- 12 Jul 2023
- 5.704
Da er det bare 5 dager unna årets første Grand Tour. Og vi må vel nesten ha en tråd for dette, siden det tross alt er en Grand Tour. Giroen er jo mitt personlige favorittritt, men akkurat i år kjenner jeg at forhåpningene ikke er de helt store. Løypeprofilen er nokså kjedelig, slik den egentlig har vært mye av de siste årene, og ikke minst sammenlignet med tidligere versjoner. Det virker som at RCS har gått for en strategi som skal skape små tidsdifferanser og derfor vil utelate de virkelig store etappene med bakker som Mortirolo, Finestre, Stelvio, osv., plassert på en slik måte at det sprenger feltet i fillebiter langt fra mål. I tillegg er jo ikke feltet det helt store, selv om man har noen interessante aspekter. Mer om det under.
Først noen interessante linker:
Offisiell hjemmeside
Procyclingstats sin side om rittet.
Cyclingnews sin side om rittet.
Rytterne:
Den virkelig store beholdningen i dettet rittet er jo Tadej Pogacar. Jeg er usikker på om at jeg har sett større favoritt i en Grand Tour i de 25 årene jeg har fulgt sykkel, selv ikke i Lance Armstrong-perioden i Tour de France. Favorittstemplet forsterkes ytterligere av at han er den eneste av de "fire store" GT-rytterne som er på plass, og enda mer utrolig at omtrent ingen av de som normalt sett kan regnes som de nest beste heller er på plass. Muligens er Pog eneste blant de 10-12 presumptivt beste GT-rytterne på startlista.
Den nest største favoritten er nok australske Ben O'Connor. 4.plass i Touren fra 2021, og har noen relativt solide prestasjoner gjennom denne våren blant annet i TA og Tour of the Alps. Videre har vi vår egen Tobias Foss som også virker å være i bedre form enn siden 9.plassen sammenlagt i 2021 (bortsett fra VM-seieren på tempo). Foss viste også ganske god for i Tour of the Alps før han sprakk helt på den tøffeste fjelletappen. Spørsmålet er om han kan holde hele veien her. Det kommer iallfall to veldig tøffe fjelletapper den siste uken som kan bli for mye for ham. I tillegg sykler Foss på lag med to andre sterke sammenlagtryttere i Geraint Thomas og Thymen Arensman. Jeg vil nesten anta at en av disse er tiltenkt en kapteinsrolle.
Den mest interessante GT-rytteren utenom disse er kanskje det belgiske stortalentet Cian Uijtebroeks. Enda en av disse nye generasjonen GT-ryttere som presterer top notch allerede i en alder av rundt 20 med 8.plass i fjorårets Vuelta. Siden den gang har han byttet lag da Roglic tok turne til Bora, mens Cian dro motsatt vei til Jumbo. Han kan fort være en klar pallkandidat i årets ritt. Bortsett fra disse er GC-feltet av rimelig blandet kvalitet. Veteranene Romain Bardet, Nairo Quintana og Damiano Caruso er alle på startlisten og er nok kanskje pallkandidater og iallfall topp 5-kandidater. I tillegg kan vi ta med briten Hugh Carthy og irske Eddie Dunbar. Samt også en av de større italienske prospektene på flere år, katteskyteren Antonio Tiberi. Med disse skal vi nok ha dekket de fleste av de navnene som kan hevde seg sammenlagt i årets ritt.
Utover sammenlagtrytterne er det faktisk noen interessante navn. Den mest interessante i form av Wout van Aert mangler dessverre. Men noen andre er også på plass. Sannsynligvis 4 av verdens 5-6 beste sprintere i form av Jonathan Milan og Olav Kooij, Tim Merlier og Fabio Jakobsen. Det bør derfor bli noen temmelig interessante dueller i massespurtene. Videre har vi supertemporytter Fabio Ganna på plass. Det skal bli svært interessant å se om han prøver noe utenom tempoetappene. Og når det gjelder bruddetapper kan vi nevne typer som Biriam Girmay, Andrea Bagioli og Christophe Laporte. Særlig på de småkuperte etappene vil nok disse bemerke seg.
Løypa:
Jeg har i innledningen grunngitt hvorfor jeg ikke er spesielt fornøyd med løypa. Særskilt er det ingen bruk av de mange flotte komboene av klatringer som finnes i Italia, og egentlig ikke har sin like verken i Frankrike eller Spania. At komboen Finestre-Sestriere eller Mortirolo-Aprica har vært brukt siden 2015 er jo egentlig en skam. I tillegg har jo Italia en nesten ubegrenset mulighet av småkuperte etapper med korte bratte bakker eller medium fjelletapper. Disse utnyttes også i svært liten grad.
Men det betyr jo ikke at det ikke bra elementer. Vi har jo en åpning som medfører at Pog fort kan være i ledelsen fra start til slutt. 1.etappe går i fjellene rundt Torino med en avslutning som ikke er ulik Il Lombardia. Holdes feltet noenlunde samlet skal man ikke se bort i fra at Pog dunker til og vinner allerede første etapper. Deretter avsluttes andre etappe oppe ved basilikaen ved Oropa, en nesten 12 km lang motbakkeavslutning. Så er det noen lettere etapper før 6.etappe går delvis gjennom gruspartiene i Toscana. Men den er kanskje ikke tøff nok til å skille noe særlig slik som f.eks den legendariske etappen til Montalcino i 2010. Deretter følger en 40 km lang tempoetappe på etappe 7 før det er en skikkelig motbakkeavslutning igjen på 8.etappe, nesten 15 km a 7 % til Prati di Tivo.
Etter hviledagen er det en ny motbakkeavslutning til Bocca della Selva, ikke den aller tøffeste, og differansene trenger derfor ikke å bli så store. På 12.etappe er det en relativt interessant bakkeetappe og på 14.etappe er den ny tempo, denne gang ca. 31 km lang. Så kommer siste etappe før andre hviledag, og det er kanskje kongeetappen. En 222 km lang fjelletappe over blant annet Mortirolo (feil vei), Passo di Foscagno før de avslutter på en skistasjon over Livigno, på hele 2382 meter. Her kan man knekke dersom man ikke tåler høyde godt nok.
Etter siste hviledag går de nesten rett inn i Stelvio, men dessverre altfor langt fra mål. Deretter er det en laaaaaaaang flat strekning før de avslutter med en stigning til opp og litt over Val Gardena med en siste knekker på 2 km og 11,8 %. Deretter en ny hard fjelletappe som avsluttes med to ganger opp Passo del Brocon, rundt 12,5 km a 6,5 %. Så en lettere etappe før en medium fjelletappe til Sappada. Denne er dessverre ikke like godt designet som den Simon Yates vant for noen år siden, og vil nok bli en perfekt bruddetappe. Så kommer siste avgjørende etappe med to ganger opp en av de brattere veiene til Monte Grappa, 14 km a 8 %, før de stuper ned mot avslutningen i Bassano del Grappa.
1.etappe: Venaria Reale - Torino, 136 km
2.etappe: San Fransisco al Campo - Santuario di Oropa, 161 km
3.etappe: Novara - Fossano, 166 km
4.etappe: Acqui Terme - Andora, 190 km
5.etappe: Genova - Lucca, 178 km
6.etappe: Viaregio - Rapolano Terme, 180 km
7.etappe: Foligno - Perugia, 41 km tempo
8.etappe: Spoleto - Prati di Tivo, 152 km
9.etappe: Avezzano - Napoli, 214 km
10.etappe: Pompei - Bocca della Selva, 142 km
11.etappe: Foiano di Val Fortore - Francavilla al Mare, 207 km
12.etappe: Martinsicuro - Fano, 193 km
13.etappe: Riccone - Cento, 179 km
14.etappe: Castiglione delle Stiviere - Desenzano del Garda, 30 km tempo
15.etappe: Manerba del Garda - Livigno (Mottolino), 222 km
16.etappe: Livigno - Santa Cristina Val Gardena (Monte Pana), 202 km
17.etappe: Selva di Val Gardena - Passo Brocon, 159 km
18.etappe: Fiera di Primiero - Padova, 178 km
19.etappe: Mortegliano - Sappada, 157 km
20.etappe: Alpago - Bassano del Grappa, 184 km
21.etappe: Roma - Roma, 125 km
Først noen interessante linker:
Offisiell hjemmeside
Procyclingstats sin side om rittet.
Cyclingnews sin side om rittet.
Rytterne:
Den virkelig store beholdningen i dettet rittet er jo Tadej Pogacar. Jeg er usikker på om at jeg har sett større favoritt i en Grand Tour i de 25 årene jeg har fulgt sykkel, selv ikke i Lance Armstrong-perioden i Tour de France. Favorittstemplet forsterkes ytterligere av at han er den eneste av de "fire store" GT-rytterne som er på plass, og enda mer utrolig at omtrent ingen av de som normalt sett kan regnes som de nest beste heller er på plass. Muligens er Pog eneste blant de 10-12 presumptivt beste GT-rytterne på startlista.
Den nest største favoritten er nok australske Ben O'Connor. 4.plass i Touren fra 2021, og har noen relativt solide prestasjoner gjennom denne våren blant annet i TA og Tour of the Alps. Videre har vi vår egen Tobias Foss som også virker å være i bedre form enn siden 9.plassen sammenlagt i 2021 (bortsett fra VM-seieren på tempo). Foss viste også ganske god for i Tour of the Alps før han sprakk helt på den tøffeste fjelletappen. Spørsmålet er om han kan holde hele veien her. Det kommer iallfall to veldig tøffe fjelletapper den siste uken som kan bli for mye for ham. I tillegg sykler Foss på lag med to andre sterke sammenlagtryttere i Geraint Thomas og Thymen Arensman. Jeg vil nesten anta at en av disse er tiltenkt en kapteinsrolle.
Den mest interessante GT-rytteren utenom disse er kanskje det belgiske stortalentet Cian Uijtebroeks. Enda en av disse nye generasjonen GT-ryttere som presterer top notch allerede i en alder av rundt 20 med 8.plass i fjorårets Vuelta. Siden den gang har han byttet lag da Roglic tok turne til Bora, mens Cian dro motsatt vei til Jumbo. Han kan fort være en klar pallkandidat i årets ritt. Bortsett fra disse er GC-feltet av rimelig blandet kvalitet. Veteranene Romain Bardet, Nairo Quintana og Damiano Caruso er alle på startlisten og er nok kanskje pallkandidater og iallfall topp 5-kandidater. I tillegg kan vi ta med briten Hugh Carthy og irske Eddie Dunbar. Samt også en av de større italienske prospektene på flere år, katteskyteren Antonio Tiberi. Med disse skal vi nok ha dekket de fleste av de navnene som kan hevde seg sammenlagt i årets ritt.
Utover sammenlagtrytterne er det faktisk noen interessante navn. Den mest interessante i form av Wout van Aert mangler dessverre. Men noen andre er også på plass. Sannsynligvis 4 av verdens 5-6 beste sprintere i form av Jonathan Milan og Olav Kooij, Tim Merlier og Fabio Jakobsen. Det bør derfor bli noen temmelig interessante dueller i massespurtene. Videre har vi supertemporytter Fabio Ganna på plass. Det skal bli svært interessant å se om han prøver noe utenom tempoetappene. Og når det gjelder bruddetapper kan vi nevne typer som Biriam Girmay, Andrea Bagioli og Christophe Laporte. Særlig på de småkuperte etappene vil nok disse bemerke seg.
Løypa:
Jeg har i innledningen grunngitt hvorfor jeg ikke er spesielt fornøyd med løypa. Særskilt er det ingen bruk av de mange flotte komboene av klatringer som finnes i Italia, og egentlig ikke har sin like verken i Frankrike eller Spania. At komboen Finestre-Sestriere eller Mortirolo-Aprica har vært brukt siden 2015 er jo egentlig en skam. I tillegg har jo Italia en nesten ubegrenset mulighet av småkuperte etapper med korte bratte bakker eller medium fjelletapper. Disse utnyttes også i svært liten grad.
Men det betyr jo ikke at det ikke bra elementer. Vi har jo en åpning som medfører at Pog fort kan være i ledelsen fra start til slutt. 1.etappe går i fjellene rundt Torino med en avslutning som ikke er ulik Il Lombardia. Holdes feltet noenlunde samlet skal man ikke se bort i fra at Pog dunker til og vinner allerede første etapper. Deretter avsluttes andre etappe oppe ved basilikaen ved Oropa, en nesten 12 km lang motbakkeavslutning. Så er det noen lettere etapper før 6.etappe går delvis gjennom gruspartiene i Toscana. Men den er kanskje ikke tøff nok til å skille noe særlig slik som f.eks den legendariske etappen til Montalcino i 2010. Deretter følger en 40 km lang tempoetappe på etappe 7 før det er en skikkelig motbakkeavslutning igjen på 8.etappe, nesten 15 km a 7 % til Prati di Tivo.
Etter hviledagen er det en ny motbakkeavslutning til Bocca della Selva, ikke den aller tøffeste, og differansene trenger derfor ikke å bli så store. På 12.etappe er det en relativt interessant bakkeetappe og på 14.etappe er den ny tempo, denne gang ca. 31 km lang. Så kommer siste etappe før andre hviledag, og det er kanskje kongeetappen. En 222 km lang fjelletappe over blant annet Mortirolo (feil vei), Passo di Foscagno før de avslutter på en skistasjon over Livigno, på hele 2382 meter. Her kan man knekke dersom man ikke tåler høyde godt nok.
Etter siste hviledag går de nesten rett inn i Stelvio, men dessverre altfor langt fra mål. Deretter er det en laaaaaaaang flat strekning før de avslutter med en stigning til opp og litt over Val Gardena med en siste knekker på 2 km og 11,8 %. Deretter en ny hard fjelletappe som avsluttes med to ganger opp Passo del Brocon, rundt 12,5 km a 6,5 %. Så en lettere etappe før en medium fjelletappe til Sappada. Denne er dessverre ikke like godt designet som den Simon Yates vant for noen år siden, og vil nok bli en perfekt bruddetappe. Så kommer siste avgjørende etappe med to ganger opp en av de brattere veiene til Monte Grappa, 14 km a 8 %, før de stuper ned mot avslutningen i Bassano del Grappa.
1.etappe: Venaria Reale - Torino, 136 km
2.etappe: San Fransisco al Campo - Santuario di Oropa, 161 km
3.etappe: Novara - Fossano, 166 km
4.etappe: Acqui Terme - Andora, 190 km
5.etappe: Genova - Lucca, 178 km
6.etappe: Viaregio - Rapolano Terme, 180 km
7.etappe: Foligno - Perugia, 41 km tempo
8.etappe: Spoleto - Prati di Tivo, 152 km
9.etappe: Avezzano - Napoli, 214 km
10.etappe: Pompei - Bocca della Selva, 142 km
11.etappe: Foiano di Val Fortore - Francavilla al Mare, 207 km
12.etappe: Martinsicuro - Fano, 193 km
13.etappe: Riccone - Cento, 179 km
14.etappe: Castiglione delle Stiviere - Desenzano del Garda, 30 km tempo
15.etappe: Manerba del Garda - Livigno (Mottolino), 222 km
16.etappe: Livigno - Santa Cristina Val Gardena (Monte Pana), 202 km
17.etappe: Selva di Val Gardena - Passo Brocon, 159 km
18.etappe: Fiera di Primiero - Padova, 178 km
19.etappe: Mortegliano - Sappada, 157 km
20.etappe: Alpago - Bassano del Grappa, 184 km
21.etappe: Roma - Roma, 125 km