Muça, Sulejman Demollari, Mirel Josa - Arben Minga, Agustin Kola

Det er slik jeg ser dem for meg i 4-4-2, med Omuri på venstrebackplassen (der Oçelli spilte i Aten) og Jera til høyre i midtbanefireren, men det forblir kun gjetninger. I løpet av kampen valgte Rreli å sette inn to spillere som tidligere ikke hadde fått minutter i denne kvalifiseringen, hvorav den ene sågar var internasjonal debutant. Han var Kristaq Mile, som kom inn for Muça etter en times spill, mens en kar ved navn Andrea Marko erstattet Demollari sju minutter før slutt.

Vi ser at Boniek ikke er snauere enn at han avgjør forestillingen med kampens eneste mål i det 25. minutt. Jeg må innrømme at jeg har litt problemer med å identifisere vedkommende som legger igjen ballen for ham og tillater kapteinen å fyre av fra 22-23 meter ned til høyre for Musta. Vi ser vedkommende opererer i draktnummer 8, og mitt nærmeste forslag er Andrzej Buncol, selv om spilleren ikke helt matcher med den frisyren Buncol er kjent for. Den polske startelleveren:

Józef Młynarczyk - Krzysztof Pawlak, Kazimierz Przybyś, Roman Wójcicki, Marek Ostrowski - Dariusz Dziekanowski, Waldemar Matysik, Andrzej Buncol, Jan Urban - Zbigniew Boniek (k), Włodzimierz Smolarek

Her ble Urban vekslet ut for Ryszard Tarasiewicz et par minutter før slutt i det som var polakkenes eneste bytte.

Jeg har satt dem opp slik jeg finner det mest sannsynlig at de sto, basert på de tidligere kvalikmatchene og da ikke minst siste oppgjør i Aten. Dziekanowski forbinder vi naturligvis med en spissrolle, men vi så jo hvordan han kom inn og erstattet Tarasiewicz til høyre i midtbanefireren mot grekerne. Ergo tipper jeg at han fikk starte i den posisjonen i Tirana, mens Boniek igjen lå på topp som makker for Smolarek. Jeg ser også for meg at Dziekanowski overtok trøye #10 fra Buncol, og at sistnevnte da trakk på seg den nummer 8-drakta som Tarasiewicz hadde båret fra start i Hellas. Selv om jeg altså ikke helt får det visuelle til å matche 100 %, så mener jeg det er Buncol som assisterte Boniek for det matchvinnende målet, men jeg er mer enn lydhør for alternativer.

I går foretok jeg søk i polske fjernsynsarkiver etter flere bilder fra dette oppgjøret, men uten hell. I stedet dumpet jeg over samtlige 90 minutter fra det som i mai '90 skulle være både dansker og polakkers siste test før VM-alvoret tok til når de møttes i 'Parken. Det ligger et sammendrag fra den vennskapsmatchen ute på Youtube, men polsk TV har altså samfulle 90. Kan hende gjelder det samme DR for alt jeg vet (har ikke sjekket).

Tabell:
1. Polen 5 3 1 1 10-6 7
2. Belgia 5 3 1 1 7-3 7
3. Albania 5 1 1 3 5-8 3
4. Hellas 5 1 1 3 4-9 3

Neste kamp: 11.september - Polen-Belgia. Som vi ser vil den være direkte avgjørende for sluttstillingen og den ene direktebilletten til VM i Mexico. Senere vil også albanere og grekere møtes i et oppgjør som avgjør hvilket lag som greier å unngå sisteplassen.

2098 - her har Boniek nettopp plassert ballen inne ved stolperota og overlistet Musta, og vi ser den polske kapteinen ile av sted i høyre billedkant. Straks mottar han gratulasjoner fra assistmakeren i trøye nummer 8. De to andre polakkene vi ser her er venstreback Ostrowski og spiss Smolarek

Ps. Assistentmakeren har jeg fått bekreftet som Jan Urban, så Buncol-hypotesen min kan forkastes. Da kan vi nok også slutte at Buncols foretrukne nummer var 7 (som Urban hadde hatt i Aten, mens Buncol der hadde båret #10 som offensiv playmaker og med Dziekanowski på benken fra start), som jeg sterkt tipper han benyttet her.

malvolio skrev:

For nå å foregripe begivenhetenes gang litt, skulle det vise seg at Żmuda i praksis nå forsvinner ut av det polske landslaget, eller i hvert fall av startoppstillingen.

Klikk for å utvide...

En æra nærmer seg ubønnhørlig slutten. Vi har vært heldige som har fått ta i den store Władysław Żmuda i denne tråden, selv om det han har vist kanskje har avdekket at han ikke lenger holder nivået fra glansdagene. Han har ikke utmerket seg i noen forstand, men har vært på det jevne. Da er det kanskje greit å la yngre og mer framtidsrettede krefter slippe til. Piechniczek har altså falt ned på Kazimierz Przybyś (25 år nå på tampen av VM-kvaliken) som erstatteren hans, men hvorvidt det er en løsning treneren ser for seg på permanent basis gjenstår å se. Przybyś har åpenbart ikke den autoriteten forgjengeren hadde, men for en spiller som er helt ny i et landslagsmiljø er dét naturligvis heller ikke å forvente. Om han imidlertid vil greie å vokse inn i den rollen og på sikt ta den like naturlig og med den ro og eleganse Żmuda tolket oppgavene sine med? Det spørs. Sistnevnte var en ekstraordinær spiller. Przybyś har mye å lære før han kommer i nærheten, selv om han defensivt virker å holde et anstendig nivå. Det vi har sett av ham til nå forteller om en libero som kun tenker forsvarsplikter. Jeg vil tro at han får drahjelp av makkeren Wójcicki, som har vært noe av en gigant sentralt i det polske forsvaret i dette kvalifiseringsspillet, og som sin lange, hengslete kropp til tross faktisk våger å holde i ballen de (riktignok få) gangene han er med i offensiv sone (helst i forbindelse med dødball).

Legenden Żmuda fortjener en hyllest eller to. Det er med tunge hjerter vi erkjenner at vi er nødt til å gi slipp.

mikemodano skrev:

Neste kamp: 11.september - Polen-Belgia. Som vi ser vil den være direkte avgjørende for sluttstillingen og den ene direktebilletten til VM i Mexico.

Klikk for å utvide...

Det har vært få bidrag fra meg de siste dagene, men jeg skal få kjørt i gang en preview på POL-BEL i løpet av kvelden.